Vi har valgt ut fire fuglearter i Øraområdet. Disse kan du få øye på når du går tur langs geologi-stien: Knoppsvane, stokkand, toppand og fiskemåke. De fire fugleartene hekker på Øra. Toppand hekker fast på øya Torva. Fiskemåke har hekket fast her, men nå er den fortrengt av gråmåke og trolig mink. Derfor har den funnet andre hekkeplasser på Øra. Blant annet hekker den på hustaka på Midt-Telemark Energis bygg og i sentrumsområdet. Både knoppsvane og stokkand hekker på Torva de fleste år, men reira er utsatt for flom.
Knoppsvane
KNOPPSVANE: Knoppsvanen er Norges største fugl og den tyngste flygende fuglen vi har.
Knoppsvanen er en fugleart i andefamilien. Den er Norges største fugl og den tyngste flygende fuglen vi har. Knoppsvanen har hvit fjærdrakt og oransje nebb med en svart knopp ved nebbrota. Det er denne knoppen som har gitt navnet til knoppsvanen. De unge fuglene har gråbrun fjærdrakt. Når knoppsvanene flyr, lager de et kraftig vingesus.
Det er naturlig at knoppsvanen holder til på Øra, for denne arten vil helst hekke ved næringsrike, grunne innsjøer. I begynnelsen av mai legger hunnen 4-7 egg som klekkes etter en drøy måned. Hunnen gjør mesteparten av rugingen selv. Før var denne fuglen sjelden. I 1970 var det bare 25-30 par i Norge, men i begynnelsen av 1990-åra var det blitt flere hundre.
Stokkand
STOKKAND: Stokkanda er den vanligste andearten vi har.
Det finnes mer enn 40 tusen stokkandpar i Norge. Hannen og hunnen ser ganske forskjellige ut. Hannen er glinsende mørkegrønn på hodet og halen og gråbrun på ryggen, mens hunnen er mørkebrun på oversiden og rustgul under. Føttene er gule eller rødgule. Disse fuglene kan bli veldig gamle. Det finnes ringmerkede stokkender som er over 25 år.
Stokkanda hekker over store deler av Norge. Den trives godt i Øra-området siden den liker seg ved stillestående eller langsomt flytende vann der det vokser mange planter. Stokkender finner vanligvis næringen sin i strandsona og på vannoverflata, men den kan også enkelte ganger dykke ned til 1–2 meters dyp for å hente næring. Den legger egg tidlig om våren. Redet kan ligge ved vannet, godt gjemt blant busker og stein. Før eggene klekkes, har stokkanda ruget i ca. 28 dager. Det er hunnen som har ansvaret for ruginga. Det tar mellom 50 og 60 dager før ungene er flyvedyktige.
Tamme ender stammer fra stokkanda. Det er ikke godt å vite når den første anda ble temmet, men det har trolig skjedd i Kina.
Toppand
TOPPAND: Toppand er en fugl i andefamilien. Den hører til dykkendene.
Hannen er svart på hodet og ryggen og hvit på sidene og foran i buken. Toppanda har fått navnet sitt av den lange fjærtoppen som henger fra toppen av hodet og ned i nakken. Hunnen har fjærdrakt i ulike brunfarger. Fargen er som en kamuflasje. Hunnen er vanskelig å få øye på når hun ligger på egga sine. Hunnen har også topp, men den er mindre enn hannens og ikke så lett å få øye på. Både hunnen og hannen har øyne i en sterk gulfarge.
Toppanda liker seg godt i Øra-området siden den er avhengig av å dykke til bunnen for å finne mat. Her er det grunt, og toppanda finner bløtdyr, små krepsdyr, insekter og vannplanter som den lever av.
Toppanda hekker i kolonier, altså mange fugler sammen. Den kan finne på å legge reiret midt i måkekolonier. Det kan gi god beskyttelse mot arter som har dem som byttedyr. Ellers gjemmer den reiret godt blant busker og gras. Hunnen legger fra 6 til 12 egg og ruger på dem alene i 23 til 25 dager. Så fort eggene er lagt, reiser nemlig hannen sin vei. Ungene kan fly etter ca. 7 uker.
Fiskemåke
FISKEMÅKE: Fiskemåka er en av de vanligste måkeartene i Norge.
Fiskemåke finnes over hele landet fra kysten og høyt til fjells. Minst 150 000 fiskemåkepar hekker i landet vårt. Fiskemåka har gråblå rygg og vinger, ellers er den hvit. Nebbet og beina er gulgrønne. Den ruger i kolonier, mange fiskemåker sammen. Hunnen legger 3 til 5 egg, og hunnen og hannen skifter på å ruge i 23–28 dager. Ungene drar fra reiret så fort de er klekket. De blir mata og passa på av foreldrene til de kan fly når de er 4-5 uker gamle.
Fiskemåka spiser ikke bare fisk. Det er mye vanligere at den spiser meitemark, smågnagere og insekter. Den stjeler også fra andre fugler.
De fleste fiskemåkene i Sør-Norge drar sørover i Europa i august-september. Fiskemåker fra lenger nord i landet kan overvintre på Vestlandet. Fuglene kommer tilbake til hekkeplassene sine i mars-april.