Skip to content
59.55928 9.26284 LYSBUEOVN: Noen år før Norsk Hydro ble startet, i februar 1903, demonstrerte Kristian Birkeland en elektromagnetisk kanon han hadde prøvd å lage. Den kortsluttet, og det ble skapt en lysflamme. Dette «lynet» kunne Sam Eyde bruke til å trekke nitrogen ut av lufta. Dermed kunne de lage syntetisk nitrogengjødsel. De kalte det «kvælstofgødsel» den gang. Eyde og Birkeland utviklet en lysbueovn, og de søkte om patent på å bruke den elektriske flammen til å framstille kvelstofforbindelser. De stiftet et selskap, som skulle utnytte patentet.
LYSBUEOVN: Noen år før Norsk Hydro ble startet, i februar 1903, demonstrerte Kristian Birkeland en elektromagnetisk kanon han hadde prøvd å lage. Den kortsluttet, og det ble skapt en lysflamme. Dette «lynet» kunne Sam Eyde bruke til å trekke nitrogen ut av lufta. Dermed kunne de lage syntetisk nitrogengjødsel. De kalte det «kvælstofgødsel» den gang. Eyde og Birkeland utviklet en lysbueovn, og de søkte om patent på å bruke den elektriske flammen til å framstille kvelstofforbindelser. De stiftet et selskap, som skulle utnytte patentet.
BIRKELAND: Kristian Birkeland (1867-1917) ble født i Oslo. Han var professor i fysikk ved Universitetet i Kristiania. Da han begynte å forske, var det som matematiker, men han fortsatte med teoretisk fysikk og eksperimentalfysikk. Kristian Birkeland ble nominert til nobelprisen sju ganger, både i fysikk og i kjemi. Som industriforsker tok han ut 62 patenter. De handlet om alt fra den elektromagnetiske kanonen til fettherding, tørking av fisk og mekaniske høreapparat. Birkeland hadde en sterk tro på vitenskapen og betydningen den hadde for moderniseringen av landet. For folk flest er Birkelands navn først og fremst knyttet til etableringen av Norsk Hydro og Birkeland-Eydes metode for salpeterfremstilling. For Birkeland selv var dette en av mange episoder i livet hans. NÅTID: Slik ser det ut på Hydros gamle industriområde i våre dager. En ny salpeterfabrikk ble bygd ved Heddalsvannet, ved siden av forsøksfabrikken. Den nye fabrikken startet produksjonen av Norgesalpeter 2. oktober 1907. Da denne fabrikken stod ferdig, ble Norge ledende i verden i fremstilling av kunstgjødsel. KRAFTVERK: Svelgfos kraftverk ble satt i gang samtidig med salpeterfabrikken. Den gang var det Europas største kraftverk og det nest største i verden til da. Kraften ble levert til den nye fabrikken. Svelgfoss ligger i østre del av Skiensvassdraget. Vannføringen (hvor mye vann det går i vassdraget) varierte naturlig gjennom året på grunn av snøsmelting og regn. Nå ble Tinnsjøen og Møsvatn regulert, og Svelgfoss ble sikret god minstevannføring. Det å framstille kunstgjødsel var svært kraftkrevende, og kraftutbyggingen økte. Kraftstasjonene Svelgfoss, Såheim og Vemork ble bygget i Tinnåa og i Rjukanområdet i perioden fra 1905 til 1916. SAM EYDE: Eyde og storbonden Ole Halvorsen Sem. Samuel Eyde (1866-1940) vokste opp i Arendal og utdannet seg til ingeniør i Tyskland. Han bodde lenge i Tyskland også etter studietiden. Da Bandak-Norsjøkanalen ble bygd, hadde Sam Eyde sommerjobb på anlegget. Sommeren 1890 arbeidet studenten Eyde på kanalanlegget med ingeniør Gunnar Sætren som sjef. Sætren var mannen bak planen for Bandak-Norsjøkanalen. Seinere samarbeidet de to om industrioppbygging i fylket. Sam Eyde var industrigrunnlegger. Han skapte norsk nitrogenindustri sammen med Kristian Birkeland. Eyde var en gründer med stor arbeidskapasitet, som han brukte i mange retninger. Han stod bak da Norsk Hydro ble opprettet 2. desember 1905 og var generaldirektør i selskapet fram til 1917. JERNBANE: Den første jernbanestasjonen på Notodden lå nede på Hydroområdet. Fra 1909 dannet Rjukanbanen og vannveien Notodden–Skien en sammenhengende transportvei på 130 kilometer. Kong Haakon VII åpnet Rjukanbanen 9. august 1909. Det kan du lese mer om på et opplysningsskilt som står på hjørnet utenfor museet inne på Hydro-området. JERBANEFERJE: Dampfergen «Hydro» ble senket under en av tungtvannsaksjonene under 2. verdenskrig. Over Tinnsjøen ble jernbanevognene fraktet på ferger. I 1909 ble banen tatt i bruk. I 1911 ble den første jernbanelasten med salpeter transportert fra Rjukan. GJØDSEL: A/S Notodden Salpeterfabriker i 1907. 2. mai 1905 ble gnisten tent på Notodden. Da ble A/S Notodden Salpeterfabriker satt i drift som en forsøksfabrikk. Dette var verdens første kommersielle fabrikk, der det ble produsert syntetisk gjødsel. Mot slutten av 1800-tallet stod verden foran en mulig sultkatastrofe. Jordbruket trengte gjødsel for å kunne produsere nok mat til jordas befolkning som stadig økte, men det fantes altfor lite naturgjødsel.

Det var 2. desember 1905 at Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab ble stiftet på Sam Eydes kontor i Kristiania (Oslo). Sam Eyde ble den første generaldirektøren, og selskapet skulle holde til på Notodden. Sam Eyde og Kristian Birkeland hadde funnet en metode for å bruke elektriske kraft til å binde nitrogenet i lufta. I 1904 ble Det Norske Aktieselskab for Elektrokemisk Industri stiftet, og Sam Eyde leide kraft av Tinfos til bruk i en forsøksfabrikk ved Heddalsvannet. Dette var begynnelsen til det som skulle bli Norsk Hydro.

2. mai 1905 ble A/S Notodden Salpeterfabriker satt i drift. Dette var verdens første kommersielle fabrikk der det ble produsert syntetisk gjødsel. En ny salpeterfabrikk ble anlagt ved Heddalsvannet, og i 1907 startet produksjonen av Norgessalpeter.

Turer

Tilbake til toppen