I tidligere tider hadde fergestedet Faret gjestgiveri for reisende. De kom over Geiteryggen fra Fjærekilen ved Norsjø. Vassdraget var hovedveien gjennom fylket. Veier fantes ikke, Folk rodde over vanna før de måtte gå den siste strekningen til fots. Dette var veien til byen for folk fra øvre deler av Telemark før Norsjø-Skienkanalen stod ferdig i 1861. Brygga som ligger her er ny, og fergestedet lå litt lenger vest mot Galgeholmen.
Farelva før kanalen ble bygd
Farelva og Hjellevannet ble regulert da kanalen ble bygd. Vannspeilet ble hevet ved hjelp av dammer i Skien. Slik ble elva seilbar til Skotfoss og Løveid sluser. Før kanalen ble anlagt, var elva stor med høy vannstand da det var flom vår og høst. Andre tider på året så det helt annerledes ut her. I “Lokalhistorisk reise på Telemarkskanalen” (2011) skiver Tor Kjetil Gardåsen: “Ved lav vannstand kunne en ikke ro ovenfor fossene i Skien. Prammer kunne trekkes gjennom Klosterfossen fra Bryggevannet til Hjellevannet, og en kunne gå tørrskodd over elveleiet ved Faret.”
Navnet Faret
Det er denne overfarten eller farge-strekningen som har gitt navnet til stedet Faret. De reisende ble rodd over Hjellevannet til Fartangen på Bakken eller helt inn til Dølevik innerst i Hjellen. Det er omtrent der Laugstolparken ligger nå. Fra midten av 1600-tallet var det bygd bruer over alle de fire fossene i Skien, og veien til byen gikk over Klosterøya, Smieøya og Eidet. Da var fergestedet Faret ikke viktig lenger.
