Mudder’n ble produsert i Hull i 1870-åra, oppkjøpt av Fredrikstad Mekaniske Verksted og solgt videre til kanalen i 1890.
Nyanskaffelsen ble brukt i underkanalen på Ulefoss og videre oppover i vassdraget etter hvert som slusene stod ferdige og kunne passeres. I denne perioden ble maskinen benyttet til å heise på plass store steinblokker.
Etter at Bandakkanalen stod ferdig, ble maskinen montert på en trelekter og fungerte siden som mudringsmaskin for mudring av skipsleden i kanalene. Mudring er å renske opp grus og bunnslam for å holde seilingsleden og innseilingene til bryggene dype nok for båtene.
Mudder’n ble også leid ut til andre som hadde behov for mudring i vassdraget. Den kan i tillegg ha blitt brukt i arbeidet med å steinsette elvebreddene der det var behov for større steiner, f.eks. i Kjeldal. Mudderapparatet hadde med seg egne prammer som ble brukt i mudringsarbeidet. Det var fem meter breie firkantlektere med luke i siden. Lukene ble åpnet når lekterne skulle tømmes.
Både dampmaskin og trelekter ble restaurert i perioden fram til 1991 i regi av Telemarkskanalens Venner. I 1993 mottok Nome kommune Mudder’n i gave fra venneforeningen.
Fakta om Mudder’n:
- Det kunne gå med 300 til 500 liter kull pr dag.
- Maskineriet på Mudder’n hadde 10 hestekrefter.
- Mudder’n har 4 tonns løftekraft.
- Mudder’n har 1 m lang grabb, som kan gripe over 1 m store steiner.
- Mudringsdybde er 5,5 m.
- Mudder’n er 13,5 m lang og 6 m