Båtturen Dalen-Skien - Skiensvassdraget og Telemarkskanalen

Båtturen Dalen-Skien starter fra Dalen brygge i Tokke. MS Victoria og MS Henrik Ibsen går i rute på denne strekningen fra midten av mai til september/oktober. Båtene har avgang fra brygga om morgenen og bruker snaue 10 timer på hele kanalstrekningen. Rutetabellen viser de nøyaktige tidspunkt for avganger og ankomster. Telemarkskanalens nettside har gode tips om du reiser i egen båt.

Dalen brygge

Fra Hjellebrygga i Skien til Dalen brygge har rutebåtene seilt 105 kilometer. Båtreisen fra Skien har tatt rundt 10 timer. Brygga på Dalen er 75 m lang. Dermed er den den lengste brygga i Bandak-Norsjøkanalen, den yngste delen av Telemarkskanalen. Lastein Dalen brygge ble kalt Lastein brygge før Telemarkskanalen ble anlagt. Navnet Lastein kommer av […]

Tettstedet Dalen

I enden av Telemarkskanalen, lengst vest i Bandak, ligger tettstedet Dalen, 105 kilometer fra Skien. Dalen er kommunesenteret i Tokke kommune og ligger på ei øyr (en sandbanke) ved oset av elva Tokke. Hjulbåten St. Olaf Det var dampbåt-forbindelse fra Strengen til Dalen fra 1852. Da ble hjulbåten St. Olaf satt i rute. I mange […]

Dalen Hotel

Da Dalen Hotel stod ferdig I 1894, var Dalen lengst vest i Bandak blitt et trafikknutepunkt. To år før åpnet Bandak-Norsjøkanalen og gjorde det mulig å seile fra Skien og helt inn hit til foten av Hardangervidda. DS Inland var kanalens raskeste båt. Den seilte Skien-Dalen og tilbake til Skien på en dag. Dalen – […]

Tømmervelte og utslagsplass

I nærheten av Dalen brygge ligger ei tømmervelte og en utslagsplass som et minne over tømmerfløting og -transport langs Telemarkskanalen. Tømmervelta lå først ved kraftverket, men ble flytta derfra på grunn av fare for steinsprang. Siste tømmerslep gikk fra Vest-Telemark tidlig på 2000-tallet. Utslagsplassen består av ei mekanisk tømmervelte og jernskinner ned mot vannet. Tømmeret ble […]

Tokke kraftverk

Langs Bandak, noen hundre meter fra Dalen brygge, ligger Tokke kraftverk inne i fjellet. Bare en bygningsdel og kraftlinjer er synlige fra vannet. Da kraftverket stod ferdig i 1962, var det Norges største kraftanlegg. Da kraftverket ble bygd, var veiene i Telemark så dårlige at de ikke tålte vekta av byggevarer og maskiner, som måtte […]

Høynesodden

Fyrlykta på Høynesodden er hvit med oransje tak. Den står der for å vise seilingsleden inn mot Dalen. Fyrlykta ble satt opp i 1916. Da var det trafikk på kanalen hele året, og båtene seilte ofte seint om kvelden. Det var viktig å finne veien når det var mørkt. I mange år lyste lykta på […]

Ivarsflaten

Fyrlykta på Ivarsflaten er hvit med oransje tak. Den står der for å vise seilingsleden inn mot Dalen. Tidligere var det trafikk på kanalen hele året, og båtene seilte ofte seint om kvelden. Det var viktig å finne veien når det var mørkt. I mange år lyste lykta på Ivarsflaten hele vinteren. En gassflamme ble […]

Bandaksli

Siden 1860 har det vært brygge på Bandaksli. Ved brygga har det vært pensjonat, postkontor, bensinpumpe og butikk. Kanalbåtene stopper ved brygga hvis noen har bestilt det. Tidligere var brygga viktig for varer og reisende til og fra Fyresdal og Setesdal. I pakkhuset på brygga er det en utstilling av historiske fotografier. Åmdals Verk gruver […]

Lårdal

Fram til 1964 var Lårdal egen kommune. Nå er bygda en del av Tokke kommune. Kanalbåtene stopper ved brygga hvis noen har bestilt det. Tidligere var stedet et viktig senter med båttrafikk, hotell og industri, som sagbruk og ullspinneri. Godt klima Her er det lunt klima og godt jordsmonn slik at vekster som trenger varme, […]

Gulnes kvartsbrudd

Det er ikke så lett å få øye på Gulnes kvartsbrudd lenger. Ser en godt etter, er det mulig å se det gule berget, som ligger åpent i fjellsiden nede ved det som har vært ei brygge. Fjellet her får gul farge fordi det er jern i kvartsitten. Kvarts fra bruddet ble brukt ved Borgestad […]

Sankt Olafs skip

I fjellet på østsiden av Bandak er det en formasjon som kan likne på et skip. Følg med langs toppene, der de bratte fjella møter himmelen. Fjellformasjonen kalles Sankt Olafs skip siden folk synes den likner på en båt. Sagnet sier at Olav den hellige gikk på grunn med skipet sitt her. Han reiste rundt […]

Bandak

Denne innsjøen ligger i Tokke og Kviteseid kommuner. Bandak er et av Vestvanna sammen med Flåvatn og Kviteseidvatnet. Vannet strekker seg fra Dalen, der elva Tokke renner ut, til Strauman som renner ut i Kviteseidvatn. Fjellsidene rundt vannet er bratte, og det er få steder der folk kunne bosette seg. Slike steder er Lårdal, Bandaksli og […]

Spjotsodd brygge

I nordre enden av Kviteseidvatnet, ved utløpet av Strauman, ligger Spjotsodd brygge. På den andre siden av sundet ligger Smedodden brygge. Innseglingen til Bandak går gjennom dette sundet mellom de to bryggene. Spjotsodd har vært et viktig knutepunkt for trafikken i området til lands og til vanns. Om vinteren var Sundkilen stengt. Der la det […]

Bruene over Sundkilen

Innseilingen til Sundkilen blir kalt Sunde-sundet. De to bruene over Sundkilen er Kviteseid bru og Sundkilen bru. Sundkilen bru er ei svingbru, som stod ferdig i 1901. Brua er rundt 75 meter lang og har dekke av tre. Den har fem bruspenn. Når brua blir åpna, dreier to av bruspenna 90 grader slik at båter […]

Sundkilen

Sundkilen er en fjordarm til Kviteseidvatnet. Den strekker seg fra Kviteseid nye bru og svingbrua inn til Kviteseidbyen innerst i kilen. Kviteseidbyen er kommunesenteret i Kviteseid kommune, som vokste frem i forbindelse med åpningen av Bandak-Norsjøkanalen i 1892. Midtveis mellom Kviteseidbyen og bruene ligger Kvitsund Gymnas. Det er en videregående internatskole eid av Norsk Luthersk […]

Kviteseidbyen

Innerst i Sundkilen ligger Kviteseidbyen, som er senteret i Kviteseid kommune. I gammel tid da vassdraget var hovedveien til Skien, var Kviteseid det naturlege senteret i Vest-Telemark. Kviteseid brygge kalles også Kyrkjebø brygge. Den ble bygd i 1871 i forbindelse med veganlegget fra Brunkeberg til Spjotsodd, og det var vegvesenet som eide brygga. Brygga tok […]

Kviteseidvatnet

Denne innsjøen ligger i Kviteseid kommune. Kviteseidvatnet er et av Vestvanna sammen med Flåvatn og Bandak. Vannet strekker seg fra Straumane, som er utløpet fra Bandak, og utløpet av Sundkilen ned til Fjågesund.

Fjågesund

Omtrent midtveis langs kanalstrekningen mellom Skien og Dalen ligger Fjågesund. Sundet her, som kalles Straumen, binder Kviteseidvatn og Flåvatn sammen. På begge sider av sundet er det bratte fjell med nær loddrette fjellsider. Akkurat rundt selve sundet er landskapet vennlig, og navnet Fjågesund betyr det vakre, blide sundet. Kanalbåtene stopper ved Fjågesund brygge hvis en […]

Fiskarbekk

På nordsiden av Flåvatn ligger gården Fiskarbekk. Der bodde Turid Fiskarbekk (1771 – 1865). Hun rodde ofte den sju mil lange turen fra Dalen til Strengen med brynestein. Dette var vanligvis mannfolkarbeid, men Turid var visst et kjempekvinnfolk. En gang gikk hele båten med last ned i uvær, men hun berga seg og fortsatte å jobbe […]

Høgefjell

Denne bratte fjellveggen på nordsiden av Flåvatn ses tydelig fra kanalbåtene. Før stengte Høgefjell veien for folk, som ville reise her langs land. Nå går det veitunnel tvers gjennom fjellet. Der Flåvatn vider seg ut, strekker en arm seg inn til den lille grenda Kilen. Mellom Strengen og Kilen er det ganske øde, men mellom […]

Flåvatn

Innsjøen Flåvatn ligger i kommunene Nome og Kviteseid. Vannet strekker seg fra Fjågesund til Strengen. «Flåer» betyr «bare, bratte svaberg». Langs vannet er disse svaberga lette å få øye på. Veien fra Fjågesund går langs vannet. Enkelte steder ser den ut som ei hylle som er skåret inn i fjellet. Omtrent midtveis vider innsjøen seg […]

Strengen brygge

Brygga ble bygd av vegvesenet i forbindelse med veganlegget mellom Ulefoss og Strengen (1853). Året før ble det åpna båtrute fra Strengen opp til Dalen. Båtruta ble trafikkert av hjulbåten St. Olaf. Etter hvert gikk det flere rutebåter på Vestvanna (Flåvatn, Kviteseidvatn og Bandak), og Strengen var et knutepunkt i denne trafikken. Rett ved brygga […]

Flåbygd

Langs Straumen, øverst ved utløpet av Flåvatn, ligger Flåbygd. Godt synlig fra kanalen ligger Flåbygd kirke på et nes. Kanalbryggene i Flåbygd heter Landstad brygge og Flåbygd brygge. Før kanalen ble bygd og vannet ble demt opp, var elva her mye smalere. Ved Strengen, omtrent der brua går nå, kunne det være noen meter fra den […]

Saltevje

Før Bandak-Norsjøkanalen stod ferdig i 1892 var Saltevje omlastingsplass for brynestein og annen last. Varene ble lasta om fra pram eller flåte til vogn eller slede ved Saltevje. Før kanaliseringa var elveløpet her en flere kilometer lang strekning med stryk og fosser. Lasta gikk over land til Grotevje, som ligger ved Lunde sluse. Navnet Saltevje […]

Hogga kraftverk

Elvestrekningen her heter Straumen. Like ovenfor Hogga sluser langs Straumen ligger Hogga kraftverk. Et mindre betongbygg er det eneste som er synlig av kraftverket. Resten av anlegget ligger inne i fjellet. Fra 1987 Hogga kraftverk ble satt i drift i 1987. Det utnytter fallet på 13 meter mellom Flåvatn og Nomevatn. Årsproduksjon i kraftverket er […]

Muranevegen

Den eldste vegen fra Strengen til Ulefoss. ble anlagt mellom 1847 og 1853. Nesten 40 år seinere, i 1892, stod Bandak-Norsjøkanalen ferdig langs samme strekning. Muranevegen ovenfor Hogga sluser er en bevart del av denne gamle vegen. Denne strekningen blir også kalt Gamle Strengenvegen siden bilvegen til Strengen nå går over en høyde litt vekk […]

Hogga sluser

Det øverste sluseanlegget i Bandak-Norsjøkanalen er Hogga sluser. Hele denne delen av Telemarkskanalen stod ferdig i 1892. De seks sluseanlegga mellom Norsjø og Flåvatn er ikke bygd om eller modernisert etter åpningen. I Hogga er det to kamre som løfter båten sju meter, fra 65 moh. til 72 moh. Det er 64 km igjen til […]

Kjeldal sluse

I Kjeldal sluse er det ett kammer som løfter båten tre meter, fra 62 moh. til 65 moh. Det er 65 km igjen til Dalen. Fra Skien har båten seilt 40 km. I slusa blir portene åpnet og lukket med handkraft. Slik blir det gjort i alle de seks sluseanlegga i Bandak-Norsjøkanalen, den delen av […]

Fiskesperra ved Kjeldal

I 2012 ble fiskesperra ved Kjeldal sluse satt opp. Det er ei elektrisk fiskesperre, som ligger tvers over underkanalen. Den skal hindre gjedde i å spre seg oppover i Telemarkskanalen og til de lange vanna, som strekker seg fra Hogga sluser til Dalen. Disse vanna er Flåvatn, Kviteseidvatn og Bandak. Rovfisk Gjedda er en rovfisk som […]

Lunde sluse

I Lunde sluse er ett slusekammer, som har en løftehøyde på 3 meter. Løftehøyde betyr hvor høyt et sluseanlegg løfter båten opp. Veggene i slusekamrene er bygd av tilhogd naturstein, og sluseportene blir åpnet og lukket for hand. Slik er det i hele Bandak-Norsjøkanalen. Det er den delen av Telemarkskanalen som stod ferdig i 1892. […]

Lundefaret

Det gamle fergestedet Lundefaret hadde gjestgiveri og skysstasjon. Fergene som gikk her, var store, firkanta treprammer. De ble trukket over elva langs en streng, men de kunne også bli rodd. Brygga her het Bua brygge. Steinbrygga ligger ved et av brukarene til Lundefaret bru. Tidligere stod det en varehall her, men den ble flytta til […]

Nomevann

På strekningen mellom Vrangfoss sluser og Lunde sluse ligger Nomevann. Vannet var ei elv før utbyggingen av Bandak-Norsjøkanalen. Det er den delen av Telemarkskanalen som stod ferdig i 1892. Da ble elva demmet opp og ble til et vann. I artikkelen om Vrangfossdammen kan du lese om hvordan den høye steindammen demmer opp elva. Nomevann er […]

Slusevokterboligen i Vrangfoss

Alle slusevokterne i Bandak-Norsjøkanalen bodde nær sluseanlegga der de jobba. De bodde i vokterboliger, som stod ferdig i 1892 samtidig med kanalen. Slusevokterboligen i Vrangfoss var bolig for to familier. For slusepersonalet kom fri bolig og én uniform per år i tillegg til lønna. I Bandakkanalen hørte det hage og jord til tjenesteboligen. Slusevokterboligen i […]

Vrangfoss sluser

Det største og mest imponerende sluseanlegget i Telemarkskanalen er Vrangfoss sluser. Her er det fem slusekamre med en samlet løftehøyde på 23 meter. Vrangfoss sluser er hogd inn i landskapet ved siden av dammen, der fossen gikk før kanalen ble bygd. Vrangfoss har fått navnet sitt fordi fossen var så stri, og det var så vanskelig […]

Vrangfoss kraftverk

Ved siden av Vrangfoss sluser ligger Vrangfoss kraftverk. Det er et elvekraftverk i Eidselva i Nome kommune. Kraftverket ble satt i drift i 1962. Det ligger inne i fjellet, og vanninntaket er rett ovenfor dammen på toppen av sluseanlegget. Kraftverket eies av Norsjøkraft AS. (2015)

Steindammen i Vrangfoss

Da steindammen i Vrangfoss ble bygd, var den Nord-Europas høyeste murdam. Dammen er 35 meter høy og 21 meter tykk i bunnen. På toppen er den 4 meter bred. Dammen ble bygd samtidig med sluseanlegget, og denne oppdemmingen gjorde at vannstanden i Nomevann steg med rundt to meter. Før var det fosser og stryk her. […]

Monogrammet til Oscar 2.

I fjelletsiden i Vrangfoss underkanal er monogrammet til Oscar 2. malt på bergveggen. I oktober 1893 var kong Oscar 2. av Sverige og Norge (1829-1907) på besøk i kanalen. Han kom i båt sammen med sønnen sin, prins Eugen. Til minne om dette besøket ble det gullforgylte monogrammet til kongen malt opp og har pyntet denne […]

Vrangfoss underkanal

Underkanalen er om lag 300 meter lang og skjermet fra fossen og stryket med en steinmur. Muren langs Vrangfoss underkanal er en tørrmurt skjerm av huggen naturstein. Den går fra ei lita øy i Eidselva til det nederste slusekammeret og sørger for at innseilingen til slusa blir rolig. Under- og overkanaler Ved de fleste sluseanlegga […]

Eidsfoss sluser

Det er to kamre i Eidsfoss sluser. Likevel er løftehøyden på hele 10 meter. Løftehøyde betyr hvor høyt et sluseanlegg løfter båten opp. Det første kammeret i Eidsfoss har den største løftehøyden av alle slusekamrene i Telemarkskanalen. Kanalen og sluseanlegget ved Eidsfoss er hogd gjennom fjellet. Veggene i slusene er i tilhogd stein. Sluseportene åpnes […]

Eidsfoss kraftverk

Ved siden av Eidsfoss sluser ligger Eidsfoss kraftverk. Det er et elvekraftverk, som utnytter det ti meter høye vannfallet i Eidselva. Fallhøyde vil si høyden fra vannmagasinet ned til utløpet fra kraftverket. Årsproduksjon i kraftverket er 84 GWh. Det tilsvarer strøm til mer enn 4 000 boliger. Nåledam Eidsfossen er regulert ved hjelp av en […]

Kaste-Stoadalen

Den nye fylkesveien 359 mellom Kaste og Stoadalen skal gå i bru over Eidselva. Brua vil gå over elva mellom Lanna og Eidsfoss sluser.

Lanna

Lanna ligger langs Eidselva mellom Ulefoss sluser og Eidsfoss sluser. Det første sentrum på Ulefoss lå her. Etter åpningen av Bandak-Norsjøkanalen i 1892 var det travelt langs Lannavegen med butikker, apotek, meieri, kafeer og overnattingssteder. Nome kommune har laget en bevaringsplan for området. Dokumentet forteller historien til denne veistrekningen og har tegninger av landskap og […]

Ulefoss sluser

Bandak-Norsjøkanalen er navnet på den yngste delen av Telemarkskanalen. Denne kanalstrekningen stod ferdig i 1892. Alle slusene i Bandak-Norsjøkanalen ligger i Nome kommune. Ulefoss sluser er det første sluseanlegget vi seiler inn i fra Norsjø. Tre slusekamre Ulefoss sluser løfter båtene forbi Ulefossen. Sluseanlegget har tre kamre og en løftehøyde på 10,7 meter. Løftehøyde betyr […]

To kraftverk

Rett ved ved Ulefoss sluser ligger to kraftverk i Ulefoss. Aall-Ulefoss kraftverk og Ulefoss kraftverk ligger vegg i vegg og deler på vannet i fossen. I dag er det første kraftverket eid av Ringerikskraft Produksjon AS, mens det andre er eid av Cappelen Gruppen. 1890-tallet Siden 1890-tallet har Aall-familien og Cappelen-familien delt på fallrettighetene i fossen. De to familiene […]

Ulefos Jernværk

Langs underkanalen i Ulefoss sluser ligger Ulefos Jernværk. Jernverket har vært i drift fra 1657 og er blant Europas eldste industribedrifter som ennå er i drift. Nå er jernverket et moderne jernstøperi. Det vil si at bedriften smelter om skrapmetall og lager nye produkter av gammelt jern. Nå er kumlokk og lignende produkter viktigst for […]

Røttere – Ulefoss

Ved innseilingen (eller utseilingen om turen går nedover vassdraget) til Ulefoss sluser står det en rad med røttere. Det er det disse tre-«tårna» ute i vannet kalles i vårt distrikt. Et annet navn er dykdalb eller duc d’Albe. Røttere består av trestokker som er drevet ned i elvebunnen (pælet) og samlet på toppen. Røttere finnes […]

Utseiling fra Ulefoss

Utseilingen fra Ulefoss sluser går under Ulefoss nye bru. Elva som brua krysser, heter Eidselva. Brua stod ferdig i 1978. Den leder trafikken utenom sentrum av Ulefoss og er en del av riksveg 36. Bryggene på Ulefoss ligger langs Norsjø rett ved innseilingen.

Bryggene på Ulefoss

Bryggene på Ulefoss ligger nær hverandre tett ved innseilingen til Ulefoss sluser. Ulefoss gjestebrygge er bygd for å ta imot fritidsbåtene i Telemarkskanalen. Den gamle Ulefoss brygge ble oppført i 1852 og ble bygd for ta imot dampskipene da de begynte å gå på Norsjø. Varehallen på Ulefoss gamle brygge er malt i gul kanal-farge […]

Skiftnes

På Skiftnes-odden står det ei hvit fyrlykt med oransje tak, lik fyrlykta på Firingsodden. Lykta står der for å vise seilingsleden inn mot Ulefoss. Fyrlykta på Skiftnes ble satt opp i 1912. Da var det trafikk på kanalen hele året, og båtene seilte ofte seint om kvelden. Lykta skulle hjelpe til med å finne veien […]

Munken

Det er to øyer i Norsjø som heter Munken, Store Munken og Lille Munken. På Store Munken var det gjestgiveri i gamle dager. I noen år på 2000-tallet var det også serveringssted der. Lenge før kanalen ble bygd, brukte folk vanna i Telemark når de hadde ærend i Skien. Bygdefolk rodde til byen for å […]

Norsjø

Innsjøen Norsjø ligger i kommunene Nome, Midt-Telemark og Skien. Navnet kommer av gammelnorsk nór («trang» eller «smal»). Innsjøen er regulert til en høyde over havet på 15,3 m ved en dam ved Skotfoss. Skiensvassdraget Elvene i de to hovedgreinene av Skiensvassdraget, samles i Norsjø før vassdraget ender i Skienselva. De største av disse elvene er […]

Mikaelshulen

Rundt 30 m over vannflata ligger Mikaelshulen (Mikaelshula). Vi ser den som et hull i den bratte fjellsida som rager opp fra Norsjø. Da hulen ble danna, gikk havet helt opp dit den ligger. Bølger og is smuldra opp det løse fjellet og danna dette hullet. Seinere har hulen nok blitt utvidet av mennesker. Nå […]

Firingsodden

På Firingsodden i Norsjø står det ei hvit fyrlykt med oransje tak. Den står der for å vise seilingsleden inn mot Løveid. Fyrlykta på Firingsodden ble satt opp i 1912. Da var det trafikk på kanalen hele året, og båtene seilte ofte seint om kvelden. Lykta hjalp til med å finne veien når det var […]

Løveid-samfunnet

Før Norsjø-Skienkanalen ble bygd, lå det noen få gårder på Løveid. Løveid-samfunnet er vokst fram rundt kanalen og tømmerfløtinga. Kanalen eide flere hus, der slusemesteren og flere slusevokterfamilier bodde. I Tallmannsgården hadde fløtningens tallmann kontor og bolig, og fløterne hadde varmestue i andre etasje. Tallmannsgården ble også kalt Kaffestua.

Løveid sluser

Norsjø-Skienkanalen stod ferdig i 1861. Løveid sluser er en del av denne kanalstrekningen. Stedet der en seiler inn i nedre del av Løveid sluser, heter Hølen. Tre slusekamre Sluseanlegget er hogd ut i fjellet, og anlegget har tre kamre som til sammen løfter båtene 10,3 meter. Treportene ble byttet ut med stålporter i 1980-åra, og […]

Skotfoss kirke

Ved elvebredden i Skotfoss sentrum ligger Skotfoss kirke på det som en gang var grunnen til gården Sand. Kanalen hadde kjøpt området og gav bort tomt til kirken i 1899. Skotfoss kirke ble innviet i 1900. Kirken er tegnet av arkitekt Haldor Børve. Han tegnet også Dalen Hotel og ekspedisjonslokalet på Hjellebrygga. Union Co som […]

Røråsen

På østpynten av Røråsen lå Skotfoss Bruks laste- og lossested. Bruket hadde sin egen jernbane. Den ble blant annet brukt til å frakte papiret ned til utskipningsplassen. Da fabrikken en periode brukte kull, ble det fraktet fra Røråsen til fabrikken. Her på Røråsen ble papiret fra bruket lastet på lektere for utskiping. Lekterne fraktet papiret […]

Flomskjermen ved Grøtsund

Midt i elva, på Grøtsund-skjæra, er denne steinskjermen murt opp. Flomskjermen ved Grøtsund ble bygd i 1885-88. Innenfor skjæra ble det sprengt ut et løp, der dampbåtene kunne seile. Ved Grøtsund samles løpene fra Skotfossen og Meierelva. Tidligere var det vanskelig å seile her når det var mye vann i elva og sterk strøm. Nå er […]

Bygdeborgen Kjempa

Bygdeborgen Kjempa ligger i åsen ved siden av Elstrømbrua. Kjempa eller Kjempeåsen var en del av et forsvarssystem fra folkevandringstida (ca. 400 – 600 e. Kr). Denne kollen er utilgjengelig fra flere kanter, derfor passet den godt inn i et slikt forsvarssystem. Bønder brukte bygdeborger til å forsvare seg mot inntrengere. Her var det den […]

Elstrømbrua

I 1983 stod Elstrømbrua ferdig. Brua krysser Farelva. Før 1983 kunne en ikke komme seg inn til Skien sentrum i denne retningen. Da måtte en bruke veien over bruene inn mot Skien sentrum: Det vil si Klosterfoss-brua, Damfoss-brua og brua over Skien sluse. Øya Røysa Da Norsjø-Skienkanalen ble bygd (1854-61), ble Farelva og Hjellevannet demt […]

Falkumelva

Ved Myren renner Falkumelva ut i Farelva. Myren er et gammelt industriområde, der det blant annet lå et tresliperi. Vannet i elva kommer fra fjellområdene nord i Gjerpen. Det har vært fløtning i denne elva, og det har vært lektertransport til og fra Fossum jernverk av malm og jernprodukter. Innfartsveien fra vest til Skien sentrum […]

Røttere – Bakkestranda

Trekonstruksjonene ute i vannet langs stranda kalles røttere i vårt distrikt. De består av tre stokker som er drevet ned i elvebunnen (pælet) og samlet på toppen.

Bydelen Bakken

Bakken er en gammel bydel i Skien. Tidligere het bydelen Bakken Farmarken og strandlinja het Blekebakken. For rundt 200 år siden var det sjømenn, sagbruksarbeidere, flåtemenn og håndverkere som bodde her. Det var bare ytterst mot vannet, i Bakkegata, at det bodde folk. Mange av husa her er gamle siden Bakken ikke ble rammet av […]

Rottejomfruen

På Bakkestranda står skulpturen Rottejomfruen som er lagd av Marit Benthe Norheim. Rottejomfruen er sju meter høy og har en innvendig sklie. Rottejomfruen er en figur i Lille Eyolf, et skuespill av Henrik Ibsen. Hun er en gammel kone som lokker rottene i et hus med seg ut på fjorden, hvor de drukner. Lille Eyolf […]

Smieøya

På Smieøya lå avgangsbrygga til telemarksbåtene den gang Telemarkskanalen var ny. Seinere tok Hjellebrygga over båttrafikken. I våre dager er det Fløtermonumentet som er lettest å legge merke til på Smieøya. To fløtere løsner tømmerstokker i en foss og minner oss om hvor viktig tømmer har vært i Skiens historie.

Hjellebrygga

I sommersesongen går MS Victoria og MS Henrik Ibsen i rute på Telemarkskanalen mellom Skien og Dalen. Hjellebrygga er avgangsbrygge for kanalbåtene. For mer enn hundre år siden var det et yrende liv på denne brygga med mange båtavganger. Bygging av Hjellebrygga Den første delen av brygga stod ferdig i 1900. Før den tid hadde […]