vikingskip.jpg Styrbord og babord

Vi har brukt noen sjømannsuttrykk i denne teksten. Når du står i båten og ser mot baugen, spissen lengst framme, er babord på venstre side. Styrbord er på høyre side.

Ordet styrbord stammer fra norrønt. Vikingene styrte [stýri] sine båter med styreåre (ror), som alltid var festet på høyre bord [borð]. Rormannen holdt styreåren med begge hender og stod med ryggen [bak] mot båtens venstre side (babord). Styrbord er blitt et engelsk ord [ starbord]. Babord heter port på engelsk. Det betyr havn, og ordet brukes fordi babord er havnesiden av båten. Styreåra kan ikke ligge inn mot kaia. Styrbord har grønn lanterne, og babord har rød.
_DSC3313.jpg Båten drar fra Lunde sluser

I Lunde sluser er vi inne i Bandak-Norsjøkanalen. Alle slusene i denne kanalen ligger i Nome kommune. Rutebåten går fra Dalen klokka 8.40 og kommer til Lunde klokka 13.25. Den har avgang i retning Ulefoss og Skien klokka 13.45.

Lunde sluser er et trafikknutepunkt i vassdraget. Her møtes kanalbåtene i høysesongen. I løpet av en snau time sluser tre båter opp og ned. Hit kommer busslaster med passasjer, og folkelivet er hektisk.
_DSC3322.jpg Europas første gummidam

Ved Lunde sluser ligger Europas første gummidam. Vannet holdes igjen av en gummipølse, som er fylt med luft. Når vannet skal slippes over dammen, tømmes bare noe av lufta ut av pølsa. Teknikken kommer fra Japan. Gummidammen erstattet en nåledam, som var vanlig i vassdraget før.
naaledam.jpg Nåledam

Det var nåledammer ved alle de seks sluseanleggene i Bandak-Norsjøkanalen. Nåledammene har navnet sitt fra «nålene», som ble brukt til å stenge for vannet. Nålene var fire til fem meter lange trebjelker på rett under 10x10 cm. De stod tett i tett i hele dammens lengde og stengte vanngjennomstrømmingen. Vannmengden som skulle gå gjennom dammen, ble regulert ved at slusevokterne tok opp eller satte ned nåler.

Ved kanalens smier var det laget spesiell redskap til å trekke (åpne) og sette (stenge) nåler. God teknikk og muskelkraft var viktig i dette farefulle arbeidet.

Samtlige dammer i Bandak-Norsjøkanalen er bygget om. I 1988 ble nåledammene ved slusene i Kjeldal og Lunde erstattet av luftfylte gummidammer.
_DSC3320.jpg Manuell betjening

Slusene i Bandak-Norsjøkanalen er manuelle. Det betyr at de blir åpnet og lukket ved handkraft.
_DSC3181.jpg Sluseporter av tre

Slusene i Bandak-Norsjøkanalen er ikke forandra siden de ble bygd i 1892. Hele kanalen ser ut nøyaktig som den gjorde da den ble bygd for over 100 år siden. Det er unikt. De fleste kanaler er modernisert.
_DSC3293.jpg Lundefaret i dag

Gjennom Lunde går det både jernbane, kanal og vei. Ved Lundefaret har det vært trafikk i alle tider.
H221.jpg Lundefaret før

Før det ble bro her ble folk, dyr og varer frakta over elva med ferge som ble rodd.
DSC_0227.jpg

Teglverk i Lunde

Store deler av Lunde er leirgrunn. Denne leira er dannet under og etter siste istid og er godt egnet i teglproduksjon. Leirmasse blir tatt ut fra åkrer i Nome. Når leirtaket er avsluttet, blir arealene planert og satt i stand til jordbruksformål.

I 1957 ble Bratsberg teglverk flytta fra Skien til Lunde. I Skien var det slutt på leira nær teglverket, og produksjonsutstyret var slitt. Våkne politikere i gamle Lunde kommune sørget for at teglverket ble flytta dit. I 2001 ble teglverket kjøpt av Wienerberger AS. Dette selskapet er en av verdens største teglprodusenter. I dag er Wienerberger Bratsberg teglverk Norges eneste teglverk. Teglverket produserer fasadetegl, taktegl og marktegl.

_DSC3263.jpg Vrangfoss sluser

Vrangfoss sluser har fem kamre med en samlet løftehøyde på 23 meter. Slusene er hogd inn i landskapet ved siden av dammen, der fossen gikk før det ble kanal. Vrangfoss har fått navnet sitt fordi fossen var så stri, og det var så vanskelig å fløte tømmer her.
bilde_05.jpg Tidligere tider

Slik så det ut fra utkikkspunktet før.
_DSC3283.jpg Navnetrekk

På en stein øverst i slusene er navnetrekket til Kong Oscar II hogd inn. Prins Eugen, sønnen hans, har også navnetrekket sitt hogd inn her. Det ble gjort etter besøket deres ved Vrangfoss 29. oktober 1893. Mange berømte mennesker har besøkt kanalen.

Vi seiler inn i Nomevann. Dette vannet ble danna ved oppdemming da Bandak-Norsjøkanalen ble bygd. Her er det svært grunt. Dette er et fuglefredningsområde og ett av Telemarks beste raste- og beiteplasser for svaner, gjess og ender.
_DSC3280.jpg Dam

Da de fem slusene i Vrangfoss ble bygd i 1887-92, ble det samtidig bygd en 32 meter høy dam, 21 meter tykk i bunnen, som demte opp vassdraget til Lunde med et par meter. Vrangfoss kraftstasjon ligger inne i fjellet ved dammen på styrbord side.
_DSC3281.jpg Slusemesterbolig og vaktbu

Langs slusene i Vrangfoss er det en park med store, gamle trær. Øverst i parken ligger den gule slusemesterboligen. Her var det plass til slusemesteren og familien hans og en familie til. Nå er det kafé her.

Ved det øverste slusekammeret ligger det ei lita, gul vaktbu. Der har en hatt god oversikt over kanalen og båttrafikken.
DSCF2544.jpg Vrangfoss underkanal (Underkanal og overkanal)

Ved flere av kanalanlegga er det under- og overkanaler. Det vil si at det er bygd korte eller lange inn- og utseilinger til slusene. Under- og overkanalene skiller ofte båttrafikken fra fossen. Vrangfoss underkanal er for eksempel skjermet fra fossen og stryket med en steinskjerm. Det lager et rolig innløp til kanalen.
_DSC3260.jpg Saga

Når vi seiler inn i Vrangfoss underkanal, ligger kanalens sag på babord side. Her skjæres materialer i grove dimensjoner, som brukes til å reparere og bygge nye sluseporter. Stokkene som brukes er store. Kanalen har ansatte som ennå kan teknikken med å bygge nye sluseporter. Smia ved Vrangfoss er fremdeles i bruk. Tidligere var det smier for reparasjonsarbeider ved alle sluseanleggene.
_DSC3254.jpg Kong Oscar IIs monogram

Kong Oscar IIs monogram er hogd inn i fjellet på babord side i underkanalen. Oscar den andre var konge i Sverige-Norge. Hvis du liker sardiner, har du sikkert sett bilde av ham på sardinboksen. Kong Oscar II var på kanalbesøk året etter at Bandak-Norsjøkanalen åpnet. På toppen av berget her er det en utsiktsplass der det er god oversikt over Vrangfoss sluser og dammen.
_DSC3228.jpg Eidsfoss

Eidsfoss er neste sluse. Den har to kamre. Likevel er løftehøyden på hele 10 meter. Det første kammeret i Eidsfoss har den største løftehøyden av alle slusekamrene i kanalen. Sykkelruten langs kanalen går over Eidsfoss sluser, og en av sluseportene er gjort bredere slik at sykler kan trilles over den.
_DSC3243.jpg Løftehøyde

Et uttrykk som blir mye brukt i kanalen er løftehøyde. Da mener vi hvor høyt et sluseanlegg løfter båten opp. I Eidsfoss løftes båten fra 26 m.o.h. til 36 m.o.h.
_DSC3207.jpg Ulefos Hovedgaard

På bakketoppen på styrbord side ligger Ulefos Hovedgaard. Gården ble bygd som sommersted av statsråd Niels Aall i 1802-07. Han kom fra Porsgrunn og bodde på Søndre Brekke i Skien, det som nå er Brekkeparken. I 1830 flyttet han til Ulefoss. Ulefos Hovedgaard er museum, men også privatbolig.
_DSC3197.jpg Lanna

Når vi seiler ut av Ulefoss overkanal, ligger Lanna på babord side. Her ligger gamle trehus som ble bygd etter at Bandak-Norsjøkanalen åpnet i 1892. Elva her heter Eidselva.
_DSC3195.jpg Kraftverket

Når vi er i Ulefoss sluse, ser vi en murbygning på styrbord side. Det er Ulefoss kraftverk. Kraftverket er fra 1963 og ble bygd etter at Tokkeutbyggingen med fjellmagasin ga jevnere vannføring i vassdraget.
_DSC3165.jpg Ulefoss sluser

Vi kommer til Ulefoss klokka 11.00. I Ulefoss sluser er vi inne i Bandak-Norsjøkanalen. Alle slusene i denne kanalen ligger i Nome kommune. Ulefoss sluser har tre kamre med en total løftehøyde på 10,7 meter. Veggene i slusekamrene er bygd av tilhogd naturstein.

Ulefoss er et gammelt industristed. På 1500-tallet var det mange oppgangssager som var drevet av fossekraften i Ulefossen. På nordsida av elva var det sagbruk. På sørsida av elva var det jernverk.

Når vi seiler inn i underkanalen ved Ulefoss sluse, ligger Ulefos Jernværk på babord side. Jernverket har vært i drift fra 1657. Nå blir det drevet som moderne jernstøperi. Det blir blant annet laget kumlokk her.
kart_kanal.jpg

Norsjø

Norsjø er en innsjø som ligger i kommunene Nome, Sauherad og Skien. Navnet Norsjø kommer av gammelnorsk nór («trang» eller «smal»). Norsjø er regulert til en høyde over havet på 15,3 m ved en dam ved Skotfoss (nær Løveid).

De fleste elvene som tilhører Skiensvassdraget samles i Norsjø før vassdraget ender i Skienselva. De største av disse elvene er Eidselva, der det vestre løpet av Telemarkskanalen ender ved Ulefoss, Bøelva (Gvarvelva) fra Seljordsvatn og Sauarelva fra Heddalsvatnet.

Norsjø er drikkevannskilde for kommunene Skien og Nome.

Du kan lese mer om landskapet rundt Norsjø her.

_DSC3155.jpg Michaelshulen

Vi nærmer oss Michaelshulen. Følg med på styrbord side oppe i fjellveggen.

Mikaelshulen ligger rundt 30 m over vannet. Vi ser den som et hull i den bratte fjellsida som rager opp fra Norsjø. Da hulen ble danna, gikk havet helt opp dit den ligger. Bølger og is smuldra opp det løse fjellet og danna dette hullet. Seinere har hulen nok blitt utvidet av mennesker. Nå er den 20 meter dyp og fem til sju meter høy.

Mikaelshulen ble brukt som kirke den gang Norge var et katolsk land. Mikaelskirken var viet til erkeengelen Mikael, som gjerne ble dyrket i huler og fjellkirker. Hulen var innredet som en kirke med alter og kor. Før i tiden holdt folk messe på Mikkelsdagen 29.september. Et sagn forteller at en katolsk prest skal ha holdt seg skjult i hulen etter reformasjonen.

Det går an å klatre opp til Mikaelshulen fra Norsjø. Denne stien er bratt. Inn fra Øvre Gisholt i Dalsbygda går det også en sti.

Turen videre over Norsjø er god å ha til nistepakker, oppgaveløsing eller tegning.
_DSC3154.jpg Fyret

Snart utvider Norsjø seg. På babord side er det et lite, hvitt fyr med oransje tak. Fyret står der for å vise seilingsleden inn mot Løveid. Før lyste det hele vinteren. En gassflamme ble tent om høsten, og fyret lyste til det ikke var mer gass igjen i beholderen.
_DSC3143.jpg Sjømerker

Vi er ute i Norsjø. Her er det viktig å følge seilingsleden: røde staker på babord side og hvite staker på styrbord side. På styrbord side er det grunt! Slike staker viser hvor båttrafikken skal gå oppover hele vassdraget.
_DSC3137.jpg Åpnet 1861

I Løveid overkanal på babord side står det hogd inn i fjellveggen når slusene stod ferdig.
_DSC3135.jpg Amtmann Aall

Amtmann Aall har fått minnesmerket sitt ved Løveid overkanal. Bysten er fra 1897. Aall var mannen som fikk satt i gang byggingen av Norsjø-Skienskanalen.

Tidligere var det stor trafikk i kanalen, og det går en historie om at mannskap på båter og lektere la ti-øringer i ørene på statuen - til stor fornøyelse for ungene i området.
_DSC3130.jpg Stålport

Sluseanlegget og kanalen ved Løveid er hogd ut i fjellet. Slusene har tre kamre som til sammen løfter båtene 10,3 meter. De originale treportene ble byttet ut med stålporter i 1980-åra, og sluseveggene av tilhogd stein ble tettet med betong. Det ble gjort fordi det ble fløtet tømmer gjennom sluseanlegget hele året.
_DSC3125.jpg Løveid sluser

Vi seiler ut av Løveid sluser. For at båten skal komme ut i elva, må vippebrua heises. Skotfosstien, som er en kultursti, begynner her.
_DSC3123.jpg Skotfoss kirke

På styrbord side ligger først Skotfoss skole. Like etter passerer vi Skotfoss kirke på samme side.

Skotfoss har fått navnet sitt etter Skotfossen, der tømmeret ble «skutt» ut gjennom fossen av tømmerfløterne. Union Co bygde papirfabrikk her i 1891-92. Da fabrikken var ferdig, var den Nord-Europas største papirfabrikk. Skotfoss ble et industristed, og befolkningen økte. Skotfoss Bruk var i drift fram til 1986.
_DSC3112.jpg Skotfosstien

Båten tar til styrbord ved det ytterste punktet på Skotfossstien. Her ble papiret fra Skotfoss bruk lastet på lektere for utskiping. Når fabrikken en periode brukte kull, ble det fraktet motsatt vei. I 1890 ble det bygd en jernbane, som gikk mellom fabrikken og utskipingsplassen. Det var den første elektriske jernbanen i Skandinavia.
_DSC3101.jpg Bygdeborgen Kjempa

Rett etter Elstrømbrua, på styrbord side, ligger Kjempa. Det er en bygdeborg i form av en bratt kolle. Kjempa eller Kjempeåsen er fra folkevandringstida (ca 400 - 600 e. Kr) og var en del av et forsvarssystem. Bønder forsvarte bygdeborgen mot inntrengere med pil og bue, spyd, sverd og spisse stokker.
_DSC3095.jpg Elstrømbrua

Vi passerer under Elstrømbrua. Den har en fri seilingshøyde på 16 meter. Båter som er høyere enn det, kan ikke passere.
_DSC3092.jpg Falkumelva

På styrbord side renner Falkumelva ut i Farelva ved Myren. Her er det industriområde med blant annet vannrenseanlegg og brannstasjon.
DSCF2400.jpg
Røttere

Trekonstruksjonene på styrbord side er røttere. Røtterne på Bakkestranda er lyst opp som en del av Morildprosjektet. Røttere finnes i hele vassdraget og ble brukt til å fortøye tømmer som skulle lagres. Tidligere var Skiensvassdraget lager for tømmer til sager og papirindustri.
_DSC3087.jpg
«Rottejomfruen»

På styrbord side, på Bakkestranda, står «Rottejomfruen» som Marit Benthe Norheim også har laga. Skolebarn i Skien har laga øyne på kjolen til Rottejomfruen. Statuen ble avduket 20.mars 2006, som er Henrik Ibsens fødselsdag.
_DSC3075.jpg Papirfabrikken Union

Båtturen er i gang. På babord side ligger Union fabrikker, som ble lagt ned i mars 2006. Her har det vært laget papirprodukter siden slutten av 1800-tallet. Tømmeret som ble fløta nedover vassdraget, har endt i den fabrikken. Nå er det slutt med tømmerfløtinga på Skiensvassdraget.

Statuene på den runde bygningen har billedhuggeren Marit Benthe Norheim laga. Hun er fra Skien. Kunstverket heter «Damer i blest». Det består av fem damer som er seks meter høye og er laga i betong. Damene er gallionsfigurer og markerer at Skien er en innlandshavn. Bygningen de henger på, var en del av Union/Norske Skogs biologiske renseanlegg.
_DSC3069.jpg Fløtermonumentet

På den andre siden av Hjellevannet rett overfor Hjellebrygga står fløtermonumentet «Gjennom foss». Det er laget av billedhuggeren Trygve M. Barstad fra Flatdal. Monumentet viser tømmerfløtere som løsner på stokker som har satt seg fast. I Skiensvassdraget har det vært fløtet tømmer i tusen år.
DSCF3617.jpg Hjellebrygga

Vi kommer til Hjellebrygga i Skien klokka 17.50. Ved Hjellebrygga har folk gått om bord i båtene som har seilt på kanalen siden brygga ble bygd i 1900. Da Norsjø-Skienskanalen var ny i 1861, lå brygga som Telemarksbåtene brukte på Smieøya på den andre siden av vannet. Der står det et fløtermonument i dag.
76-14.jpg Fra 62 m.o.h. til 5 m.o.h.

Her slutter reisen vår. Vi er 37 kilometer fra Lunde sluser. Båten har seilt fra Lunde, som ligger 62 meter over havet, til Hjellevannet på fem meter over havet.




| More