vikingskip.jpg Styrbord og babord

Vi har brukt noen sjømannsuttrykk i denne teksten. Når du står i båten og ser mot baugen, spissen lengst framme, er babord på venstre side. Styrbord er på høyre side.

Ordet styrbord stammer fra norrønt. Vikingene styrte [stýri] sine båter med styreåre (ror), som alltid var festet på høyre bord [borð]. Rormannen holdt styreåren med begge hender og stod med ryggen [bak] mot båtens venstre side (babord). Styrbord er blitt et engelsk ord [ starbord]. Babord heter port på engelsk. Det betyr havn, og ordet brukes fordi babord er havnesiden av båten. Styreåra kan ikke ligge inn mot kaia. Styrbord har grønn lanterne, og babord har rød.
_DSC0075.jpg Sjømerker

I hele kanalen er det viktig å følge seilingsleden: Når vi seiler mot strømmen (oppover), skal vi ha røde staker på babord side og hvite staker på styrbord side. Slike staker viser hvor båttrafikken skal gå i hele vassdraget.
_DSC0254.jpg Lunde sluse

Lunde sluse har ett slusekammer, og løftehøyden er tre meter. Løftehøyde betyr hvor høyt et sluseanlegg løfter båten opp. Det er 68 km igjen til Dalen. Fra Skien har båten seilt 37 km.

Lunde sluse er et trafikknutepunkt i vassdraget. Her møtes kanalbåtene i høysesongen. I løpet av en snau time sluser tre båter opp og ned. Hit kommer busslaster med passasjer, og folkelivet er travelt.

Innerst i gjestehavna ved Lunde sluse er det tatt vare på et stykke av en nåledam, den gamle måten en bygde dammer på i vassdraget.
_DSC0260.jpg «Mudder'n»

«Mudder'n» er kanalens gamle dampdrevne muddermaskin på lekter. Å mudre betyr å renske opp gjørme eller bunnslam. Maskinen har opplagsplass ved Lunde sluse.

Den første jobben til «Mudder'n» var å heise på plass store steinblokker da Bandak-Norsjøkanalen ble bygd (1887-91). Fram til 1960 var den mudringsmaskin i Skiensvassdraget.

«Mudder'n» er antagelig Norges eldste anleggsmaskin og er satt i stand av Telemarkskanalenes Venner.
_DSC9943.jpg Båten drar fra Lunde sluse

I Lunde sluse er vi inne i Bandak-Norsjøkanalen. Alle slusene i denne kanalen ligger i Nome kommune: Ulefoss, Eidsfoss, Vrangfoss, Lunde, Kjeldal og Hogga sluser.

Rutebåten går fra Skien klokka 8.30 og kommer til Lunde klokka 13.10. Den har avgang i retning Kviteseid og Dalen klokka 13.25 og er framme ved Dalen brygge klokka 18.50.
_DSC9952.jpg Kjeldal underkanal

Det er trang innseiling inn mot Kjeldal sluse. Et blått skilt markerer seilingsleden, og en steinsatt «tarm» lager et skille mellom underkanalen og elva.

Ved flere av kanalanlegga er det under- og overkanaler. Det vil si at det er bygd korte eller lange inn- og utseilinger til slusene. Under- og overkanalene skiller ofte båttrafikken fra fossen. Det lager et rolig innløp til slusa.
_DSC9956.jpg Kjeldal sluse

I Kjeldal sluse er det ett kammer som løfter båten tre meter, fra 62 m.o.h til 65 m.o.h. Det er 65 km igjen til Dalen. Fra Skien har båten seilt 40 km.
_DSC9962.jpg Gummidammene ved Kjeldal og Lunde sluser

Ved Lunde og Kjeldal sluser ligger noen av Europas første gummidammer. Vannet holdes igjen av ei gummipølse, som er fylt med luft. Når vannet skal senkes, slippes bare lufta ut av pølsa. Teknikken kommer fra Japan. Gummidammene erstattet nåledammer, som var vanlig i vassdraget før.

På den andre siden av dammen ved Kjeldal, rett overfor slusa, ligger nålehuset. Der ble nålene som ble brukt i nåledammen, oppbevart.
DSC_0227.jpg

Teglverk i Lunde

Store deler av Lunde er leirgrunn. Denne leira er dannet under og etter siste istid og er godt egnet i teglproduksjon. Leirmasse blir tatt ut fra åkrer i Nome. Når leirtaket er avsluttet, blir arealene planert og satt i stand til jordbruksformål.

I 1957 ble Bratsberg teglverk flytta fra Skien til Lunde. I Skien var det slutt på leira nær teglverket, og produksjonsutstyret var slitt. Våkne politikere i gamle Lunde kommune sørget for at teglverket ble flytta dit. I 2001 ble teglverket kjøpt av Wienerberger AS. Dette selskapet er en av verdens største teglprodusenter. I dag er Wienerberger Bratsberg teglverk Norges eneste teglverk. Teglverket produserer fasadetegl, taktegl og marktegl.

naaledam.jpg Nåledam

Det var nåledammer ved alle de seks sluseanlegga i Bandak-Norsjøkanalen. Nåledammene har navnet sitt fra «nålene», som ble brukt til å stenge for vannet. Nålene var fire til fem meter lange trebjelker på rett under 10x10 cm. De stod tett i tett i hele dammens lengde og stengte vanngjennomstrømmingen. Vannmengden som skulle gå gjennom dammen, ble regulert ved at slusevokterne tok opp eller satte ned nåler.

Ved kanalens smier var det laget spesiell redskap til å trekke (åpne) og sette (stenge) nåler. God teknikk og muskelkraft var viktig i dette farefulle arbeidet.

Alle dammene i Bandak-Norsjøkanalen er bygd om. I 1988 ble nåledammene ved slusene i Kjeldal og Lunde erstattet av luftfylte gummidammer.
_DSC9970.jpg Hogga underkanal

Underkanalen ved Hogga er lang. Det er bygd ei kunstig øy mellom seilingsleden og elva. Ytterst på øya, som har tett skog, står det et skilt med ordet «sluse», som forteller hvor vi skal seile.
_DSC9977.jpg Hogga sluser

Hogga sluser har to kamre som løfter båten sju meter, fra 65 m.o.h til 72 m.o.h. Det er 64 km igjen til Dalen. Fra Skien har båten seilt 41 km. I Hogga står det ei gultmalt vaktbu lik den vi finner i Vrangfoss.

Det var vanskelig å bygge sluser på Hogga. Løsmasse, blant annet kvikksand, måtte graves vekk for hand i flere meters dybde før anlegget kunne bygges opp.
_DSC9984.jpg Manuelle sluser

Fremdeles foregår alt slusearbeidet i Bandak-Norsjøkanalen med handkraft: Slusene åpnes og lukkes manuelt. De seks sluseanlegga mellom Norsjø og Flåvatn er ikke bygd om eller modernisert etter at de ble åpnet i 1892.
_DSC9989.jpg Dammen

Dammen ved Hogga ble bygd om til slik den er i dag i 1979-80. Den demmer opp vestvanna, som er Flåvatn, Kviteseidvatn og Bandak. Deler av dammen er mye eldre. Alle slusene i vassdraget hadde nåledammer, som ble bygd samtidig med slusene.
_DSC9998.jpg Murane-vegen

Ovenfor Hogga sluser er det bevart en strekning av den gamle vegen fra Strengen til Ulefoss, som stod ferdig i 1852. Stabbesteiner står som et vern mellom vegen og vannet. En stabbestein er en stor stein som er satt opp i veikanten. Stabbesteiner var gamle dagers autovern.
_DSC0003.jpg Kanobrygger

Vanninntaket til kraftverket i Hogga gjør at det kan være tverrstrøm i elva. Ovenfor og nedenfor denne tverrstrømmen ligger det brygger på babord side, der kanoene dras opp slik at en unngår strømmen.
_DSC0007.jpg Hogga kraftverk

Rett ovenfor Hogga sluser, øverst i Eidselva, ligger vanninntaket til Hogga kraftverk på styrbord side. Et mindre betongbygg er det eneste som er synlig av kraftverket. Resten av anlegget ligger inne i fjellet.

Hogga kraftverk ble satt i drift i 1987. Det utnytter fallet på 13 meter mellom Flåvatn og Nomevatn. Årsproduksjon i kraftverket er 84 GWh. Dersom en bolig bruker 20.000 kWh pr år, blir det produsert strøm til mer enn 4000 boliger.

Etter at vannet har vært brukt i kraftverket, blir det ført i en nesten to km lang tunnel til Lunde sentrum. Der renner det ut i elva nedenfor Lunde sluse.

Det er Statskraft som eier Hogga kraftverk. Kraftverket ble bygd som siste del av Tokkeutbygginga.
_DSC0218.jpg Saltevje

Saltevje ligger på styrbord side. Her var det gjestgivergard før. De som reiste på vassdraget kunne få kost og losji.

Før kanalen ble bygd i 1892 ble brynestein og annen last lasta om fra båt til vogn eller slede her. Lasta gikk over land til Grotevje, som ligger ved Lunde sluse. Navnet Saltevje kommer trolig av at salt var returvare: Bøndene hadde med salt tilbake som var kjøpt i byen. «Grot» betyr stein og har gitt navnet til Grotevje.

I 1852 ble dampskipet «St Olaf», som var bygd i England, satt sammen her. «St Olaf» gikk i rute fra Strengen til Dalen.
_DSC0030.jpg Flåbygd kirke

Flåbygd kirke
ligger på et nes ved vassdraget. Kirken ble innviet i 1822 og er bygd i tømmer.

Klokka i Flåbygd kirke ble kjøpt i 1852. Den er gammel, kanskje fra 1200-tallet, og har hengt i en Telemarks-kirke som trolig er revet. På klokka er det en innskrift: «SCS OLAVVS REX NOSTER» Det betyr «Hellig Olav, kongen vår».
_DSC0028.jpg Flåbygd

Bryggene i Flåbygd heter Landstad brygge og Flåbygd brygge. Før kanalen ble bygd, var elva her mye smalere. Ved Strengen, omtrent der brua går nå, kunne det være noen meter fra den ene bredden til den andre. Når en trengte skyss over elva, var det vanlig at en ropte: «Sett over!». Da rodde den som hadde ledig tid og hørte ropet, folk over elva.

Fra 1921 til 1961 lå det ei flytebru over Strengen ved Saltevje. Sudbø skule lå her. Før brua kom, ble skolebarna fra den andre siden rodd over elva i pram. Da brua stod ferdig, kunne de gå til skolen.

Flytebrua var bygd opp av flåter og hadde ei svingflåte på midten som ble åpna når kanalbåtene skulle forbi. Brua ble lagt på plass over elva hver høst. Hver vår ble den lagt inntil land.
_DSC0027.jpg Strengen bru

Strengen bru er fra 1964. Brua binder sammen øst og vestsida i Flåbygd.
_DSC0039.jpg Strengen brygge

Strengen er et gammelt skyssted for kanalbåtene. Det har vært rutebåttrafikk fra Strengen til Dalen siden 1852. Da ble dampskipet «St Olaf» satt i rute.
_DSC0037.jpg Flåvatn

Flåvatn er en innsjø som ligger i kommunene Nome og Kviteseid. Vannet strekker seg fra Fjågesund til Strengen.

«Flåer» betyr «bare, bratte svaberg». Langs Flåvatn er disse svaberga lette å se. Veien fra Fjågesund ligger på styrbord side av vannet. Enkelte steder ser den ut som ei hylle som er skåret inn i fjellet. Omtrent midtveis vider vannet seg ut, og en arm strekker seg inn til Kilen.

Vatnet er ett av vestvanna sammen med Kviteseidvatn og Bandak. Etter at kanalen stod ferdig og vassdraget var regulert, har disse tre vanna lik høyde over havet, 72 meter.
_DSC0049.jpg Høgenfjell og Kilen

På styrbord side et stykke oppover i Flåvatn reiser det seg en bratt fjellvegg. Fjellet heter Høgenfjell. Tunnelen til riksvegen kan ligne en navle i fjellet.

Der Flåvatn vider seg ut, strekker en arm seg inn til Kilen. Mellom Strengen og Kilen er det ganske øde, men mellom Fjågesund og Kilen ligger det spredte gårder.
bryner.jpg Brynesteinstransport

En av gårdene på styrbord side etter Kilen heter Fiskarbekk. Der bodde Turid Fiskarbekk (1771 - 1865). Hun rodde regelmessig den sju mil lange turen fra Dalen til Strengen med brynestein. Dette var vanligvis mannfolkarbeid, men Turid var visst et kjempekvinnfolk. En gang gikk hele båten med last ned i uvær, men hun berga seg og fortsatte å jobbe som før. Holmen der hun grunnstøtte, ligger i Flåvatn og blir kalt Pråmsteinen.
_DSC0055.jpg Fjågesund

Vannet gjør en sving når vi kommer til Fjågesund. På begge sider av sundet er det bratte fjell med nær loddrette fjellsider. Akkurat rundt selve sundet er landskapet vennlig, og navnet Fjågesund betyr det vennlige, blide sundet.
_DSC0058.jpg Sykkel

Ved Fjågesund brygge stopper kanalbåtene hvis en bestiller det. Noen passasjerer har med sykkel og sykler herfra mot Kilen, Lunde og Ulefoss.
_DSC0052.jpg Fjågesund bru

Brua over sundet stod ferdig i 1997. Før dette måtte en bruke ferge for å komme over.
_DSC0070.jpg Omfarberget

Rett nord for Fjågesund ligger det et rundt berg på styrbord side, som ble kalt Omfarberget eller Ormfarberget. Ved berget var det så vanskelige strøm- og isforhold at brynestein og andre varer måtte lastes om og fraktes over land et stykke. I hele vassdraget var sunda strie og vanskelige før kanalene ble bygd, og vassdraget ble regulert.

Sagnet fortalte at det var en orm i «Ormfarberget» som vokta stedet. Om noen våga seg ut på vannet her, ville de bli overfalt av denne ormen.
_DSC0199.jpg Kviteseidvatn

Kviteseidvatn er en innsjø som ligger i Kviteseid kommune. Innsjøen er ett av vestvanna sammen med Flåvatn og Bandak. Kviteseidvatn strekker seg fra Straumane, som er utløpet fra Bandak, og utløpet av Sundkilen ned til Fjågesund.
_DSC0077.jpg Kviteseid nye bru

I øvre ende av Kviteseidvatn seiler vi under Kviteseid bru for å komme inn i Sundkilen. Brua stod ferdig i 2003. Den erstattet Sundkilen bru, som ligger rett nord for den nye brua.
_DSC0106.jpg Sundkilen bru

Sundkilen bru er ei svingbru som stod ferdig i 1901. Brua er rundt 75 meter lang og har dekke av tre. Den har fem bruspenn. Når den blir åpna, dreier to av bruspenna 45 grader slik at båter kan passere. Sundkilen bru er en av tre slike bruer i Norge. Den er bevart og fredet. Bildet er tatt på vei ut fra Kviteseid.

Før Sundkilen bru ble bygd, gikk det ferge over sundet.
_DSC0101.jpg Sundkilen og Kvitsund

Sundkilen er vannet som strekker seg fra bruene og inn til Kviteseidbyen.

Et lite stykke etter Sundkilen bru ligger Kvitsund vidaregåande skule på styrbord side. Dette er en privat videregående skole som eies og drives av Norsk Luthersk Misjonssamband. Skolen har internat, der de fleste elevene bor.
_DSC0096.jpg Kviteseid/Kviteseidbyen

Kviteseidbyen er kommunesenteret i Kviteseid kommune. Tettstedet vokste fram med bygging av kanalen og all trafikken der.

Kanalbåten legger til ved brygga før den snur og seiler ut Sundkilen igjen. Ved brygga står et monument som heter «Bylgje, stein og søyle». Det er laget av billedhuggeren Gunnar Torvund, som bor i Kviteseid.
_DSC0111.jpg Spjotsodd

Når vi har seilt ut av Sundkilen igjen, er vi snart ved Spjotsodd, der det er brygge og bru. Like før sundet ligger det en skogkledd odde på babord side. Her ligger Kviteseid gård og Kviteseid gamle kirke bak trærne. Kviteseid gård var prestegård. Her har dikterprester som Magnus Brostrup Landstad og Jens Zetlitz bodd. Nede ved vannet lå Kauphamar, en gammel handelsplass.

Brua fra Spjotsodd til Smedodden på den andre siden ble bygd i 1963. Før det var det fergeleie her. Spjotsodd har vært et viktig knutepunkt for trafikken til lands og til vanns.
_DSC0121.jpg
Straumane

Den smale strekningen mellom Bandak og Kviteseidvatn heter Straumane. Det er et vakkert parti med holmer, strender og steile fjellsider. Før kanalen ble bygd og vassdraget ble regulert, var dette et vanskelig farvann med stri strøm.
_DSC0125.jpg
Bandak

Bandak er en innsjø, som ligger i Tokke og Kviteseid kommuner. Vannet er ett av vestvanna sammen med Flåvatn og Kviteseidvatn.

Bandak strekker seg fra Dalen der elva Tokke renner ut, til Straumane som renner ut i Kviteseidvatn. Fjellsidene er bratte langs Bandak, og det er få steder som folk kunne bosette seg. Slike steder er Lårdal, Bandaksli og Dalen, som alle har brygger.
_DSC0131.jpg «St.Olafs skip»

«St.Olafs skip» er en formasjon i fjellet på babord side et stykke forbi Bandaksøy. Bandaksøy er den store øya som ligger midt i Bandak når vi seiler ut fra Straumane. Følg med langs toppene, der de bratte fjella møter himmelen.

Fjellformasjonen har fått navnet sitt fordi mange synes den ligner et skip. Sagnet sier at Olav den hellige gikk på grunn med skipet sitt her. Han reiste rundt i landet og skulle kristne trolla i fjella. Så stranda skipet og ble stående.

Da det var istid i Norge, lå isbreen over landet som en tung kappe og slipte alt fjell ned. Den delen av fjellet som er blitt til «St.Olafs skip», er hardere enn berget rundt. Derfor greide ikke den svære breen å slipe «skipet» like mye ned som resten av fjellet, og «St.Olafs skip» rager til værs. «Skipet» er kantete fordi vannet har trengt inn i sprekker slik at is og vann har sprengt løs blokker fra fjellet.
_DSC0184.jpg Gulnes

På babord side, et stykke forbi «St.Olafs skip», ligger Gulnes kvartsbrudd. Bruddet er ikke så lett å få øye på lenger, men det er mulig å se det gule fjellet nede ved det som har vært brygge.

Fjellet her får gul farge fordi det er jern i kvartsitten. Den gule steinen ble brukt ved Borgestad fabrikker i Skien da de produserte ildfast stein.

Det var ikke vei hit til Gulnes kvartsbrudd. Steinmassene ble frakta til Borgestad fabrikker med lektere og lastebåtene «Tinnsjø» og «Seljord». Båtene gikk i fast rute mellom Oslo og Dalen én gang i uka.

Gulnes kvartsbrudd var i drift fra 1920 til 1980.
_DSC0134.jpg Lårdal

Lårdal ligger på styrbord side, nesten rett overfor Bandaksli. Tidligere var Lårdal egen kommune. Nå er bygda en del av Tokke kommune. Kanalbåtene stopper ved brygga hvis noen har bestilt det.

I Lårdal er det lunt klima og godt jordsmonn slik at vekster som trenger varme, kan gro der. I denne bygda har unorske frukter som druer og aprikoser vokst seg modne. Tidligere var Lårdal et viktig senter med båttrafikk, hotell og industri som sagbruk og ullspinneri.
_DSC0176.jpg Bandaksli

På babord side nesten rett overfor Lårdal ligger Bandaksli brygge. Her har det vært brygge fra 1860. Ved brygga har det vært hotell og butikk. Kanalbåtene stopper ved brygga hvis noen har bestilt det.

15 kilometer oppe i fjellet fra Bandaksli brygge ligger Åmdals Verk. I 1689 ble det funnet malmganger her. Gruvene som ble anlagt, var i drift fra 1690 til 1890. Malmen fra Åmdals Verk ble kjørt med hest ned til Bandaksli. I 1878 ble det veiforbindelse mellom verket og brygga. Strekningen er svært bratt. Det ble bygd en «korketrekker» for å gjøre det mulig å føre veien ned til brygga.

Fra Bandaksli brygge ble malmen transportert nedover vannveien. Da Bandak-Norsjøkanalen stod ferdig i 1892, gikk transporten med dampbåter.

Nå er Åmdals-Verk gruver museum. Her kan vi se modeller av noe av gruvevirksomheten og oppleve gruvevandring.
_DSC0136.jpg Fyret

Nærmere Dalen står det et fyr på hver side av Bandak. Det er flere slike fyr på kanalstrekningen fra Skien til Dalen. Disse fyra viste hvor båtene skulle seile. Om høsten ble det satt en gassbeholder inni fyret. Det gav lys utover vinteren helt til gassen tok slutt.
_DSC0138.jpg Tokke kraftverk

Inne i fjellet på styrbord side ligger kraftverket Tokke I. Da det stod ferdig i 1962, var det Norges største kraftanlegg.

Kraftverket er eid og blir drevet av Statskraft. Det utnytter fallet på 377 meter fra Vinjevatn til Dalen ved Bandak. Fra Vinjevatn blir vannet ført 17 kilometer i tunnel til kraftverket.

Normal årsproduksjon er på 2140 GWh. Dersom en bolig bruker 20.000 kWh pr år, produseres det strøm til mer enn 100.000 boliger i kraftverket.

Veiene i Telemark tålte ikke tungtrafikken som var nødvendig da kraftverket ble bygd. En stor del av den tunge transporten gikk med lastebåt på Telemarkskanalen helt ut i 1960-åra.

Skoleklasser og eventuelt andre grupper kan avtale omvising ved kraftanlegget.

Vest-Telemark Museum i Eidsborg har en utstilling om Tokkeutbygginga. Den forteller om anleggstida, om rallarlivet, om selve kraftproduksjonen og om modernisering av bondesamfunnet i Øvre Telemark. Utstillingen åpnet i 2006.

_DSC0154.jpg

bilbunt_lastein.jpg

Tømmerutslag

Skiensvassdraget har vært brukt til tømmertransport i mer enn tusen år. Etter hvert som skogsbilveiene ble bygd ut, ble mer og mer av tømmeret kjørt fram til vassdraget med bil. Tømmeret ble tippa i vannet som ferdig bunt. Høsten 1952 ble de første forsøka med tipping av bilbunter fra Dalen brygge gjort.

Tømmerutslaget nedenfor Dalen brygge ble laga rundt 1993 og var i drift i om lag ti år. Det lå først ved kraftverket, men ble flytta derfra på grunn av fare for steinsprang. Siste tømmerslep gikk fra Vest-Telemark tidlig på 2000-tallet.

Da Fløtningen ble lagt ned, ble tømmerutslaget overtatt av Tokke kommune. Nå står det som et minne.
_DSC0142.jpg Dalen brygge

Lastein heter stedet der Dalen brygge ligger. Navnet kommer av stein lagt opp i stabel: la. Ved brygga ligger et steinla som minne om hvordan brynesteinene ble lagret her tidligere.

Brynestein ble frakta fra bruddet i Eidsborg, som ligger rundt fem kilometer fra Lastein. Ved brygga ble steinen lasta på flåter, i prammer eller i båter gjennom mange hundre år. Den siste brynesteinslasta gikk fra Dalen brygge med D/S Dyre Vaa i 1952.

Vest-Telemark museum har laget en tur til brynesteinsbruddet i Eidsborg med arbeidsoppgaver.
dalen_hotel.jpg Dalen Hotel

I 1894 var Dalen Hotel ferdig bygd. Hotellet er en stor, gulmalt trebygning i dragestil. Noen synes det ligner kongsgården i eventyra.

Under andre verdenskrig holdt tyskere til her. Hotellet forfalt lenge, men det ble reparert og satt i stand på 1990-tallet. Dalen Hotel har en fin hage som strekker seg ned mot Bandak.
dalen.jpg Dalen

Dalen ligger i enden av Telemarkskanalen lengst vest i Bandak, 105 kilometer fra Skien. Tettstedet, som er kommunesenteret i Tokke kommune, ligger på ei øyr (en sandbanke) ved oset av elva Tokke.

Det var dampbåt-forbindelse fra Strengen til Dalen fra 1852. Da ble D/S «St. Olaf» satt i rute. I mange år før det var Dalen et stoppested på veien over fjellet til Odda. Dette var en viktig rute til Vestlandet.

Etter at Bandak-Norsjøkanalen var ferdig i 1892, vokste Dalen fram til et turiststed. Den korteste ruten mellom Christiania (Oslo) og Bergen gikk nå gjennom Dalen. Det ble bygd flere hotell her, og bygda hadde mange berømte gjester: Kongen av Siam, Leopold av Belgia og vår egen kongefamilie ville alle oppleve naturen i Telemark.

Da Tokke-kraftverkene ble bygd, vokste Dalen bygdesentrum fra 200 innbyggere i 50-åra til over 1000 i 1960. Nå bor det om lag 900 mennesker på Dalen.




| More