Istid
Den siste istiden startet for 117 000 år siden. Det er denne istiden vi ser flest spor etter. Iskappen som dekket Norge, var på sitt største for 20 000 år siden. Da var hele Skandinavia dekket av tykk is. Siden har isen smeltet, og det har vært store forskjeller i temperatur. Det har vært iskalde perioder hvor isen har rykket fram, og varme perioder hvor isen smeltet raskt.
Dalførene som fører ut til Norsjø – som fra Bø, Akkerhaugen og Flåbygd – er dannet av isbreene. I Norsjø der flere av disse brearmene møttes, ble sjøen effektivt gravd ut. Nå ligger Norsjøs overflate rundt 15 meter over havnivået. Innsjøen er veldig dyp, mer enn 150 meter flere steder.
Den store innlandsisen var flere kilometer tjukk, og vekten av isen presset ned hele landet vårt. Da isen smeltet, ble landet delvis oversvømt av havvann. Havvannet trengte inn helt opp til Bø, og dalførene som breene hadde laget ble til fjorder. Ved Ulefoss sto vannet ca. 135 meter over dagens havnivå. Topper som i dag er mer enn 135 meter stakk altså opp som øyer, og Skiensvassdraget var et mektig fjordsystem med mange mindre fjordarmer.
Etter at isen trakk seg tilbake, har landet hevet seg igjen. Det skjedde etter hvert som vekten av isen ble borte. Derfor trakk fjordvannet seg sakte tilbake, og vi har fått det landskapet vi kjenner i dag. Men sporene fra fjorden kan vi fortsatt finne, den gamle fjordbunnen kjenner vi igjen som tjukke lag av leire. I denne leira kan vi finne skjellbiter.