Geologi-stien på Ulefoss

Fensfeltet på Ulefoss er berømt i geologien. Det ble danna av en kalksteinsvulkan som oppsto for 580 millioner år siden. I Fensfeltet finnes det jernmalm og mineraler som har vært viktig for industrien på Ulefoss. Geologi-stien går langs Norsjø. I denne web-en forteller vi om det du kan se og oppleve langs stien. Du kan lese mer om mineralene i feltet og om hva Ulefoss har til felles med Tanzania.

Turer ›
Geologi-stien på Ulefoss

Gang- og sykkelveien fra rasteplassen på Øra til Cappelenbruddet naturminne er 1,1 km lang. Denne delen av Geologi-stien på Ulefoss passer for rullestolbrukere. Der GS-veien slutter, forsetter turen et kort stykke langs bilvei. Der er det en del trafikk, så vær varsom hvis veien krysses. Turen går videre på en smal skogssti ut til Simonsodden.

Rasteplassen ved Øra

Startpunktet for denne geologi-stien er rasteplassen ved Øra. Her har Geoparken satt opp to skilt. Et skilt fortelle om Gea Norvegica Geopark (geoparken.no). Det andre skiltet forteller om feltet, som gjør Ulefoss til et viktig område i geologien: Fensfeltet. Fenvulkanen Fra rasteplassen ved Øra ser vi et landskap av slake åser rundt Norsjø. For 580 […]

Brua over Søvebekken

Da gangstien fra Øra ut til Cappelenbruddet ble laget, ble brua over Søvebekken bygd. Her ved brua heter bekken Søvebekken, men den skifter navn der den renner gjennom Fensfeltet. Navnet endrer seg etter gårdene den renner forbi. Bekken er tegnet inn i et kart som viser omriss av Fen-vulkanen. Den har utløpet sitt Damtjønn/Håtveittjønn og renner […]

Våtmarksområdet på Øra

Tidlig på 1900-tallet, for mer enn hundre år siden, var våtmarksområdet på Øra et stort deltaområde, der Eidselva munner ut. Øra hadde store fuktenger og sumper med starr (en planteslekt) på land. I mer enn hundre år har Øra blitt fylt igjen. Først ble området brukt som søppelplass for Ulefoss. Nå går riksveien (Rv. 36) […]

Telemark Energi AS

Telemark Energi AS startet opp i 2003, men historien til selskapet begynner i 1916. Da ble Holla kommunale Elektrisitetsverk opprettet. Telemark Energi AS selger og produserer kraft og sørger for at nettet av strømlinjer fungerer. Nome kommune eier selskapet sammen med Midt-Telemark kommune. Det betyr at det er dette selskapet som leverer energi i disse […]

Tuftestollen

Bak metalldøra i fjellveggen ligger en gruvegang, en stoll. Når bergmenn snakker om en stoll, mener de en gruvegang som går nokså rett inn i fjellet. Slik er Tuftestollen. Stollen er 1,3 km lang og går fra Tuftebruddet oppe ved Nome videregående skole, avdeling Søve, og ned til Norsjø. Den ble laget for å frakte […]

Utsiktspunktet med Geopark-skilt

Der gang- og sykkelstien har sitt høyeste punkt, ligger utsiktspunktet med Geopark-skilt. Det er laget slik at det er god utsikt over Norsjø og landskapet rundt. Geoparken har satt opp tre informasjonsskilt, som forteller om Fensfeltet. Noen av steinene som er lagt som stabbesteiner langs utsiktspunktet, er hentet fra ulike steder i Fensfeltet. En stabbestein […]

Hydrobruddet

Hydrobruddet ligger på den andre siden av bilvegen når vi står på gang- og sykkelstien. Bruddet er ganske gjengrodd av løvtrær, men vi kan se lyse partier i fjellveggen. De lyse partiene er søvitt. Deler av det gamle steinbruddet er i ferd med å fylles igjen. En annen del av bruddet er sikret med et […]

Slutt på gangstien

Gang- og sykkelveien tar slutt, og turen fortsetter på vanlig vei. Det kan være stor trafikk på Grønvoldveien, og vi må vise varsomhet om vi krysser veien for å ta en kikk på Renseanlegget og Cappelenbruddet naturminne. Vi må også ta hensyn til trafikken når vi går langs veien for å nå stien som fører ut til […]

Renseanlegget

Norsjø er drikkevannskilde for Nome og Skien. Samtidig slipper begge kommunene ut kloakk i innsjøen. Det betyr at kloakken må renses grundig, slik at vannet som slippes ut i Norsjø, ikke inneholder farlige stoffer. Det største renseanlegget i Nome ligger i åpningen etter gruvedriften i Cappelenbruddet. Anlegget ble bygget om i 2012 til et moderne […]

Cappelenbruddet

I 1953 startet AS Norsk Bergverk, Søve gruver gruvedrift etter niob i Cappelenbruddet. Her lå søvitten framme i dagen. Denne bergarten ble i sin tid tatt ut for å anrike niob. Anrike betyr å skille de mineralene vi skal bruke i en malm eller et råstoff, fra dem vi ikke skal bruke. Søvitten i området er […]

AS Norsk Bergverk, Søve gruver

I 1951 begynte A/S Norsk Bergverk å bygge et gruveanlegg på Søve. De skulle utvinne niob fra søvitt. Nioben skulle selges til amerikanerne, som ville bruke stoffet i rakettmotorer og til andre formål. Grunnstoffet niob kan blandes i stål slik at det tåler høye temperaturer. I 1953 var gruveanlegget i gang. I starten ble råmalm […]

Stien til Simonsodden

Ut til Simonsodden går det en sti. Den er merket med et skilt, der det det står “Norsjøstien”. Følg pilen som peker til venstre.

Slamdam

Bak denne betongklossen lå det en dam, en slamdam, der det ble samlet opp «avgang». Det vil si rester fra produksjonen av niob. AS Norsk Bergverk vant ut niob fra søvitt i Søve gruver på 1950- og 60-tallet. Søvitten ble malt til små korn for å skille ut de tunge niobmineralene fra andre mineraler. Den […]

Havnehage

Vi må klatre opp ei trapp over et gjerde for å komme fram til Simonsodden. Det er fordi dette området er en havnehage, som hører til Nome vgs., avdeling Søve. De kaller dette området for Søvestranda, andre bruker navnet Søvehavna. Det har vært skole på Søve siden 1893. Da ble skolen startet som Telemark Landbruksskole. Skolen […]

Simonsodden

Denne odden er et vakkert område med vidt utsyn over Norsjø. Her er det fint å raste, og det går an å ta seg et bad. Simonsodden er et vernet naturminne på grunn av bergartene. Derfor er det ikke lov å fjerne stein, og vi kan heller ikke tenne bål her. Vi vet ikke sikkert, […]

Tilbake til toppen