Skip to content
Geoparksti fra Øra til Simonsodden

Plantearter i Øraområdet

Her kan du lese om og se bilder av fire ulike plantearter som du kan se på Øra: Bred dunkjevle, vasshøymol, vassrørkvein og flaskestarr.

 

Øra er et våtmarksområde, det vil si at planter og dyr i området passer til å leve i et vått miljø. Det kan virke som plantene på Øra vokser tilfeldig side ved side, men små forskjeller i miljøene de lever i, gjør at de passer akkurat til stedet de vokser. Øra har en artsrik vegetasjon. Det betyr at det er mange forskjellige plantearter der, både sjeldne og mer vanlige arter. Vannet som renner ut i Norsjø ved Øra, siger blant annet gjennom den kalkrike berggrunnen i Fensfeltet og tar med seg viktige næringsstoffer. Derfor vokser det mange arter på Øra som trenger slik næring.

Bred dunkjevle, vasshøymol og vassrørkvein rager høyt i området og er lette å få øye på. Området er kjent for flere starr-arter. Starr er navnet på en gruppe planter som ligner på gras, og som består av mange ulike arter. De finnes i de fleste miljøer fra fjord til fjell, fra vått til tørt. En starr-art som finnes på Øra, er flaskestarr.

Bred dunkjevle

DUNKJEVLEFAMILIEN: Bred dunkjevle hører til dunkjevlefamilien. Den er høy, 1 til 2 meter, og vokser gjerne tett sammen i grupper. Bladene er omtrent 2 cm brede, sverdformet og blågrønne. Planten har fått navnet sitt av «kjevlen», kolben der hunn og hannblomstene sitter. Når fruktene dannes, har de hår, «dun». Dunkjevle er en vannplante som er tilpasset å vokse i vann som er rikt på næring.

Bred dunkjevle hører til dunkjevlefamilien. Den er høy, 1 til 2 meter, og vokser gjerne tett sammen i grupper. Bladene er omtrent 2 cm brede, sverdformet og blågrønne. Planten har fått navnet sitt av «kjevlen», kolben der hunn og hannblomstene sitter. Når fruktene dannes, har de hår, «dun». Dunkjevle er en vannplante som er tilpasset å vokse i vann som er rikt på næring.

Vasshøymol

SYREFAMILIEN: Vasshøymol hører til syrefamilien. Plantene er mellom 70 cm og 1,5 meter høye, og bladene har form som et langt hjerte. Blomstene er grønnrosa og små. De sitter sammen i en høy topp, tett i tett på greiner som strekker seg i været. Vasshøymol liker seg i grøfter og ved vann.

Vasshøymol hører til syrefamilien. Plantene er mellom 70 cm og 1,5 meter høye, og bladene har form som et langt hjerte. Blomstene er grønnrosa og små. De sitter sammen i en høy topp, tett i tett på greiner som strekker seg i været. Vasshøymol liker seg i grøfter og ved vann.

Vassrørkvein

GRASFAMILIEN: Vassrørkvein hører til grasfamilien. Stråene er høye, fra 60 cm til 1,5 meter. Toppen er buskete, henger svakt og er rødbrun. Vassrørkvein liker seg blant annet i fuktig eng.

Vassrørkvein hører til grasfamilien. Stråene er høye, fra 60 cm til 1,5 meter. Toppen er buskete, henger svakt og er rødbrun. Vassrørkvein liker seg blant annet i fuktig eng.

Flaskestarr

STARRFAMILIEN: Flaskestarr hører til starrfamilien. Den er fra 30 cm til 1,2 meter høy. Flaskestarr har smale, blågrønne, stive blad som ofte er høyere enn strået. På strået er det 2-3 hannaks i toppen og 3-4 hunnaks nedenfor. Flaskestarr vokser gjerne tett i tett på myrer og langs sjøer og elver.

Flaskestarr hører til starrfamilien. Den er fra 30 cm til 1,2 meter høy. Flaskestarr har smale, blågrønne, stive blad som ofte er høyere enn strået. På strået er det 2-3 hannaks i toppen og 3-4 hunnaks nedenfor. Flaskestarr vokser gjerne tett i tett på myrer og langs sjøer og elver.

Tilbake til toppen