pano_37.jpg

Ulefoss sluser

Ulefoss sluser er det første sluseanlegget i Bandak-Norsjøkanalen. Denne delen av Telemarkskanalen stod ferdig i 1892. Ulefoss sluser løfter båtene forbi Ulefossen. Sluseanlegget har tre kamre og en løftehøyde på 10,7 meter. Løftehøyde betyr hvor høyt et sluseanlegg løfter båten opp. Fremdeles foregår alt slusearbeidet i Bandak-Norsjøkanalen med handkraft: Slusene åpnes og lukkes manuelt. De seks sluseanlegga mellom Norsjø og Flåvann er ikke bygd om eller modernisert etter at de ble åpnet i 1892.

Ved Ulefoss sluser står det et skilt som hører til kulturstien. Det forteller om historien til industrisamfunnet Ulefoss.

pano_32.jpg

Kanalbygninger

Ved Ulefoss sluser ligger det flere bygninger som har med kanalen å gjøre. I veikrysset sør for kanalen ligger huset der slusemesteren, formannen og slusevokteren bodde sammen med familiene sine. Mellom slusene og fossen, på nedsiden av det første slusekammeret, ligger det ei gammel smie.

_DSC4607.jpg

Kanalutstillingen

I den gamle bygningen til Holla Sparebank ligger turistinformasjonen og kanalutstillingen. Her er historien til Telemarkskanalen vist med bilder, modeller og gjenstander. I jernutstillingen finner vi ovner og andre gjenstander som er produsert på Ulefos Jernværk.
pano_28.jpg

Dammen

Ulefossen faller rundt elleve meter fra Eidselva og ned i Norsjø. Familiene Aall og Cappelen hadde bygd dam ved fossen for å regulere vannet til oppgangssagene, møllene og valsene. Samtidig som slusene ble bygd, ble det bygd en ny dam i fossen. Akkurat som i resten av Bandak-Norsjøkanalen var dette en nåledam.

Rundt 1960 ble nåledammen skiftet ut med dammen som er i fossen i dag.

pano_27.jpg

Kraftverka i Ulefossen

Aall- Ulefoss kraftverk og Ulefos Jernværk (S.D. Cappelen) deler på vannkrafta i Ulefossen.

_DSC8120.jpg

Sagene ved Ulefossen

For nesten fire hundre og femti år siden, rundt 1560, ble det satt i drift ei oppgangssag ved Ulefoss. Det var slike oppgangssager som gjorde at trelast ble til industri. Før ble tømmeret sagd til bord ved handkraft. Nå brukte de vannkrafta til å skjære borda. I flomtiden gikk disse sagene hele døgnet. Ulefoss ble et industristed på grunn av sagene og jernverket. Det var på nordsiden av elva, den sida der Ulefos Hovedgaard ligger, at sagene lå.

Sagene på Ulefoss ble en konkurrent til sagene i Skien. I perioder var Ulefoss ett av de store sentrene for sagbruk i landet vårt.

På nordsiden av elva ovenfor slusene ligger Sagbrakka. Den var bolig for arbeiderne ved Aalls sagbruk. Her var det plass til 24 familier. Før var Sagbrakka lengre, men en del av huset brant på 1980-tallet.

 

bilde_18.jpg

Tresliperier

Seinere, i andre halvdel av 1800-tallet, ble det funnet opp en ny teknikk for å lage papir. Tømmeret ble slipt til fint mel som ble brukt til papirproduksjon. Bandak-Norsjøkanalen la grunnlaget for tresliperiene på Ulefoss. Vassdraget var blitt regulert, og jevn vannføring gjorde det lettere å drive en turbin. Vannveien fra Norsjø og ut til havet ble brukt til å transportere produktene.

På Ulefoss ble det etter hvert bygd like mange sliperier som det hadde vært sager. Niels Aall bygde det første tresliperiet her i 1881. Cappelens tresliperi var det siste som ble nedlagt på Ulefoss. Det var i drift til 1972.

Sager og tresliperier har ligget langs elvebredden på høyre side på det gamle bildet.

pano_38.jpg

Ulefos Jernværk

Ved sørsiden av elva, nedenfor fossen, ligger Ulefos Jernværk. Jernverket ble også drevet med kraft fra Ulefossen. Ulefos Jernværk startet opp i 1657 og er en av de eldste bedriftene i Norge som fremdeles er i drift.

_DSC4611.jpg

Ulefoss bru

Rett nedenfor brua var det fergested fram til den første brua var ferdig i 1862. Den brua som står her nå, ble bygd i 1933 og er 130 meter lang. Fram til 1978 var brua en del av riksveien. Da ble vegen lagt utenom Ulefoss sentrum.

I hver ende av brua er oppgitt største tillatte aksellast. Det vil si hvor tunge de kjøretøyene som passerer brua kan være. Brua har bare en kjørebane.
_DSC4346.jpg

Til Ulefos Hovedgaard

Vi tar til venstre opp bakken i retning Ulefos Hovedgaard.

pano_04.jpg

Lille Ulefos

Lille Ulefos ble bygd i 1814 av forvalteren til brukseier Aall. Forvalteren var han som hadde oppsyn med eiendommene. Denne gården er en slags kopi av Ulefos Hovedgaard, men den har bare en etasje og ingen kuppel. Den er bygd i tre. Fra 1830 og i mer enn hundre år brukte Aall-familien Lille Ulefos som generasjonsbolig. Enkene i Aall-slekten bodde i huset. Nå er Lille Ulefos en gjestegård der en kan overnatte og spise.
pano_06.jpg

Kammerherrehaugen

Midt oppe i bakken mellom Lille Ulefos og Ulefos Hovedgaard ligger Kammerherrehaugen. Her tok kammerherre Cato Aall seg en hvil da han spaserte fra hovedgården der han bodde, til kontoret på Aall/Ulefos Brug ved slusene.

Kammerherre var en tittel på en hoffmann, en som arbeidet for kongen. Nå er det en ærestittel som ikke brukes i Norge lenger.

pano_09.jpg

Ulefos Hovedgaard

Ulefos Hovedgaard er familien Aalls eiendom. Gården stod ferdig i 1807. En arkitekt som het Jørgen Henrik Rawert tegnet herregården, og den ble bygd av slaggstein fra Ulefos Jernværk. Slaggsteinen var restene som var igjen når jernet var vunnet ut av jernmalmen. Den kunne formes til blokker.

Den hvite bygningen ligger høyt over Ulefoss og kanalen. Stilen den er bygd i, heter empirestil, og bygningen har en svær kuppel på midten.

Egentlig skulle hovedgaarden være et sommersted eller landsted. I 1830 ble gården hjemmet til statsråd Niels Aall.

Nå er Ulefos Hovedgaard både museum og privatbolig.

pano_10.jpg

Jordkjelleren

En jordkjeller var gamle dagers kjøleskap. Den ble brukt til å oppbevare poteter og alt annet på gården som ikke tålte frost. En jordkjeller er bygd opp med doble murer og jord mellom. Mange jordkjellere var også delvis nedgravd. Alle hadde tykt tak av jord for isolasjonens skyld. Det gir beskyttelse både mot kulde og varme. Derfor er temperaturen inne i kjelleren mye jevnere enn utenfor.

Den nyrestaurerte jordkjelleren på Ulefos Hovedgaard er ca 100 år gammel og er antagelig Telemarks største.

_DSC8099.jpg

Kultursti-skilt

Ved Ulefos Hovedgaard står det et skilt som hører til kulturstien. Det forteller om hovedgården og slekten Aall. Her kan vi lese om husa på gården og om parken rundt.

_DSC4444.jpg

Skaravegen

Navnet på vegen kommer av skare, ei fast, hard skorpe på snø. Denne vegen ligger vendt mot sola. Snøen her blir bløtt opp om dagen og fryser på om natta. Da danner det seg skare som en skorpe oppå snøen.

Skaravegen er gammel. Vi tar av fra denne vegen ved Eidsfoss. Skaravegen fortsetter videre til Vrangfoss som traktorveg eller sykkelveg.

Et stykke langs vegen lå det ei grind, Skaragrinda. Åsen der TV-senderen står, blir kalt Skaragrindsåsen.

Det var flere husmannsplasser under Ulefos Hovedgaard. En av dem lå langs den delen av Skaravegen vi sykler på. På høyre side av vegen kommer vi forbi en bekk. Der lå husmannsplassen Skaravegen. Det skal være mulig å finne grunnmuren i skogbrynet. En annen husmannsplass het Hølen. Den lå der Eidsfoss sluse ligger i dag.

_DSC4447.jpg

Utsikt mot Lanna

Langs Skaravegen står det to skilt som tilhører kulturstien. Det første skiltet står der det er utsikt over Lanna. Utsikten er noe grodd igjen. Skiltet forteller om Lanna og om transport på vei og kanal.

På Lanna ligger gamle trehus som ble bygd etter at Bandak-Norsjøkanalen åpnet i 1892. Elva her heter Eidselva.

_DSC4448.jpg

Telemarkslandskapet

Når vi nærmer oss Eidsfoss, står det enda et skilt langs veien. Det forteller om Telemarkslandskapet. Her kan vi lese om hvordan isen har formet landskapet, om bergarter i fylket vårt og om planter og dyr langs kanalen.
pano_11.jpg

Slusevokterboligen på Eidsfoss

Dette huset ble bygd rundt 1890 da kanalen ble bygd. Byggestilen heter sveitserstil. Det kan vi blant annet se på alle detaljene og utskjæringene rundt vinduene og i bjelkene ved trappa. Huset har også «pyntespyd» på toppen av taket.

bilde_16.jpg

_DSC3211.jpg

Eidsfoss sluser, før og nå

Ved Eidsfoss sluser står det enda et skilt som hører til kulturstien. Det forteller om kraften i elva og hvordan folk har utnyttet den. Vi kan lese om flommene i vassdraget, om utbygging og om Eidsfoss kraftverk.

Kanalen og sluseanlegget ved Eidsfoss er hugd gjennom fjellet. Eidsfoss sluser har to kamre. Likevel er løftehøyden på hele 10 meter. Det første kammeret i Eidsfoss har den største løftehøyden av alle slusekamrene i kanalen. Sykkelruten langs kanalen går over Eidsfoss sluser, og en av sluseportene er gjort bredere slik at sykler kan trilles over den.

Den gamle smia ligger på øya mellom kanalen og elva. Nå er den oppholdsrom for de som jobber i slusene.
_DSC4468.jpg

Over sluseporten

Den ene sluseporten er utvidet på toppen slik at det er mulig å trille sykkelen over. Det kan være litt skummelt fordi denne sluseporten står øverst i det slusekammeret i kanalen som har størst løftehøyde. Derfor er det langt ned når vannet i kammeret er tappet ut.

pano_14.jpg

Eidsfoss kraftverk

Eidsfoss kraftverk er et vannkraftverk som ble satt i drift i 1964. Det er et elvekraftverk som utnytter vannfallet i Eidselva. Fallhøyden er 10 meter. Fallhøyde vil si høyden fra vannmagasinet ned til aggregatet der strømmen produseres. Årsproduksjon i kraftverket er 84 GWh. Dersom en bolig bruker omlag 20.000 kWh pr år, produseres det strøm til mer enn 4000 boliger.

Det er Midt-Telemark Kraftlag som eier Eidsfoss kraftverk, men det blir driftet og vedlikeholdt av Hydro Energi. Eidsfoss kraftverk blir fjernstyrt fra Hydro Energis driftssentral i Rjukan.

DSC_5135.jpg

Utkikkspunkt

Langs stien mot Vrangfoss sluser er det et utkikkspunkt der det er god oversikt over slusene og dammen.

bilde_05.jpg

Tidligere tider

Slik så det ut fra utkikkspunktet før.

ibsen_vrangfoss.jpg

Vrangfoss sluser

Vrangfoss er det største av sluseanleggene i Telemarkskanalen. Her er det fem slusekamre med en samlet løftehøyde på 23 meter. Slusene er hogd inn i landskapet ved siden av dammen, der fossen gikk før det ble kanal. Vrangfoss har fått navnet sitt fordi fossen var så stri, og det var så vanskelig å fløte tømmer her.

Før kanalen ble bygd, gikk elva her gjennom et juv på to omtrent to kilometer med fosser og trange partier. Elva var et buldrende stryk som det var vanskelig å fløte tømmer gjennom. 14 mann kunne arbeide med å løse opp store tømmervaser. Fløterne hadde seler på seg og hang i tau i det trange juvet mens de forsøkte å få stokkene løs. Dette var farlig arbeid, og gjennom årene var det flere som omkom. Det kunne gnisse i tømmeret så det tok fyr. Av og til tettet tømmervasene juvet slik at det ble oversvømmelser høyere oppe i elva.
_DSC4503.jpg

Saga

Ved Vrangfoss underkanal ligger kanalens sag. Her skjæres det materialer i grove dimensjoner, som brukes til å reparere og bygge nye sluseporter. Stokkene som brukes, er store. Kanalen har ansatte som ennå kan teknikken med å bygge nye sluseporter.

_DSC4499.jpg

Steinferja ved Vrangfoss sluser

Ei steinferje ble brukt til å frakte stein på. Den ble trukket langs elvebredden, fullasta med stein. Steinen ble skjøvet av ferja og lagt på plass i vannkanten. Der ble den brukt til å sikre elvebredden der det kunne gå ras.

Ferja kunne også brukes til å frakte materiell og tung redskap der det ikke gikk vei.
DSCF0325.jpg

Smia ved Vrangfoss sluser

Smia ved Vrangfoss er fremdeles i bruk. Tidligere var det smier for reparasjonsarbeider ved alle sluseanleggene.

_DSC3377.jpg

Slusemesterbolig og vaktbu

Langs slusene i Vrangfoss er det en park med store, gamle trær. Øverst i parken ligger den gule slusemesterboligen. Her var det plass til slusemesteren og familien hans og en familie til. Nå er det kafé her.

Ved det øverste slusekammeret ligger det ei lita, gul vaktbu. Der har en hatt god oversikt over kanalen og båttrafikken.

_DSC4544.jpg

Vrangfoss kraftverk

Vrangfoss kraftverk er et vannkraftverk som ble satt i drift i 1962. Kraftverket utnytter vannfallet i Eidselva ved Vrangfossen. Fallhøyden i fossen er 23 meter. Fallhøyde vil si høyden fra vannmagasinet ned til aggregatet der strømmen produseres. Årsproduksjon i kraftverket er 190 GWh. Dersom en bolig bruker omlag 20.000 kWh pr år, produseres det strøm til i underkant av 10.000 boliger.

 

 

pano_16.jpg

Vanninntaket til Vrangfoss kraftverk

Det er Cappelen-familien på Ulefoss som eier Vrangfoss kraftverk. Hydro Energi har ansvaret for drift og vedlikehold. Vrangfoss kraftverk blir fjernstyrt fra Hydros driftssentral i Rjukan.

_DSC3280.jpg

Dammen

Dammen i Vrangfoss er 32 meter høy og 21 meter tykk i bunnen. Den ble bygd samtidig med sluseanlegget. Dammen førte til at vannstanden i Nomevann steg med rundt to meter. Nå kunne elva seiles til Lunde sluser.
_DSC4511.jpg

Navnetrekk

På en stein øverst i slusene er navnetrekket til Kong Oscar II hogd inn. Prins Eugen, sønnen hans, har også navnetrekket sitt hogd inn her. Det ble gjort etter besøket deres ved Vrangfoss 29. oktober 1893. Mange berømte mennesker har besøkt kanalen.
pano_22.jpg

Tilbake over Lanna

Lannavegen er smal og trafikkert der den ligger mellom elva og rekka av sveitserhus. Disse husa ble bygd rundt 1890 etter at kanalen stod ferdig.
_DSC3207.jpg

Ulefos Hovedgaard

Fra Lannavegen er det fin utsikt mot Ulefos Hovedgaard. Vi ser den delen av huset som har to etasjer med kuppel over. Det var statsråd Niels Aall, han som fikk huset bygd, som planla parken rundt huset. Vi kan se de to, store tujatrærne nedenfor huset. De skal være blant Norges største.

pano_31.jpg

Ulefoss overkanal

Ved flere av kanalanlegga er det under- og overkanaler. Det vil si at det er bygd korte eller lange inn- og utseilinger til slusene. Under- og overkanalene skiller ofte båttrafikken fra fossen. Vrangfoss underkanal er for eksempel skjermet fra fossen og stryket med en steinskjerm.





| More