Turen følger kulturstien i Nome, som går fra Ulefoss sluser over Skarraveien til Eidsfoss og Vrangfoss sluser. Fra slusene forsetter stien til steinbruddet, der steinen til Telemarkskanalens største sluseanlegg, Vrangfoss, er tatt ut. Weben forteller historier om kanal og industri gjennom tekst og gamle og nye bilder. Bildet viser Ulefoss Hovedgaard, som vi er innom på denne turen.
OBS: Skaravegen er midlertidig stengt på grunn av veibygging.
Turen fra Ulefoss til Vrangfoss er fin å gå, men du kan gjerne velge å bruke sykkel. Store deler av turen går langs Nasjonal sykkelrute nr. 2. Gangbanen over en av sluseportene i Eidsfoss sluser er gjort breiere slik at sykler kan trilles over den. Strekningen fra Vrangfoss sluser til steinbruddet er ikke egnet for sykkel.
Ulefoss sluser
Bandak-Norsjøkanalen er navnet på den yngste delen av Telemarkskanalen. Denne kanalstrekningen stod ferdig i 1892. Alle slusene i Bandak-Norsjøkanalen ligger i Nome kommune. Ulefoss sluser er det første sluseanlegget vi seiler inn i fra Norsjø. Tre slusekamre Ulefoss sluser løfter båtene forbi Ulefossen. Sluseanlegget har tre kamre og en løftehøyde på 10,7 meter. Løftehøyde betyr […]
Jern- og kanalutstillingen
På den andre siden av veien for Ulefoss sluser ligger Jern- og kanalutstillingen. Her er historien til Telemarkskanalen vist med bilder, modeller og gjenstander. Du kan se redskaper og verktøy som ble brukt under kanalutbyggingen. De ble laget i kanalens egne smier. En over 100 år gammel sluseportmodell som ble sendt til verdensutstillingen i Paris […]
Ulefos Jernværk
Langs underkanalen i Ulefoss sluser ligger Ulefos Jernværk. Jernverket har vært i drift fra 1657 og er blant Europas eldste industribedrifter som ennå er i drift. Nå er jernverket et moderne jernstøperi. Det vil si at bedriften smelter om skrapmetall og lager nye produkter av gammelt jern. Nå er kumlokk og lignende produkter viktigst for […]
Ulefoss gamle bru
Rett nedenfor Ulefoss gamle bru var det fergested fram til den første brua var ferdig bygd i 1862. Ferga frakta reisende over Eidselva. Den brua som står her nå, ble satt opp i 1933 og er 128,5 meter lang. Fram til 1978 var brua en del av riksveien. Da ble vegen lagt utenom Ulefoss sentrum. […]
Til Ulefos Hovedgaard
Vi tar til venstre opp bakken i retning Ulefos Hovedgaard.
Lille Ulefos
Lille Ulefos ble bygd i 1814 av forvalteren til brukseier Aall. Forvalteren var den personen som hadde oppsyn med eiendommene. Denne gården er en slags kopi av Ulefos Hovedgaard, men den har bare en etasje og ingen kuppel. Den er bygd i tre. Fra 1830 og i mer enn hundre år brukte Aall-familien Lille Ulefos […]
Ulefos Hovedgaard
Ulefos Hovedgaard ligger høyt over Ulefoss og kanalen. Stilen den er bygd i heter empirestil, og bygningen har en svær kuppel på midten. Hovedgaarden tilhørte familien Aall. Gården stod ferdig i 1807. Den ble tegnet av en arkitekt som het Jørgen Henrik Rawert. Byggematerialene var slaggstein fra Ulefos Jernværk. Hovedgaarden ble bygd som sommersted eller […]
Skaravegen
Skaravegen er gammel. Vi følger denne vegen før vi tar av til Eidsfoss sluser. Skaravegen fortsetter videre til Vrangfoss som traktorveg eller sykkelveg. Navnet på vegen kommer av skare, ei fast, hard skorpe på snø. Denne vegen ligger vendt mot sola. Snøen her blir bløtt opp om dagen og fryser på om natta. Da danner […]
Utsikt mot Lanna
Mellom trærne er det mulig å skimte Lanna, husrekka som ligger langs kanalen og Eidselva. Denne landstripen mellom elva og åskammen bak kalles altså Lanna. Fra midten av 1800-tallet vokste det fram et næringsliv langs elva, og Lanna ble det første sentrum på Ulefoss. Etter åpningen av Bandak-Norsjøkanalen i 1892 ble det enda livligere virksomhet […]
Eidsfoss sluser
Det er to kamre i Eidsfoss sluser. Likevel er løftehøyden på hele 10 meter. Løftehøyde betyr hvor høyt et sluseanlegg løfter båten opp. Det første kammeret i Eidsfoss har den største løftehøyden av alle slusekamrene i Telemarkskanalen. Kanalen og sluseanlegget ved Eidsfoss er hogd gjennom fjellet. Veggene i slusene er i tilhogd stein. Sluseportene åpnes […]
Vrangfoss underkanal
Underkanalen er om lag 300 meter lang og skjermet fra fossen og stryket med en steinmur. Muren langs Vrangfoss underkanal er en tørrmurt skjerm av huggen naturstein. Den går fra ei lita øy i Eidselva til det nederste slusekammeret og sørger for at innseilingen til slusa blir rolig. Under- og overkanaler Ved de fleste sluseanlegga […]
Vrangfoss sluser
Det største og mest imponerende sluseanlegget i Telemarkskanalen er Vrangfoss sluser. Her er det fem slusekamre med en samlet løftehøyde på 23 meter. Vrangfoss sluser er hogd inn i landskapet ved siden av dammen, der fossen gikk før kanalen ble bygd. Vrangfoss har fått navnet sitt fordi fossen var så stri, og det var så vanskelig […]
Vrangfoss kraftverk
Ved siden av Vrangfoss sluser ligger Vrangfoss kraftverk. Det er et elvekraftverk i Eidselva i Nome kommune. Kraftverket ble satt i drift i 1962. Det ligger inne i fjellet, og vanninntaket er rett ovenfor dammen på toppen av sluseanlegget. Kraftverket eies av Norsjøkraft AS. (2015)
Steindammen i Vrangfoss
Da steindammen i Vrangfoss ble bygd, var den Nord-Europas høyeste murdam. Dammen er 35 meter høy og 21 meter tykk i bunnen. På toppen er den 4 meter bred. Dammen ble bygd samtidig med sluseanlegget, og denne oppdemmingen gjorde at vannstanden i Nomevann steg med rundt to meter. Før var det fosser og stryk her. […]
Slusevokterboligen i Vrangfoss
Alle slusevokterne i Bandak-Norsjøkanalen bodde nær sluseanlegga der de jobba. De bodde i vokterboliger, som stod ferdig i 1892 samtidig med kanalen. Slusevokterboligen i Vrangfoss var bolig for to familier. For slusepersonalet kom fri bolig og én uniform per år i tillegg til lønna. I Bandakkanalen hørte det hage og jord til tjenesteboligen. Slusevokterboligen i […]
Steinbruddet
Rundt 800 meter forbi Vrangfoss sluser ligger steinbruddet som forsynte utbyggingen av dam og sluseanlegg i Vrangfoss med stein. Ca. 17 000 m³ stein ble brukt i murene. Det meste av steinen ble henta fra bruddet her og fra et brudd nord for sluseanlegget. I steinbruddet stod det ei smie. En trallebane frakta den ferdig hogde steinen ned til sluseanlegget. Til […]
Steinbruddet – stort info-skilt
Steinbruddet du står ved inngangen til, ble anlagt for å forsyne utbyggingen av dam og sluseanlegg i Vrangfoss med stein. Ca. 17 000 m³ stein ble brukt i murene. I steinbruddet stod det ei smie. En trallebane frakta den ferdig hogde steinen ned til sluseanlegget. Til å hjelpe seg hadde de som jobba med å […]
Steinbruddet – der steinen er tatt ut
Da dammen og sluseanlegget i Vrangfoss ble bygd, ble det brukt ca. 17 000 m³ stein til murene. Steinen som ble sprengt vekk der dammen og slusene skulle stå, var stort sett for dårlig til å brukes i murene. Det meste av steinen til muring ble derfor hentet fra to steinbrudd – fra bruddet her og […]
Smietomta i steinbruddet
På denne tomta stod det ei smie med to esser. Den var i drift fra bygginga av slusene starta i 1887 og gjennom hele anleggsperioden. Huset som stod her, er revet. Nå står bare murfundamentene til veggene og til essene igjen. Smedene arbeidet med å kvesse bor og holde redskap og utstyr som ble brukt i […]
Odden ved steinbruddet
Øverst i steinbruddet ligger denne odden som er en god rasteplass. Her er det fin utsikt til seilingsleden, der kanalbåtene går i sommersesongen. På denne odden er det også rester av ei styreline for tømmerslep. Bruk av styreline er spesielt for vassdraget vårt, der tømmeret har blitt slept av taubåter. Lina brukes til å holde tømmerslepet […]
