I 1951 begynte A/S Norsk Bergverk å bygge et gruveanlegg på Søve. De skulle utvinne niob fra søvitt. Nioben skulle selges til amerikanerne, som ville bruke stoffet i rakettmotorer og til andre formål. Grunnstoffet niob kan blandes i stål slik at det tåler høye temperaturer. I 1953 var gruveanlegget i gang. I starten ble råmalm hentet fra dagbruddet, der Cappelengangen lå framme i dagen. Seinere ble det laget en sjakt dypt ned i fjellet for å få tak i råmalmen. Det laveste punktet i gruva lå 150 meter under overflata av Norsjø.
På det meste arbeidet det 147 mann i gruvene. Søve var det eneste stedet i Europa, hvor det ble produsert niob. Likevel ble gruvene lagt ned i 1965. Da lønte ikke driften seg lenger. Det var funnet niob andre steder i verden, og prisen på grunnstoffet ble lav. I våre dager er det AS Ulefoss Mekaniske som holder til der gruvebygningene lå.
OPPRYDDING VED SØVE GRUVER
Avfallet fra tidligere Søve gruver inneholder naturlig radioaktivt materiale med lav aktivitet. Noe av materialet overskrider grensen som norske myndigheter har satt for hva som skal regnes som radioaktivt avfall. Det er imidlertid ikke forbundet med helserisiko å oppholde seg i området.
