Da gangstien fra Øra ut til Cappelenbruddet ble laget, ble brua over Søvebekken bygd. Her ved brua heter bekken Søvebekken, men den skifter navn der den renner gjennom Fensfeltet. Navnet endrer seg etter gårdene den renner forbi. Bekken er tegnet inn i et kart som viser omriss av Fen-vulkanen. Den har utløpet sitt Damtjønn/Håtveittjønn og renner ut i Norsjø.
- Øverst oppe ved Damtjønn (Damtjern) og Håtveittjønn heter den Vipetobekken etter gårdene på Vipeto.
- Lenger nede skifter bekken navn til Nigardsbekken etter gårdsnavnet Nigard.
- Et stykke lenger nede heter den Tuftebekken etter Tuftegårdene.
- Ved området som heter Vesthagen, heter den Vesthagbekken. Dette var en gang havnehagen vest for Søve.
- Den nederste delen heter Søvebekken.
Bekken var et grenseskille mellom Søve gård og det som var prestegården i Holla. I 1764 ble det bestemt at området mellom Søvebekken og Tvarabekken, som ligger på Lanna, skulle være Ulefos Jærnverks grunn.
Geologen Waldemar Brøgger brukte noen av gårdsnavna i det samme kartet da han ga navn til ulike mineraler han fant i Fensfeltet, slike som søvitt, melteigitt og vipetoitt. Søvitt er oppkalt etter gården Søve, melteigitt er oppkalt etter gården Melteig, og vipetoitt er oppkalt etter gården Vipeto.