Alle slusevokterne i Bandak-Norsjøkanalen bodde nær sluseanlegga der de jobba. De bodde i vokterboliger, som stod ferdig i 1892 samtidig med kanalen. Slusevokterboligen i Vrangfoss var bolig for to familier. For slusepersonalet kom fri bolig og én uniform per år i tillegg til lønna. I Bandakkanalen hørte det hage og jord til tjenesteboligen.
Slusevokterboligen i Vrangfoss bestod av våningshus, uthus, materialbu og utedo. I boligen bodde det en familie i hver etasje. Materialbua er revet, men de andre husa er bevart. Uthuset er spesielt. Det ble bygd i 1905. I kledningen på en av ytterveggene er det flere merker, som kan være hogd inn med kanalens blinkeøks. Merket er formet som et lukket slusekammer. Bygningen inneholder fem «boder».
ØKSEMERKE: Hver eneste kjøper av tømmer hadde sitt eget merke, som ble hugget inn i stokkene. Fløterne brukte merkene når tømmeret ble sortert, slik at kjøperne fikk sine stokker.
Småbruk
Ved vokterboligen i Vrangfoss hadde hver av de to familiene 3/4 mål jord. Av det arealet var hagen på et kvart mål. Ved vokterboligene ble det gjerne dyrket poteter og grønnsaker, og i hagen var det vanlig å ha både epler, solbær, rips og bringebær. I låven var det plass til ei ku og en gris. Gårdsdriften var beskjeden, men de produserte mat som var et vesentlig bidrag til husholdningen. Kua kalva om høsten. Grisen ble slakta tidlig i november og gav mye og godt kjøtt. Hele familien bidro i arbeidet. Ungene kunne for eksempel luke og legge opp ved.
