Tinfos Jernverk ble etablert i 1910. Fabrikken ble bygd nede ved Heddalsvannet der Tinnelva renner ut. Året før hadde Tinfos Papirfabrikk bygd en elektrisk masovn. Denne ovnen stod oppe ved Tinnefossen. I januar året etter rant det for første gang i Norge ut jern som var smelta fra jernmalm ved hjelp av elektrisk kraft.
«I 1909 paabegynte eierne af Tinfos Papirfabrikk anlægget af en elektrisk masovn med smeltning af jernmalm til fremstilling af rujern, og den 29.januar det paafølgende aar kl 1 30 nat randt, for første gang i Norge, jern fremstillet af raamalm ved hjælp af elektrisk kraft.» skriver J. Borchenius i 1913.
Jernverket trengte jernmalm i produksjonen. Langø Gruber ved Kragerø leverte malmen, som ble fraktet til Notodden fra Kragerø gjennom Norsjø-Skienkanalen med slepebåt og lektere.
Jernverket produserte ferrosilisium fra 19OVERSIKT: Restene av Tinfos jernverk. Noe av den gamle brygga står igjen etter jernverket. I bakgrunnen ligger Bok & blueshuset.16, og råjernsproduksjonen ble etter hvert lagt ned. Det viktigste råstoffet i produksjonen av ferrosilisium er kvarts. I starten ble dette hentet fra Litangen ved Kragerø. I 1930-åra ble lokale ressurser tatt i bruk. Da ble Uleberget og Simones kvartsittbrudd ved Heddalsvannet satt i drift. Her ble det tatt ut opp til 110 tusen tonn kvarts hver år.
Tinfosbedriftene var en av storkundene til Norsjø-Skienkanalen i svært mange år. I 1899 fikk Tinfos Papirfabrik sin egen lasteplass, «Waterloo», ved Skienselva. I 1923 stiftet Tinfosbedriftene AS Skien Lægter- og Bukserkompani, som sørget for transporten av råvarer og ferdige produkter. Tinfos Papirfabrik overtok båter og lektermateriell og stod for kanaltransporten fram til nedleggelsen av jernverket i 1987.