Ved alle sluseanlegga i kanalen ble det bygd dammer. En dam er et stengsel for vannet, som oftest for å få jevn vannføring til fløting, til kraftverk eller for å hindre skadeflom. I kanalen er dammene også nødvendig for å holde vannstanden ligger på et fast nivå slik at det er mulig å kjøre båt mellom sluseanlegga.
For å åpne for vannet ble nåler fjernet. Når vannføringen skulle reduseres, ble nålene satt tilbake igjen. Antall nåler som ble fjernet, varierte etter hvor stor vannføringen skulle være.
På toppen av dammen gikk det ei gangbru, der slusevokterne stod når de satte eller trakk nåler. Ved smiene i kanalen var det laget spesiell redskap til dette arbeidet.
Reguleringen av dammene kunne være både tungt og farlig arbeid, spesielt når arbeidet skulle gjøres i regnfulle kveldstimer.
Dammene har et fundament av steinblokker. På dette fundamentet var det satt opp dambukker av stål med rundt fire meters mellomrom. Mellomrommene ble kalt damløp, og det var disse som ble åpnet og lukket med nåler av tre.
Alle dammene i Bandak Norsjøkanalen er bygd om. De fleste dammene reguleres nå med stålluker. I 1987 ble nåledammene ved slusene i Kjeldal og Lunde erstattet av luftfylte gummidammer. Teknologien er utviklet av et japansk konsern, og dammene ved Lunde og Kjeldal sluser er av de første i sitt slag i Europa.
HISTORISDK: Nåledammene er historie, og her i Lunde slusepark er en kort del av den gamle nåledammen i Lunde stilt ut for å vise hvordan de historiske dammene så ut.
ARBEID: Birger Berglands maleri viser hvordan arbeidet på nåledammene foregikk.
ÅPEN: Vannet slippes for fullt i dammen ved Ulefoss sluser. Nålene er trukket og ligger oppå gangbanen over dammen. Alle dammene i vassdraget er modernisert, og det finnes ikke lenger nåledammer i bruk.
NÅLEHUS: På den andre siden av elva ligger det gamle nålehuset.