Jordkloden er veldig gammel. Geologene forteller at den er om lag 4 500 millioner år. Den faste berggrunnen, fjellet, rundt Norsjø er resultatet av mange ulike prosesser som har pågått over lang tid.
De eldste bergartene i området tilhører det vi kaller grunnfjellet. De er mer enn 1 000 millioner år. Bergartene er i hovedsak gneiser og granitter. Det er gamle bergarter som har blitt tøft behandlet gjennom millioner av år, og som har vært dypt begravd i jordskorpa. Her har de blitt utsatt for høye trykk og temperaturer og er blitt helt forandret. Gneisene er eksempler på det vi kaller omvandlete bergarter (metamorfe). Granittene har også blitt dannet på store dyp i jordskorpa.
Slik Norsjøområdet ser ut i dag, med runde koller og langstrakte vann, er resultatet av mye nyere hendelser. De siste 2,6 millioner år har utallige istider slitt og skurt det gamle fjellet. Vann i strie elver har gravd seg vei i landskapet. Samtidig har både breer, elver, bekker og til og med fjorder lagt igjen steiner, sand og leire. Det er dette som kalles løsmasser. Mye av det som utgjør landskapet på vestsida av Norsjø er nettopp løsmasser. Der det er løsmasser, gror det vekster.