Båtturen Skien-Lunde - Skiensvassdraget og Telemarkskanalen

Båtturen Skien-Lunde starter fra Hjellebrygga i Skien om morgenen og er framme ved Lunde sluse rundt klokka ett. MS Victoria og MS Henrik Ibsen går i rute Skien-Dalen fra midten av mai til september/oktober. Rutetabellen viser de nøyaktige tidspunkt for avganger og ankomster langs hele strekningen. I Lunde kan passasjerene ta buss tilbake til Skien. Telemarkskanalens nettside har gode tips om du reiser i egen båt.

Hjellebrygga

I sommersesongen går MS Victoria og MS Henrik Ibsen i rute på Telemarkskanalen mellom Skien og Dalen. Hjellebrygga er avgangsbrygge for kanalbåtene. For mer enn hundre år siden var det et yrende liv på denne brygga med mange båtavganger. Bygging av Hjellebrygga Den første delen av brygga stod ferdig i 1900. Før den tid hadde […]

Smieøya

På Smieøya lå avgangsbrygga til telemarksbåtene den gang Telemarkskanalen var ny. Seinere tok Hjellebrygga over båttrafikken. I våre dager er det Fløtermonumentet som er lettest å legge merke til på Smieøya. To fløtere løsner tømmerstokker i en foss og minner oss om hvor viktig tømmer har vært i Skiens historie.

Rottejomfruen

På Bakkestranda står skulpturen Rottejomfruen som er lagd av Marit Benthe Norheim. Rottejomfruen er sju meter høy og har en innvendig sklie. Rottejomfruen er en figur i Lille Eyolf, et skuespill av Henrik Ibsen. Hun er en gammel kone som lokker rottene i et hus med seg ut på fjorden, hvor de drukner. Lille Eyolf […]

Røttere – Bakkestranda

Trekonstruksjonene ute i vannet langs stranda kalles røttere i vårt distrikt. De består av tre stokker som er drevet ned i elvebunnen (pælet) og samlet på toppen.

Bydelen Bakken

Bakken er en gammel bydel i Skien. Tidligere het bydelen Bakken Farmarken og strandlinja het Blekebakken. For rundt 200 år siden var det sjømenn, sagbruksarbeidere, flåtemenn og håndverkere som bodde her. Det var bare ytterst mot vannet, i Bakkegata, at det bodde folk. Mange av husa her er gamle siden Bakken ikke ble rammet av […]

Falkumelva

Ved Myren renner Falkumelva ut i Farelva. Myren er et gammelt industriområde, der det blant annet lå et tresliperi. Vannet i elva kommer fra fjellområdene nord i Gjerpen. Det har vært fløtning i denne elva, og det har vært lektertransport til og fra Fossum jernverk av malm og jernprodukter. Innfartsveien fra vest til Skien sentrum […]

Elstrømbrua

I 1983 stod Elstrømbrua ferdig. Brua krysser Farelva. Før 1983 kunne en ikke komme seg inn til Skien sentrum i denne retningen. Da måtte en bruke veien over bruene inn mot Skien sentrum: Det vil si Klosterfoss-brua, Damfoss-brua og brua over Skien sluse. Øya Røysa Da Norsjø-Skienkanalen ble bygd (1854-61), ble Farelva og Hjellevannet demt […]

Bygdeborgen Kjempa

Bygdeborgen Kjempa ligger i åsen ved siden av Elstrømbrua. Kjempa eller Kjempeåsen var en del av et forsvarssystem fra folkevandringstida (ca. 400 – 600 e. Kr). Denne kollen er utilgjengelig fra flere kanter, derfor passet den godt inn i et slikt forsvarssystem. Bønder brukte bygdeborger til å forsvare seg mot inntrengere. Her var det den […]

Flomskjermen ved Grøtsund

Midt i elva, på Grøtsund-skjæra, er denne steinskjermen murt opp. Flomskjermen ved Grøtsund ble bygd i 1885-88. Innenfor skjæra ble det sprengt ut et løp, der dampbåtene kunne seile. Ved Grøtsund samles løpene fra Skotfossen og Meierelva. Tidligere var det vanskelig å seile her når det var mye vann i elva og sterk strøm. Nå er […]

Røråsen

På østpynten av Røråsen lå Skotfoss Bruks laste- og lossested. Bruket hadde sin egen jernbane. Den ble blant annet brukt til å frakte papiret ned til utskipningsplassen. Da fabrikken en periode brukte kull, ble det fraktet fra Røråsen til fabrikken. Her på Røråsen ble papiret fra bruket lastet på lektere for utskiping. Lekterne fraktet papiret […]

Skotfoss kirke

Ved elvebredden i Skotfoss sentrum ligger Skotfoss kirke på det som en gang var grunnen til gården Sand. Kanalen hadde kjøpt området og gav bort tomt til kirken i 1899. Skotfoss kirke ble innviet i 1900. Kirken er tegnet av arkitekt Haldor Børve. Han tegnet også Dalen Hotel og ekspedisjonslokalet på Hjellebrygga. Union Co som […]

Løveid sluser

Norsjø-Skienkanalen stod ferdig i 1861. Løveid sluser er en del av denne kanalstrekningen. Stedet der en seiler inn i nedre del av Løveid sluser, heter Hølen. Tre slusekamre Sluseanlegget er hogd ut i fjellet, og anlegget har tre kamre som til sammen løfter båtene 10,3 meter. Treportene ble byttet ut med stålporter i 1980-åra, og […]

Løveid-samfunnet

Før Norsjø-Skienkanalen ble bygd, lå det noen få gårder på Løveid. Løveid-samfunnet er vokst fram rundt kanalen og tømmerfløtinga. Kanalen eide flere hus, der slusemesteren og flere slusevokterfamilier bodde. I Tallmannsgården hadde fløtningens tallmann kontor og bolig, og fløterne hadde varmestue i andre etasje. Tallmannsgården ble også kalt Kaffestua.

Seilmerker

Seilmerker i Telemarkskanalen: Seilmerkene eller sjømerkene består av røde og hvite staker. Stakene er satt ut på steder, der er det viktig å følge seilingsleden for ikke å gå på grunn. Når vi seiler motstrøms (mot strømmen, det vil si oppover i vassdraget) skal vi ha røde staker på babord (venstre) side og hvite staker […]

Firingsodden

På Firingsodden i Norsjø står det ei hvit fyrlykt med oransje tak. Den står der for å vise seilingsleden inn mot Løveid. Fyrlykta på Firingsodden ble satt opp i 1912. Da var det trafikk på kanalen hele året, og båtene seilte ofte seint om kvelden. Lykta hjalp til med å finne veien når det var […]

Mikaelshulen

Rundt 30 m over vannflata ligger Mikaelshulen (Mikaelshula). Vi ser den som et hull i den bratte fjellsida som rager opp fra Norsjø. Da hulen ble danna, gikk havet helt opp dit den ligger. Bølger og is smuldra opp det løse fjellet og danna dette hullet. Seinere har hulen nok blitt utvidet av mennesker. Nå […]

Munken

Det er to øyer i Norsjø som heter Munken, Store Munken og Lille Munken. På Store Munken var det gjestgiveri i gamle dager. I noen år på 2000-tallet var det også serveringssted der. Lenge før kanalen ble bygd, brukte folk vanna i Telemark når de hadde ærend i Skien. Bygdefolk rodde til byen for å […]

Bryggene på Ulefoss

Bryggene på Ulefoss ligger nær hverandre tett ved innseilingen til Ulefoss sluser. Ulefoss gjestebrygge er bygd for å ta imot fritidsbåtene i Telemarkskanalen. Den gamle Ulefoss brygge ble oppført i 1852 og ble bygd for ta imot dampskipene da de begynte å gå på Norsjø. Varehallen på Ulefoss gamle brygge er malt i gul kanal-farge […]

Innseilingen til Ulefoss

Under Ulefoss nye bru går innseilingen til Ulefoss sluser. Elva som brua krysser, heter Eidselva. Brua stod ferdig i 1978. Den leder trafikken utenom sentrum av Ulefoss og er en del av riksveg 36. Bryggene på Ulefoss ligger langs Norsjø rett ved innseilingen.

Røttere – Ulefoss

Ved innseilingen (eller utseilingen om turen går nedover vassdraget) til Ulefoss sluser står det en rad med røttere. Det er det disse tre-«tårna» ute i vannet kalles i vårt distrikt. Et annet navn er dykdalb eller duc d’Albe. Røttere består av trestokker som er drevet ned i elvebunnen (pælet) og samlet på toppen. Røttere finnes […]

Ulefos Jernværk

Langs underkanalen i Ulefoss sluser ligger Ulefos Jernværk. Jernverket har vært i drift fra 1657 og er blant Europas eldste industribedrifter som ennå er i drift. Nå er jernverket et moderne jernstøperi. Det vil si at bedriften smelter om skrapmetall og lager nye produkter av gammelt jern. Nå er kumlokk og lignende produkter viktigst for […]

Ulefoss sluser

Bandak-Norsjøkanalen er navnet på den yngste delen av Telemarkskanalen. Denne kanalstrekningen stod ferdig i 1892. Alle slusene i Bandak-Norsjøkanalen ligger i Nome kommune. Ulefoss sluser er det første sluseanlegget vi seiler inn i fra Norsjø. Tre slusekamre Ulefoss sluser løfter båtene forbi Ulefossen. Sluseanlegget har tre kamre og en løftehøyde på 10,7 meter. Løftehøyde betyr […]

To kraftverk

Rett ved ved Ulefoss sluser ligger to kraftverk i Ulefoss. Aall-Ulefoss kraftverk og Ulefoss kraftverk ligger vegg i vegg og deler på vannet i fossen. I dag er det første kraftverket eid av Ringerikskraft Produksjon AS, mens det andre er eid av Cappelen Gruppen. 1890-tallet Siden 1890-tallet har Aall-familien og Cappelen-familien delt på fallrettighetene i fossen. De to familiene […]

Lanna

Lanna ligger langs Eidselva mellom Ulefoss sluser og Eidsfoss sluser. Det første sentrum på Ulefoss lå her. Etter åpningen av Bandak-Norsjøkanalen i 1892 var det travelt langs Lannavegen med butikker, apotek, meieri, kafeer og overnattingssteder. Nome kommune har laget en bevaringsplan for området. Dokumentet forteller historien til denne veistrekningen og har tegninger av landskap og […]

Kaste-Stoadalen

Den nye fylkesveien 359 mellom Kaste og Stoadalen skal gå i bru over Eidselva. Brua vil gå over elva mellom Lanna og Eidsfoss sluser.

Eidsfoss sluser

Det er to kamre i Eidsfoss sluser. Likevel er løftehøyden på hele 10 meter. Løftehøyde betyr hvor høyt et sluseanlegg løfter båten opp. Det første kammeret i Eidsfoss har den største løftehøyden av alle slusekamrene i Telemarkskanalen. Kanalen og sluseanlegget ved Eidsfoss er hogd gjennom fjellet. Veggene i slusene er i tilhogd stein. Sluseportene åpnes […]

Eidsfoss kraftverk

Ved siden av Eidsfoss sluser ligger Eidsfoss kraftverk. Det er et elvekraftverk, som utnytter det ti meter høye vannfallet i Eidselva. Fallhøyde vil si høyden fra vannmagasinet ned til utløpet fra kraftverket. Årsproduksjon i kraftverket er 84 GWh. Det tilsvarer strøm til mer enn 4 000 boliger. Nåledam Eidsfossen er regulert ved hjelp av en […]

Mellom Eidsfoss og Vrangfoss

Det en kort spasertur på en drøy kilometer mellom Eidsfoss og Vrangfoss sluser. Dette er en fin tur om du er på besøk i Vrangfossanlegget. Langs veien står det flere kulturskilt med informasjon om sluseanlegga og området rundt. Veien mellom Eidsfoss og Vrangfoss Veien fra Eidsfoss til Vrangfoss var bare en gangvei fra starten. Den […]

Vrangfoss underkanal

Underkanalen er om lag 300 meter lang og skjermet fra fossen og stryket med en steinmur. Muren langs Vrangfoss underkanal er en tørrmurt skjerm av huggen naturstein. Den går fra ei lita øy i Eidselva til det nederste slusekammeret og sørger for at innseilingen til slusa blir rolig. Under- og overkanaler Ved de fleste sluseanlegga […]

Monogrammet til Oscar 2.

I fjelletsiden i Vrangfoss underkanal er monogrammet til Oscar 2. malt på bergveggen. I oktober 1893 var kong Oscar 2. av Sverige og Norge (1829-1907) på besøk i kanalen. Han kom i båt sammen med sønnen sin, prins Eugen. Til minne om dette besøket ble det gullforgylte monogrammet til kongen malt opp og har pyntet denne […]

Vrangfoss sluser

Det største og mest imponerende sluseanlegget i Telemarkskanalen er Vrangfoss sluser. Her er det fem slusekamre med en samlet løftehøyde på 23 meter. Vrangfoss sluser er hogd inn i landskapet ved siden av dammen, der fossen gikk før kanalen ble bygd. Vrangfoss har fått navnet sitt fordi fossen var så stri, og det var så vanskelig […]

Steindammen i Vrangfoss

Da steindammen i Vrangfoss ble bygd, var den Nord-Europas høyeste murdam. Dammen er 35 meter høy og 21 meter tykk i bunnen. På toppen er den 4 meter bred. Dammen ble bygd samtidig med sluseanlegget, og denne oppdemmingen gjorde at vannstanden i Nomevann steg med rundt to meter. Før var det fosser og stryk her. […]

Vrangfoss kraftverk

Ved siden av Vrangfoss sluser ligger Vrangfoss kraftverk. Det er et elvekraftverk i Eidselva i Nome kommune. Kraftverket ble satt i drift i 1962. Det ligger inne i fjellet, og vanninntaket er rett ovenfor dammen på toppen av sluseanlegget. Kraftverket eies av Norsjøkraft AS. (2015)

Slusevokterboligen i Vrangfoss

Alle slusevokterne i Bandak-Norsjøkanalen bodde nær sluseanlegga der de jobba. De bodde i vokterboliger, som stod ferdig i 1892 samtidig med kanalen. Slusevokterboligen i Vrangfoss var bolig for to familier. For slusepersonalet kom fri bolig og én uniform per år i tillegg til lønna. I Bandakkanalen hørte det hage og jord til tjenesteboligen. Slusevokterboligen i […]

Nomevann

På strekningen mellom Vrangfoss sluser og Lunde sluse ligger Nomevann. Vannet var ei elv før utbyggingen av Bandak-Norsjøkanalen. Det er den delen av Telemarkskanalen som stod ferdig i 1892. Da ble elva demmet opp og ble til et vann. I artikkelen om Vrangfossdammen kan du lese om hvordan den høye steindammen demmer opp elva. Nomevann er […]

Lundefaret

Det gamle fergestedet Lundefaret hadde gjestgiveri og skysstasjon. Fergene som gikk her, var store, firkanta treprammer. De ble trukket over elva langs en streng, men de kunne også bli rodd. Brygga her het Bua brygge. Steinbrygga ligger ved et av brukarene til Lundefaret bru. Tidligere stod det en varehall her, men den ble flytta til […]

Lunde sluse

I Lunde sluse er ett slusekammer, som har en løftehøyde på 3 meter. Løftehøyde betyr hvor høyt et sluseanlegg løfter båten opp. Veggene i slusekamrene er bygd av tilhogd naturstein, og sluseportene blir åpnet og lukket for hand. Slik er det i hele Bandak-Norsjøkanalen. Det er den delen av Telemarkskanalen som stod ferdig i 1892. […]