Smieøya - Rapport - Skiensvassdraget og Telemarkskanalen

Å skaffe seg oversikt over hva som finnes av materiell fra kanalen, hele vassdraget, industri og fløtning, er trolig den vanskeligste jobben vi har hatt i kanalsammenheng. Det skyldes nok at det rett og slett ikke er særlig mange konkrete gjenstander som er bevart.

Fløtningens siste direktør Terje Sjøvaag sa at «det er ikke så mye igjen etter oss. Det vi jobbet med, var enten for stort til oppbevaring eller så var det forbruksmateriell.» Den vurderingen gjelder sikkert mer enn fløtningsvirksomheten. Kanalen er i seg selv et museum. Det gjelder i størst grad Bandakkanalen. Men også i Norsjø-Skienkanalen er det lett å finne detaljer som er fra 1861, selv om de to sluseanleggene er bygget om flere ganger.

Spørsmål, kommentarer eller andre henvendelser: Ole Bjørn Ulsnæs, tlf.: 909 13 990 eller obu@skribenten.no

Arbeidet har bestått av følgende oppgaver:

Finne fram og gjøre tilgjengelig bilder i digital form, som er interessante for gjester som ikke har noe forhold til kanalen fra før – i oppløsning som gjør det egnet for veggbilder. Det kan være historiske bilder, bilder av kanaldetaljer, ruteplakater osv.
Finne fram eller komme med forslag til gjenstander, gjerder, luker, fløtningsverktøy osv. som kan være aktuelle i interiør og eksteriør på PM5 og andre bygg som vil komme på Smieøya. Dette kan både være historiske gjenstander og kopier som kan lages.
Finne frem og beskrive historiske lamper og belysning, bygningsdetaljer og annet som kan bidra til å formidle historien til Telemarkskanalen og Smieøya.

Tidslinje over aktivitet på Smieøya:

Fra 1100-tallet til reformasjonen: Klosteret på Gimsøy eide lille og store «Smieø» (Opprinnelig var øya delt i to).
Laksefiske drevet på øya fra gammelt av.
1600-tallet – Det lå ei smie på øya, og det ble brutt ut kalk til et kalkbrenneri, som lå på Klosterøya.
1700-tallet – Det var 4 sager på Smieøya.
1796 – Jegerkorpsets kart der Smieøya er inntegnet med småhusbebyggelse
1846 – Peder Pavels Hielm døde. Han bodde på øya, som var byens utkant. PPH var prokurator og en anerkjent poet. Han var morfar til Laura Thorbjørnsen, kona til Axel Borchgrevink.
1854 – Brann i Skien. Alle husa på begge sider av veien over Smieøya brant opp. Huseierne her fikk utbetalt forsikringssummen for de nedbrente husa uten forpliktelse til å bygge dem opp igjen. Betingelsen var at tomtene ble avgitt til kanalselskapet. Sluseanlegget ble bestemt bygd i Langefoss. Med dette ble Smieøya et knutepunkt for kanaltrafikken fram til Hjellebrygga stod ferdig ca. 50 år seinere.
1854 – Senhøstes var arbeidet med å bygge Skien sluse i gang.
1860 – Om sommeren ble Skien sluse tatt midlertidig i bruk.
1860 – Den første brua over den nye kanalen ble ført opp like ved øverste sluseport og var bygd i tre.
1861 – 1. mai ble Norsjø-Skienkanalen offisielt åpnet.
1865 – Løpet mellom den store og den lille «Smieø» ble fylt igjen, og det ble planert og laget brygge på nordsiden av øya. Det ble også bygd ekspedisjonshus og varehall på brygga.
1866 – To skipsbyggerier ble opprettet på Smieøya. Axel Borchgrevink var involvert i det ene: «Skien Skibsbyggeriforening». Begge skipsbyggeriene ble avviklet etter få år.
1872 – Ulrik Sinding hadde kjøpt tomtene der de to skipsbyggeriene lå. Nå etablerte han «Skien’s Træsliperi».
1873 – Sinding solgte «Skien’s Træsliperi» til engelskmannen Benjamin Sewell, som etablerte Union Co.
1870 – Kanalen trengte lokaler. Det blir bestemt at det skal bygges en kombinert bestyrerbolig og kontor. Dette stod ferdig i 1871.
1871 – Laura og Axel Borchgrevink bosetter seg på Smieøya i driftsbestyrerboligen
1881 – Det brant i Union Co.s fabrikkbygninger. Kanalens bestyrerbolig brant også. Tomta der boligen lå, ble overdratt til Union ved makeskifte, og kanalen overtok bygningene på nordsiden av gata over Smieøya. Ett av husa ble bygd om til bestyrerbolig og kontor. Det lå omtrent der Fløtermonumentet ligger nå. De andre husa ble innredet til slusemester- og slusevokterboliger.
1892 – Bryggekapasiteten måtte økes. Det ble anlagt en 10 m lang flytebrygge på vestsiden av Smieøya. Den hvilte på tomme petroleumsfat og ei tretrapp førte opp til veien.
1915 – Den ytterste delen av Smieøya (mot nord) ble sprengt vekk. Avkortningen av brygga skulle gjøre slusebassenget mot Hjellevannet romsligere. Det ble også bygd et nytt bryggeanlegg på vestsiden av øya.
1917 – Trebjelkene i kanalbrua ble erstattet med jernbjelker.
1922 – Det ble klart at den gamle brua ble for spinkel, og at det var behov for en ny kanalbru. Den gamle brua ble for spinkel og smal for biltrafikken som stadig økte.
1939 – Ei ny klaffebru over Skien sluse stod ferdig. Den var bygd i stål og var mekanisk drevet.
1979 – Tirsdag 25. september kjører en personbil lasta med mer enn 100 kg dynamitt, fenghetter og lunter inn mot Skien sentrum. Det smeller like ved kanalbrua. Sjåføren ble drept. Kanalens hus ble sterkt skadet.
1980 – Dagens kanalbru stod ferdig. Det er ei klaffebru med betongdekke og er drevet hydraulisk.
1982 – Kanalens hus, som ble skadet i en sprengningsulykke, ble revet.
PM5 er kortet av, trolig for å gi plass til veg.
Fløtermonumentet: https://digitaltmuseum.no/021047968752/gjennom-foss

Tema: Kanalen:

I utgangspunktet er det Norsjø-Skienkanalen som har interesse, men vi kan/må hente fra Bandakkanalen for å finne noe som kan brukes siden det er klare fellestrekk mellom kanalene. Det er vanskelig å finne fysiske minner fra kanalen. Slusene ligger der, og er sine egne minner.

En kuriositet er at sveiveinnreningen som står i Hogga sluser er hentet fra Skien sluse. Vi vet ikke når, men det kan ha skjedd i forbindelse med elektrifiseringen av slusene i Skien. Det skjedde tidlig på 1900-tallet.

Tema Fløting:

Terje Sjøvaag forteller at det ikke er sendt gjenstander fra Fløtningen til Skogbruksmuseet. Dit ble det bare sendt protokoller.

Fløtningen har etterlatt seg en fin samling fotos. Den er overlatt Telemark Museum, som også fikk midler til katalogisering. Noe av samlingen er publisert i Digitalt Museum, men vi er usikre på om alt av bilder er offentliggjort.

Det er ikke mange fysiske gjenstander etter Fløtningens virksomhet. De fleste tingene de har brukt, har enten vært for store til å ta vare på eller det har vært forbruksmateriell. Det eneste konkrete fløtningsredskapet vi kjenner og som er lite og stedstypisk, er fløterhaka. Den smidde ståltuppen er unik for hvert vassdrag i landet. Det vil si at den fløterhaka som er brukt i vårt vassdrag bare finnes her, og kan være et av få unike minner.

Noen av røttrane i byen er tatt vare på, og utenfor Bakkestranda er de en del av Morild-prosjektet. Røttrane stod i hele vassdraget og var viktige for fløtingen.

Rundt om i hele fylket står dammer og noen andre fløtningsinnretninger. Det finnes gamle bilder av noen av dammene. Vi har fått en registreringsrapport med bilder og omtaler fra Terje Sjøvaag. Rapporten er samlet i 3 deler.

Registrering av enedommer i Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening.

Forslag til prioritering av tiltak ved riving, avhending eller bevaring.

Tema Båtene:

Det finnes mye informasjon om båtene i bøker, maritime oversikter og i form av bilder. Boka «Rutebåtene på Telemarkskanalene» gir en god oversikt over rutetrafikken, men det er ikke utgitt en samlet oversikt over slepebåter, lastebåter eller annen nyttetrafikk. Vi har en rimelig god oversikt, men informasjonen er ikke systematisert eller samlet i noen form.

Bildetilfanget er godt, men det er passasjerbåtene som dominerer i de systematiserte fotosamlingene. Bilder av «Hverdagsbåtene» finnes mest i private samlinger.

Medie Bilder:

Vi har rimelig god oversikt over eldre bilder og noen kart, men det blir stadig skannet inn nytt materiale. Vi har listet opp en del søk i Digitalt museum og Nasjonalbiblioteket, som har de største samlingene etter de store fotografene som reiste rundt i Norge fra siste halvdel av 1800-tallet og framover. I de siste årene har disse samlingene blitt tilgjengelig for alle. Noen steder må man betale for å få ut en original, men bruken er gratis fordi fotografene har vært døde lenge nok til at bildene har «falt i det fri».

I tillegg er det noen private samlinger som kan være aktuelle. Vi har laget en bildekarusell med eksempler fra Unions samling og vår egen fotosamling. Det kan ikke bli komplett her, men viser noe av de bildene vi mener kan være høydepunkter i de to samlingene.

Digitale offentlige samlinger

Fotograf Ander Beer Wilse dokumenterer norsk landskap, folkeliv og næringsliv i åra 1900 til 1949. Bildene hans har nå «falt i det fri», og er dermed tilgjengelig for alle.

Fotograf Knud Knudsen (1832 – 1915) regnes som en av Norges betydeligste landskapsfotografer på 1800-tallet. Knudsen var den første som fotograferte hele Norge systematisk. Det er ikke mange bilder fra Skien, men han har tatt noen av de første og mest kjente bildene av Skien sluse og Smieøya.

Svensken Axel Lindahl har tatt flere kjente bilder fra Telemark og Skien. Fra 1877 og framover reiste han i Norge for å fotografere.

Lindahl i Digitalt Museum – søkeord Skien (gir også treff på bilder av andre fotografer, men det er flere gode bilder av Smieøya)

Linker til kanalbilder i digitale samlinger:

Private samlinger

Unions arkiv

Odd Grønli (aktiv i Skotfoss historielag) samlet bildematerialet i forbindelse med nedleggingen av Norske Skog Union. Han skriver dette om arbeidet: Alle bildene i Unions arkiv ble sendt til Riksarkivet, men jeg skannet alle, så de har jeg. Bilder det var to eller flere av fikk museet. En del digitale bilder fikk de også. Jeg har ingen bilder av PM5 fra innsiden. Det har kanskje museet. Fra utsiden av Smieøya har jeg flere. Jeg har kopier av disse bildene.

Eget arkiv

Vi har samlet kanalbilder i snart 20 år og har rimelig god oversikt over hva som finnes. Her er et utvalg av bilder fra Smieøya:

Medie Samlinger:

I Kanalutstillingen på Ulefoss står interiøret fra det gamle Kanalkontoret i Skien med skrivebord, stol, skap og andre interiørdetaljer.
Det er også utstilt noen modeller over sluser, dammer og annet. Utstillingen har noen redskaper fra byggingen av Bandak-Norsjøkanalen og en liten utstilling om fløting. Her henger også gallionsfiguren fra St. Olaf – hjulbåten som gikk på Vestvannene før kanaliseringen.

Bilder fra utstillingen på Ulefoss:

Telemark museum har lite kanalstoff, utover bilder som er publisert i Digitalt Museum. Det vil si: Ifølge Tor Kjetil Gardåsen ligger det et par kanalrelaterte gjenstander på loftet i et av museumsbyggene. Det er noen lamper han har «stukket unna» for at de ikke skulle bli kastet. Det sies at museet har en stor fotosamling som ikke er digitalisert, men bildene er ikke tilgjengelig for publikum eller kanalentusiaster. Vi kan heller ikke si sikkert om det er kanalbilder i samlingen, men det ville være merkelig om ikke det er det. Telemark Museum har katalogisert et utvalg av gjenstandene som kanalen selv oppbevarer. Registreringen skal ikke være komplett siden det ikke var midler til å fullføre arbeidet. Link til katalogen.

Skiens byarkiv er sendt til Statsarkivet i Kongsberg. Om det finnes stoff om kanalen eller Smieøya er for tiden umulig å si. Hele arkivet er muggent og dårlig, og i praksis helt utilgjengelig før muggproblematikken er løst

Vest-Telemark Museum har katalogisert materiale som er kjøpt fra Einar Strand, som var den som la ned Skien Telemarkens Dampskipsselskap. Nonen gjenstander er fra kontoret, og nonen er knyttet til båtene. I sommersesongen har VTM stilt ut gjenstander fra samlingen på brygga i Dalen. Bildene under er fra 2021-sesongen. Museet har også laget en registreringsrapport. Rapporten foreligger i en pdf.

Statsarkivet i Kongsberg oppbevarer kanalenes arkiver. De er veldig godt katalogisert, men det er tidkrevende å lete fordi samlingen er omfattende. Selv en nøyaktig katalogisering forteller lite om hva som finnes i de mange mappene. Vi besøkte arkivet for å lete spesifikt på Smieøya og etableringen av Skien sluse. Vi jobbet oss gjennom mappene fra Skien sluse fra perioden rundt byggingen og de første driftsårene. Noe fant vi, men ikke spesielt spennende ting. Det kan selvfølgelig være at det finnes «gull» i arkivet, men det er svært tidkrevende å lete. Det er få gjenstander på Kongsberg. Her er det regnskapsprotokoller, brevkorrespondanse, anbudspapirer osv. I noen pakker er det også bilder, men det er ikke spesifisert, så det er tilfeldig hva en finner.

Medie Kart:

Det finnes noen avfotograferte kart i Statsarkivet.

Katalog over gamle Skiens-kart
Dynamisk oversikt over historiske kart i Skien – Detter er en tungvinn løsning å bruke, men den er detaljert.
Trinn 1: Åpne menyen for Tegnforklaring.
Trinn 2: Åpne undermenyen for historiske kart.
Trinn 3: Klikk i boksen for Lenker til Historiske kart i Skien.Da kommer det mange røde prikker opp. Det er linker til historiske kart som kan lastes ned. Dessverre er mange kart ikke skannet, men det er et håp om at antallet oppdateres etter hvert.
Kartverket – Her kan det legges inn ulike søkekriterier

Medie Gjenstander:

Kanalen har selv noen gjenstander. På lageret i Lunde ligger det maler til noen utsmykningsdetaljer på kanalhusene, redskaper og andre gjenstander. På Løveid og i Vrangfoss henger det taljer som er brukt til å løfte sluseporter under vedlikeholdsarbeid. Kanalens smie i Vrangfoss er intakt og viser i grove trekk hvordan alle smiene i kanalsystemet kan ha sett ut.

Til slutt

Det eneste dokumentet vi har funnet med klare, stiliserte symboler fra kanalen, er tømmerfløtingens merkekart. Hver tømmerkjøper hadde ett eller flere symboler som ble hugget inn i stokkene med spesielle økser. Merkene ble brukt under sorteringen slik at hver kjøper fikk sitt tømmer.

Kanalen hadde sitt eget symbol, et slusekammer:

Hele merkekartet:

Smieøya – Rapport