På Firingsodden i Norsjø står det ei hvit fyrlykt med oransje tak. Den står der for å vise seilingsleden inn mot Løveid. Fyrlykta på Firingsodden ble satt opp i 1912. Da var det trafikk på kanalen hele året, og båtene seilte ofte seint om kvelden. Lykta hjalp til med å finne veien når det var mørkt.
I mange år lyste lykta hele vinteren. En gassflamme ble tent om høsten, og fyret lyste til det ikke var mer gass igjen i beholderen. Da trafikken på kanalen stilnet, ble det slutt med å tenne fyrlykta.
Fra 2012 har lykta lyst i sommerhalvåret. Telemarkskanalens venner har satt inn nye lamper, som blir drevet av et solcellepanel.
Tre fyrlykter
Fra “Vannveien inn i Telemark” (2010) av Ole Bjørn Ulsnæs og Nina E. Evensen (s. 162):
I regnskapsåret 1911 – 1912 satte kanalen opp tre fyrlykter på strekningen Løveid-Notodden: på Firingsodden ved elveløpet ned til Løveid, på Skiftesnes ved Ulefoss og på Ottersnes i Sauherad. De tre fyrhusa står fremdeles, men det er en god stund siden de har vært i bruk. I fyrlyktene var det gasslys. De ble tent når kveldene ble mørke om høsten, og lyste til gassen var brukt opp om våren.
– Faren min hadde ansvar for fyra som var oppover mot Notodden. Årlig så måtte han ha en runde til fyra og skifte gassflasker. Da reiste han gjerne med Dyre Vaa, som hadde en pram om bord. Han rodde inn til fyret og dro de tunge gassflaskene opp svaberget, satte de nye inn og tok de gamle med seg. Så reiste Dyre Vaa videre til neste fyr. Da brant lykta til gassen var brukt opp. Han måtte gjerne skifte gassflaskene på høsten når det begynte å bli mørkt for at de skulle ha lys å styre etter i den mørke årstida. Og det var nødvendig, for den gang gikk særlig Tinfosbåtene midt på svarte natta noen ganger, forteller Vidar Aalmquist. Faren hans jobba som slusevokter og elektriker i Løveid sluser.
