Skip to content
59.20485961476644 9.606897224715212 VAREHALLER: I tillegg til passasjertrafikken, ble det fraktet varer på kanalbåtene. På Hjellebrygga er det to varehaller. Den første varehallen og ekspedisjonslokalet ble oppført i 1903, og den siste varehallen ble bygd i 1911. Først da var Hjellebrygga helt ferdig.
VAREHALLER: I tillegg til passasjertrafikken, ble det fraktet varer på kanalbåtene. På Hjellebrygga er det to varehaller. Den første varehallen og ekspedisjonslokalet ble oppført i 1903, og den siste varehallen ble bygd i 1911. Først da var Hjellebrygga helt ferdig.
NEDTAPPET: Året er 1900, og den første delen av Hjellebrygga er ferdig bygd. Hjellevannet er tappet ned sånn at arbeidere og hester kommer til for å bygge muren mot Nedre Hjellegate. Langs gata står murhusa på rad. De ble bygd etter bybrannen i Skien fire år før, i 1886. Da brant alle trehusa i Hjellen ned. PULLERT: Denne pullerten av smijern blir brukt til å feste trossa til kanalbåtene når de skal fortøye. Pullerten er fra den gang Hjellebrygga var ny, rundt 1900. En pullert er et trossefeste på et skip eller ei kai. Ei trosse er et kraftig tau eller en vaier som en fortøyer skipet med. BILLETTSALG: Den lange, lave bygningen i murstein som ligger på Hjellebrygga, er den gamle ekspedisjonsbygningen. Bygningen ble tegnet av arkitekt Haldor Børve og er fra 1903. Her har det blitt solgt billetter og betalt for frakt av varer som ble sendt med kanalbåtene. FORLENGET: I 1910 ble Hjellebrygga forlenget slik planen opprinnelig var. Fløtningens kullhus ligger i bakgrunnen til venstre. Dampbåtene ble fyrt med kull som ble lagret i kullhus flere steder i kanalen. SØYLE: De to store vareskura på Hjellebrygga er fra 1903 og 1910. De har søyler av støpejern og tak av bølgeblikk. Alle slags varer ble frakta med kanalbåtene: matvarer, bygningsvarer, industriprodukter og levende dyr. Under vareskura kunne varene stå beskyttet for været. SKISSE: Dette er arkitektens tegninger til utsmykningen av ekspedisjonsbygget. UTSMYKNING: Ekspedisjonslokalet er pyntet med figurer, klokke og kanalens emblem. NSK står for Norsjø-Skienkanalen. 1907: Passasjerbåter og en lastebåt ligger ved Hjellebrygga. Båtene er DS Inland, DS Victoria, DS Dyre Vaa og DS Lundetangen. FOTO: Wilse, Nasjonalbiblioteket TEGNING: Konstruksjonstegningen viser til og med hvordan utsmykningen skulle være. KANALDRONNINGEN: DS Victoria ble bygd i 1882 spesielt til Telemarkskanalen. Den ble bygd om fra dampbåt (DS) til motorbåt (MS) på femtitallet. Båten er oppkalt etter en svensk kronprinsesse, Victoria. Hun var gift med kronprins Gustav, tronarvingen til Sverige og Norge. PLANER: Kartet fra 1893 viser planene for byggingen av Hjellebrygga.

I sommersesongen går MS Victoria og MS Henrik Ibsen i rute på Telemarkskanalen mellom Skien og Dalen. Hjellebrygga er avgangsbrygge for kanalbåtene. For mer enn hundre år siden var det et yrende liv på denne brygga med mange båtavganger.

Bygging av Hjellebrygga

Den første delen av brygga stod ferdig i 1900. Før den tid hadde kanalbåtene avgangsbrygge på Smieøya på den andre siden av Hjellevannet. Etter noen år fikk Hjellebrygga et vareskur. Da kunne varer som skulle fraktes med båten, stables under tak, beskyttet mot vær og vind. Samtidig ble det vesle ekspedisjonsbygget i murstein bygd.

I 1911 stod hele brygga ferdig, like lang som den er i dag og med to vareskur. Da var det travel trafikk fra brygga med tusenvis av passasjerer og mange tonn varer som skulle fraktes videre oppover i kanalen hvert år.

FOLKSOMT: Ved Hjellebrygga har folk gått om bord i båtene som har seilt på kanalen, siden brygga ble bygd i 1900. Sommeren 1906 gikk det båt fra Skien til Dalen klokka 7.15 og 14.50 alle hverdager. I tillegg var det båtruter til Gvarv og Heddal (Notodden).
FOLKSOMT: Ved Hjellebrygga har folk gått om bord i båtene som har seilt på kanalen, siden brygga ble bygd i 1900. Sommeren 1906 gikk det båt fra Skien til Dalen klokka 7.15 og 14.50 alle hverdager. I tillegg var det båtruter til Gvarv og Heddal (Notodden).

135 000 passasjerer på ett år

Regnskapsåret 1913-14 var et travelt år i Løveid sluser. Løveid var kanalens tellepunkt. Det underlige årstallet skyldes at Kanalselskapet førte regnskap fra sommer til sommer, ikke fra nyttår til nyttår. Over 135 000 passasjerer passerte slusene – opp og ned. De hadde selskap av 2 879 levende dyr – hester, kyr, kalver og griser. Varetransporten var formidabel. Drøye 30 000 tonn tremasse ble sluset nedover. 28 000 tonn sement, kalk og kritt i tillegg til trelast ble sluset oppover. Det var trolig materialer til utbyggingsprosjekter i retning Notodden.

Industrivarer

Over 30 000 tonn jernmalm ble skipa ut fra Fensfeltet. 1902 var toppåret for denne transporten. Da gikk over 47 000 tonn jernmalm gjennom Løveid og Skien sluser. I 1913-14 ble 76 000 tonn kalksalpeter transportert ut fra Norsk Hydro på Notodden. Etter åpningen av Bratsbergbanen i 1917 ble den trafikken betydelig mindre. Norsk Hydro hadde forlatt kanalen som hovedtransportrute. Fra sommeren 1913 til sommeren året etter var samlet antall tonn gjennom Løveid sluser 546 168.

Sild og øl

Fra tidligere år finnes det også statistikk. 1908-09 ble det slusa opp 6 812 000 stk i alt av murstein, takstein og drensrør. Byggevirksomhet i distriktet var travel. Kanalbåtene frakta også øl og sild. I 1889 gikk det 2 440 hl øl opp, men en kan bare undres over hvorfor det kommer 1 hl ned igjen. 686 hl sild ble slusa opp i 1887. 12 hl ble slusa ned. Hvorfor sier statistikken ikke noe om, men den var neppe fiska i vassdraget for eksport.

Trafikken går nedover

Etter rekordåret 1913-14 gikk trafikken sakte nedover med et oppsving under andre verdenskrig. I regnskapsåret 1957-58 er trafikken gjennom Løveid mindre travel. Men slusene er fremdeles en hektisk arbeidsplass. Antall slusinger er 4 341. Det går 1 606 damp- eller motorskip og 1 662 lektere gjennom Løveid sluser. Men bare omtrent to tusen passasjerer passerer slusene, mens antall levende dyr er nede i 17. Samla vareførsel i tonn dette regnskapsåret er 279 613.

Turer

Tilbake til toppen