Hydrobruddet ligger på den andre siden av bilvegen når vi står på gang- og sykkelstien. Bruddet er ganske gjengrodd av løvtrær, men vi kan se lyse partier i fjellveggen. De lyse partiene er søvitt. Deler av det gamle steinbruddet er i ferd med å fylles igjen. En annen del av bruddet er sikret med et gjerde. Fjellskråningen bak gjerdet er rasfarlig. Helt fra middelalderen og til våre dager har dette steinbruddet vært i drift i ulike perioder.
Middelalderkirker
På 1100-tallet ble det tatt ut kalkstein (søvitt) her ved Norsjø. Kalksteinen ble brukt i kirkebygg langs Norsjø. Romnes kirke, Holla kirke (nå kirkeruin) og Nes kyrkje i Sauherad har prydstein av søvitt. Kalksteinen var myk og kunne formes til utsmykninger i kirkene. Om det var fra Hydrobruddet eller fra et av de andre stedene i Fensfeltet der søvitten lå åpent i dagen, vet vi ikke.
PYNT: Denne utsmykningen finnes ved en inngang i Holla kirke, kirkeruinen på Hollahaugen.
Ulefos Jernværk
I 1657 ble Holden Jernverk, seinere Ulefos Jernværk, grunnlagt. Kalkstein fra Søve ble brukt til å binde slagget, avfallet som ble dannet da de produserte jern.
Ulefos Hovedgaard
Denne slaggsteinen ble brukt til byggestein. Ulefos Hovedgaard er for eksempel murt opp av slaggstein fra jernverket.
Norsk Hydro
Norsk Hydro startet prøveproduksjon av kunstgjødsel på Notodden tidlig på 1900–tallet. De undersøkte om kalksteinen i Fensfeltet kunne brukes i produksjonen, men bedriften valgte kalkstein fra Kjørholt i Porsgrunn i stedet. Under andre verdenskrig var det knapt med råvarer, og Norsk Hydro undersøkte igjen om kalkstein fra Fen kunne brukes i framstilling av kunstgjødsel. Det ble med undersøkelsene denne gangen også.
Tyske undersøkelser under andre verdenskrig
Malm som inneholder grunnstoffet niob finnes i bergarten søvitt. Søvitt er en av karbonatittbergartene i denne delen av Fensfeltet. Under annen verdenskrig undersøkte tyskerne niobforekomstene i området. Grunnstoffet kunne blandes i stål som blant annet kunne brukes til rakettmotorer. Da tålte stålet tålte temperatur. Tyskerne kom aldri i gang med gruvedrift.
Gruvedrift i 1950 og -60-åra
AS Norsk Bergverk, Søve gruver startet gruvedrift etter niob i 1953. Selskapet skulle levere niobkonsentrater til USA. I starten ble råmalmen hentet fra Cappelengangen og tatt ut i Cappelenbruddet.
1980-tallet
Seinere, tidlig på 1980-tallet, er det tatt ut stein til blant annet veiarbeid i steinbruddet. Etter det igjen har Tveito Maskin AS tatt ut stein herfra, og noen kaller derfor dette steinbruddet for Tveitobruddet.
