rntr_skien_02.jpg

Hjellebrygga

Kanalbåtene M/S Victoria og M/S Henrik Ibsen går fra Hjellebrygga. M/S Skarsfoss, som går til Langesund om sommeren, ligger også her.

 

gammelt_07.jpg

Telemarksbåtene

På Hjellebrygga har folk gått om bord i båtene som har seilt på kanalen helt siden år 1900 da denne brygga var ny. Før den tida lå brygga der telemarksbåtene la til, på Smieøya rett over vannet der Fløtningemonumentet står. Du kan lese mer om Hjellebrygga helt til sist i rundtur-teksten.

rntr_skien_01.jpg

Laugstol bruk

Innerst i Hjellen lå Dølevik, lasteplassen som folk fra øvre Telemark brukte i gamle dager. De ble ferjet over fra Hakastein ved Faret og satt av i vika over den innerste fossen, Bollefoss. Telemarkingene ble kalt for teledøler. Slik fikk vika navn.

Laugstol bruk lå der Arkaden ligger nå. I Laugstolparken står det en utsmykking, som er lagd av to svære tannhjul fra bruket. Tannhjula står på hver sin søyle.

rntr_skien_05.jpg

Laugstolparken

A/S Laugstol Bruk var en gang et tresliperi og ble grunnlagt i 1873. Da Thomas Alva Edison hadde ferdig oppfinnelsen sin, glødelampen, ville eierne av Laugstol Bruk ta den i bruk. En glødelampe er en lyspære.

1. oktober 1885 ble det nye elektrisitetsverket ved bruket åpnet. Skien hadde fått det første elektrisitetsverket i landet, som leverte strøm til bolighus.

Bruket installerte en turbin i 1908, som var koblet til en dynamo i den ene enden og et slipeapparat for tremasse i den andre enden. Slik lagde man strøm til lys og slipte tremasse samtidig.

I Laugstolparken står det et skilt til «Kultursti Vannfronten», der vi kan lese om oppgangssager og tresliperier.

kart_farelvea_01a.jpg

Fossene i Skien

Det gikk fire fosser fra Hjellevannet ned til Bryggevannet. Innerst ved Laugstolparken lå Bollefoss. Den ble oppdemt tidlig og ble seinere vanninntak til Laugstol bruk. Lenger ute lå Langefoss. Der ligger Skien sluse nå. Etter den ligger Damfoss, som er regulert med ei damluke. Lengst sør ligger Klosterfossen. Den er også regulert og har et kraftverk.

rntr_skien_04.jpg

Laksetrappa

Fra Bryggevannet til Hjellevannet har laksen sin egen trapp. Vi svinger under veien i retning Bryggevannet og tar en titt på trappa.

Ei laksetrapp er et kunstig anlegg som fører laks forbi fosser eller dammer til gyteplasser. Det er vanlig at ei laksetrapp er bygd som ei trapp av kulper bundet med smale skrårenner.

Laksen blir født i ferskvann. Når den er to til fem år gammel, legger den ut på vandring mot havet for å finne næring. Etter mellom ett og fire år i sjøen har den vokst seg stor og feit og blitt kjønnsmoden. Nå vil den hjem til barndomselva for å gyte. Den greier å finne tilbake til akkurat den plassen hvor den ble født.

Skiensvassdraget ble regulert rundt 1860 da kanalen ble bygd. Laksen fikk problemer med å komme forbi dammer og oppdemte fosser. Derfor ble det etter hvert bygd laksetrapper i Klosterfossen, i Skotfossen og ved Mølla slik at fisken kunne komme opp i vassdraget.

panorama_02.jpg

Inntak til kraftverket

I krysset på gang og sykkelstien, like ved laksetrappa, ligger vanninntaket til kraftverket ved Mølla. Kraftstasjonen heter Eidet 1 og produserer 4 gWh i året.

panorama_01.jpg

Utover Bruene

Veien mellom Bollefoss og Langefoss, det vil si mellom Laugstolparken og Skien sluse, heter Bruene. En gang var dette området ei øy som het Eidet. Navnet betyr ei landstripe med vann på begge sider som binder sammen to landområder.

Norgesmøllene het engang Skiens Aktiemølle og ligger i en stor, gul bygning på den andre siden av veien for gang- og sykkelstien. Hit flytta mølla i 1972. Anlegget består av mølle, kraftfôrblanderi, melsilo, kornsilo og kraftstasjon. Mølla ble starta i 1891. Den eldste bygningen lå på grunnen til Laugstol bruk, men den brant, og en ny bygning ved torvet og havna ble oppført i 1907. Kornsiloene ligger et stykke lenger ned i elva, og kornet blir hentet til mølla i en lekter.

kart_hjellevann_sagrenner.jpg

Sagrenner

Det var på Eidet at det ble brent renner i fjellet på 1500-tallet. Fjellet ble varma opp med bål slik at det sprakk. Det var Jørgen von Ansbach, bergmester ved Fossum jernverk, som satte i gang det arbeidet. Han henta teknikken fra gruvedriften. Slik lagde de kunstige fosser mellom Hjellevannet og Bryggevannet. Disse fossene kunne drive oppgangssager som sagde tømmer til bord. Tømmeret ble fløta nedover Skiensvassdraget og gjorde Skien til en trelastby. Seinere ble det bygd tresliperier her.

gammelt_04.jpg

Smieøya

Ved veien inn til fløtermonumentet på Smieøya står det et skilt til «Kultursti Vannfronten». Der kan vi blant annet lese om Ove Giedde. Han fikk bygd de første bruene til disse øyene vi står på. Vi får også vite mer om kanalen og slusene, Union Co. og Klosterøya.

rntr_skien_06.jpg

Fløtermonumentet

På Smieøya, øya mellom Skien sluse og Damfoss, står fløtermonumentet «Gjennom foss». Det er lagd av billedhuggeren Trygve M. Barstad fra Flatdal. Monumentet viser tømmerfløtere som løsner på stokker som har satt seg fast. I Skiensvassdraget har det vært fløtet tømmer i tusen år.

gammelt_03.jpg

Den første Telemarksbrygga

På stedet der monumentet står, var det brygge for telemarksbåtene fra 1861 til 1900. Her var det livlig trafikk og et laste- og lossested for varer, folk og tømmer. I 1900 var Hjellbrygga på den andre siden av vannet bygd ferdig.

Fra fløtermonumentet på Smieøya går vi under veien og finner den litt kronglete atkomsten til Skien sluse.

gammelt_09.jpg

Bygging av slusene

Norsjø-Skienkanalen stod ferdig i 1861. Sluseanleggene i Skien og på Skotfoss gjorde at en kunne seile fra Norsjø, ut i havet og videre ut i verden - eller den motsatte veien. Akkurat det var helt avgjørende for at Norsk Hydro kunne bygge den første fabrikken på Notodden i 1905.

panorama_06.jpg

Skien sluser

Skien sluser ble bygd der det før gikk en foss, Langefoss. Den har to kamre. Samlet løftehøyde i Skien sluser er 5 meter. Løftehøyde betyr hvor høyt et sluseanlegg løfter båten opp. Over kanalen er det ei klaffebru som heises opp når båter med mast passerer.

panorama_08.jpg

Stålporter

I Skien sluser ble de gamle treportene byttet ut med stålporter tidlig på 1980-tallet, og sluseveggene av tilhogd stein ble tettet med betong.
panorama_10.jpg

PM 5

Langs slusene i Skien ligger den fredete fabrikkbygningen PM5. PM5 (papirmaskin fem) ble oppført i 1881 etter en brann. Den inneholdt cellulose- og papirfabrikk.

 

panorama_11.jpg

Størst i landet

PM5 er den eldste industribygningen i området. Tresliperiene, cellulose- og papirfabrikkene som lå her, var blant de største i landet i sin tid.

Nå skal vi tilbake til gang- og sykkelstien, og vi sykler i retning Herkules.

_DSC3075.jpg

«Damer i blest»

Marit Benthe Norheim fra Skien har laga statuene på den runde bygningen, som var en del av Union/Norske Skogs biologiske renseanlegg. Kunstverket heter «Damer i blest». Det består av fem damer som er seks meter høye og er lagd i betong. Damene er gallionsfigurer og markerer at Skien er en innlandshavn.

panorama_12.jpg

Spritfabrikken

På Union ble det produsert cellulose, som det ble lagd papir av. Et biprodukt ved celluloseproduksjon er sprit, sulfittsprit. I 1919 ble Unions nye spritfabrikk satt i gang. Sprit blir vanligvis lagd av poteter eller druer, og i Norge var potetsprit vanlig. Under andre verdenskrig måtte alle poteter som var dyrka, brukes til mat. Da ble det lov å bruke«tresprit» til drikkesprit. Selv om spriten var av god kvalitet, hadde den dårlig rykte på seg.

rntr_skien_14b.jpg

Norske Skog, Union

På Klosterøya ligger bygningene der Union fabrikker lå. Union var en treforedlingsbedrift og produserte avis- og bokpapir. Norske Skog Union ble lagt ned i mars i 2006. Mye av tømmeret som ble fløta nedover vassdraget, har endt her. Nå er det slutt med tømmerfløtinga på Skiensvassdraget.

 

rntr_skien_08b.jpg

Grunnleggeren

I 1873 kjøpte Benjamin Sewell et tresliperi med vannfall og tomter, som lå ved Damfossen. Dette ble starten på selskapet Union Co. Benjamin Sewell (1845-1895) blir gjerne regnet som Unions grunnlegger og ble ansatt som fabrikkleder i det nystartede selskapet.

Her kan du lese mer om Union Co. og Benjamin Sewell.

Det står en statue av Sewell i parken ved Unions fabrikkanlegg i Klostergata i Skien.
klosterets-segl.jpg

Nonner på Gimsøy

På Klosterøya, der Union fabrikker lå, var det engang et nonnekloster. Områdene sør-øst for Klosterøya heter Klosterskogen, og navnet kommer fra det gamle klosteret.

Nonnene som levde i Gimsøy kloster var benediktinernonner. Klosteret ble trolig opprettet av Dag Eilivsson like før midten av 1100-tallet. Datteren hans het Baugeid og ble den første abbedissen på Gimsøy. En abbedisse er den nonna som var leder i klosteret. Teaterstykket «Gullhjelmen» av Tor Åge Bringsværd er blitt spilt på Kapittelberget flere ganger og handler om Baugeid og broren hennes, Gregorius Dagssønn.

panorama_13.jpg

Klosteret

Gimsøy kloster lå fint til ved den seilbare elva og hadde eiendommer i øvre Telemark, i Vestfold og i Sverige. Klosteret hadde også kontakt med engelske og irske klostre. Det lå en kirke på toppen av Klosterøya. I tillegg hadde klosteret et kapell på Faret, Hakasteinkirken. Det lå like ved ferjestedet, Faret. Folk som kom ovenfra bygdene i Telemark og skulle videre inn til Skien, ble satt over vannet der. Kirken på Kapitelberget hørte også til klosteret.

I 1540, etter reformasjonen, var det slutt for klosteret på Gimsøy, og i 1546 brant klosterbygningene. Seinere har byggearbeider i området fjernet nesten alle spor, og det finnes ikke synlige rester etter klosteret. Omtrent der minnesmerket over prins Fredriks besøk på Gimsøy i 1788 står, lå klosterkirken.

panorama_15.jpg

Kraftstasjon og dam

Klosterfoss kraftverk er eid av Akershus Energi og ble satt i drift i 1969. Kraftverket har en lukedam med to luker, og fallhøyden er fem meter. Fallhøyde vil si høyden fra vannmagasinet ned til aggregatet der strømmen produseres. Årsproduksjon i Klosterfoss kraftverk er 76 GWh. Dersom en bolig bruker omlag 20.000 kWh pr år, produseres det strøm til snaut 4000 boliger her.

panorama_25.jpg

Herkules

Vi sykler inn på Herkulesområdet gjennom Industrigata. Før de begynte den siste utbygginga på Herkules, gravde arkeologer i jorda etter spor av gammel bosetting. De fant fire kokegroper fra eldre jernalder, som var for om lag 1600 - 2000 år siden.

Turen går videre over parkeringsplasser og på en litt kronglete sti bort til sykehusområdet ved Faret. Derfra går turen på gang og sykkelsti

panorama_23.jpg

Galgeholmen

Galgeholmen er ei halvøy i Hjellevannet, der det vokser en klynge med store furutrær. Dette var Skiens rettersted, det vil si et sted der dødsdømte ble henrettet. Retterstedet her ble tatt i bruk fra rundt år 1600. Tyver ble gjerne hengt, og mordere ble halshogd. De som ble henrettet, ble trolig gravlagt på området innenfor Galgeholmen. Her har det vært en gammel gravplass og kirke. Ute på Galgeholmen finnes det også flere gravhauger.

Noen mener at Kirstine Olsdatter var den siste som ble henrettet på Galgeholmen. Andre mener at hun ble halshogd på Bakkestranda. Kirstine Olsdatter ble halshogd og brent i 1781, dømt for å ha tent på det som ble bybrannen i Skien i 1777. Du kan lese mer om Kirstine Olsdatter på et kulturskilt som står ved badestranda på Bakken.

rntr_skien_20.jpg

Hakastein, Faret

Fra gammelt av var Faret fergested med gjestgiveri for reisende som kom over Geiteryggen. De ble rodd over Hjellevannet til Fartangen på Bakken eller helt inn til Dølevik i Hjellen. Da det ble bro over fossene inne i byen, på slutten av sekstenhundretallet, var fergestedet ikke viktig lenger.

I 2001 ble det funnet rester av en kirke i området. Det ble funnet skjeletter og hodeskaller som fortalte forskerne at det har vært kirkegrunn og kultplass her i 1500 år. Kanskje Norges eldste kirke har ligget på Hakastein. Det kan ha vært flere kirker her gjennom tidene. I middelalderen stod det en kirke på Hakastein som hørte til Gimsøy kloster.

De hvite bygningene nede ved elva ble bygd som det nye Bratsberg Amts sykehus og stod ferdig i 1830. De store, rosa bygningene var Faret sykehus for psykiatri, som ble åpnet i 1909.
rntr_skien_09.jpg

Elstrømbrua og Kjempa

Elstrømbrua ble åpnet i 1983. Før det kunne en ikke kjøre over elva, men måtte reise innom Skien sentrum. Under brua er det en seilingshøyde på 16 meter. Båter som er høyere enn det, kan ikke passere.

Når du står i gang- og sykkelstien på brua og vender deg mot nord-vest, ser du Kjempa som en synlig kolle midt i mot. Kjempa eller Kjempeåsen er en bygdeborg fra folkevandringstida (ca 400 - 600 e. Kr) og var en del av et forsvarssystem. Bønder forsvarte bygdeborgen mot inntrengere med blant annet spyd og spisse stokker.
rntr_ski_0808__DSC1858.jpg

Tursti

Ved enden av Elstrømbrua tar vi til høyre ved et skilt merket «Tursti». Turstien fører inn i skogen langs Hjellevannet. Den går bak Brannstasjonen og ender bak Renseanlegget. Stien går videre herfra ca 200 meter, men er ikke fullført og ender i et gjerde. Derfor legger vi veien vår videre til venstre mellom Renseanlegget og Skien brannstasjon.

rntr_ski_0808__DSC1862.jpg

Desinfiseringsstasjon

Bak Renseanlegget ligger en Desinfiseringsstasjon for utstyr som skal brukes i Telemarksvassdraget (Skiensvassdraget). Det er viktig å desinfisere (rense for smittestoff) fiskeutstyr som skal brukes i vassdraget. Slik hindrer vi spredning av Gyrodactylus salaris.
Det bitte lille dyret med det vanskelige navnet, Gyrodactylus salaris, er bare en halv millimeter langt. Det setter seg fast med små klør og spiser huden på lakseunger. Hvis Gyrodactylus salaris sprer seg til et vassdrag, kan laksebestanden dø ut. Derfor må vi rense fiskeutstyret vårt før vi bruker det i elver og vann.

panorama_16.jpg

Elstrøm avløpsrenseanlegg

Elstrøm avløpsrenseanlegg er et kjemisk renseanlegg. Kloakk fra områdene mellom Lundedalen og Falkumelva, Gulset, Gimsøy, Vindalsåsen, Åfoss, Skotfoss og Melum blir renset her.

Det er mulig å besøke renseanlegget for klasser som er interessert. Avtale om dette gjøres direkte med Elstrøm renseanlegg: Nils Erik Nikolaisen, telefon 35581280.
På renseanlegget får elevene en omvisning i anlegget. De får se hvordan kloakken kommer inn, og hvordan renseprosessen fungerer. En video viser gjenbruk av slam til landbruket og veivesenet. Dette besøket blir anbefalt for de eldste elevene, som vil ha størst utbytte av omvisningen.

panorama_26.jpg

Myren

I elva i området mellom Elstrømbrua og utløpet av Falkumelva lå tømmertekstene for tre-fire hundre år siden. En tekst er en lenke av tømmerstokker som holder tømmeret samlet. Her handlet bønder og byborgere tømmer med hverandre.

Falkumelvens Iskompani skar is på Falkumelva. Isen oppbevarte de i ishus, som lå på Myren. Isen skulle eksporteres til Europa og brukes til kjøling.

Nå ligger industriområdet Myren i dette området. I 1908 ble Myren tresliperi anlagt her. Det var eid av Løvenskiold og fikk tømmeret sitt fra Løvenskiolds skoger. Den store fabrikkpipa av murstein som rager over de nye bygningene, stammer fra tresliperiet.

På Myren ligger også Elstrøm avløpsrenseanlegg, brannstasjonen og flere butikker. Fremdeles ligger det en slipp ved Falkumelva, der båter trekkes opp for å bli reparert eller vedlikeholdt.

rntr_ski_0808__DSC1867.jpg

Skien brannstasjon

Fram til 1987 holdt Skien brannvesen til midt i Skien sentrum rett ved Ibsenhuset. Brannstasjonen på Myren ble åpnet i april 1987.

Brannvesenets alarmtelefon er 110. Skien er 110-sentral for hele Telemark.

Fra brannstasjonen tar vi veien opp mot Esso-stasjonen og sykler inn på gang- og sykkelstien i retning den nye brua.

rntr_ski_0808__DSC1885.jpg

Gangbrua over Falkumelva

Den nye gangbrua over Falkumelva ble åpnet våren 2008. Brua binder Myren sammen med nedre Falkum og Bakken. Den er en del av det som skal bli en sammenhengende gang- og sykkelvei langs Hjellevannet. Seilingshøyden her er 5,7 meter, det samme som Falkumbrua lenger oppe i elva. Båter som er høyere enn det, kan ikke passere.


Falkumelva renner ut i Farelva ved Myren. I Falkumelva renner det vann fra fjellområdene nord i Gjerpen. Det har vært fløtning i Falkumelva, og det har vært lektertransport til og fra Fossum jernverk av blant annet malm. Det gikk flere bruer over Falkumelva i eldre tid, og det var fergemenn som rodde folk over elva.

rntr_ski_0808__DSC1878.jpg

Politihuset

Når vi står på gangbrua med nesa vendt mot Bakken, ligger Politihuset ved elvebredden til venstre. Skiens nye Politihus ble tatt i bruk våren 2008. Dette er politistasjon for Grenland og for Telemark politidistrikt.

Vel over brua sykler vi ned Eilert Sundsgate til den krysser Hother Bøttgersgate. Vi tar til høyre ned til Granebanen. Der tar vi til høyre igjen og sykler ned mot Falkumelva. Her kan vi se over til Myren industriområde som vi akkurat forlot. Vi følger veien langs elva og Hjellevannet. På den andre siden av Hjellevannet ligger Faret. En av ferjestrekningene over vannet gikk fra Faret over til Fartangen ved utløpet av Falkumelva. Herfra gikk det en vei over det som het Farmarken inn til byen. Den går der Oscarsgate ligger i dag.

_DSC8158.jpg

Bakken

Før het Bakken Farmarken og strandlinja het Blekebakken. Ute på Blekebakken lå det andre retterstedet i Skien. Noen mener at Kirstine Olsdatter ble henrettet her. Andre mener at hun ble halshogd på Galgeholmen. Kirstine Olsdatter ble halshogd og brent i 1781, dømt for å ha tent på det som ble bybrannen i Skien i 1777.

For rundt 200 år siden var det sjømenn, sagbruksarbeidere, flåtemenn og håndverkere som bodde på Bakken. Det var bare ytterst mot vannet, i Bakkegata (bildet), at det var bebygd. Husene her er gamle siden Bakken ikke ble rammet av bybrannen i 1886. Bakken har lav beliggenhet og har blitt rammet av mange flommer. I 1927 var det en stor flom, og hele bydelen stod under vann.

rntr_skien_10.jpg

Bakkestranda

Langs Blekebakken var det tømmeropplag. Strømmen her var mindre enn på den andre siden av vannet. Trekonstruksjonene ute i vannet heter røttere. Røttere fantes tidligere i hele vassdraget og ble brukt til å fortøye tømmer som skulle lagres. Tidligere var Skiensvassdraget lager for tømmer til sager og papirindustri. Røtterne på Bakkestranda er lyst opp som en del av Morildprosjektet.

Bakkestranda er et friområde med badeplass, grønne plener og lekeplass. På et kulturstiskilt som står ved badestranda kan du lese om Kirstine Olsdatter, om Bakken i eldre tider, om flom og om Åge Samuelsen, predikanten som bodde på Bakken.
rntr_skien_13.jpg

«Rottejomfruen»

På Bakkestranda, nærmere Hjellebrygga, står «Rottejomfruen». Det er en skulptur lagd av Marit Benthe Norheim. Skolebarn i Skien har lagd øyne på kjolen til «Rottejomfruen». Skulpturen ble avduket 20.mars 2006. 20.mars er Henrik Ibsens fødselsdag.
rntr_skien_16.jpg

Telemarkskanalen

Telemarkskanalen består av to kanaler, Norsjø-Skienkanalen (åpnet 1861) og Bandak-Norsjøkanalen (åpnet 1892). Rutebåtene som går til Dalen, starter alltid fra Hjellebrygga.

panorama_20.jpg

Hjellebrygga

Bygningen der det er billettkontor nå, var ekspedisjonsbygning. Den er fint pynta med kanal-logo, ankere, skjell og fisker. Både denne bygningen og de to store varehallene, som egentlig er store tak på sorte søyler, er tegnet av en kjent arkitekt som het Haldor Børve.

På Hjellebrygga står det et skilt til «Kultursti Vannfronten», der vi kan lese om brynesteinshandel og Hjellen i gamle dager.

gammelt_11.jpg

Tidligere tider

Tidlig i forrige århundre var vannveiene den viktigste transportveien i Telemark. Det var travelt på Hjellebrygga i gamle dager. Hver dag gikk det mange rutebåter til Dalen og Notodden. Noen av rutebåtene tok også med varer og levende dyr. I tillegg gikk det lastebåter fra brygga i Skien.





| More