Svaberg av søvitt var en del av det landskapet Brøgger så da han kom til Ulefoss for omtrent hundre år siden. Ellers er mye av det han så, borte, og områdene han gikk i, er bygd ut med hus og veier.
SVABERG: Svaberget av søvitt er formet av vann og is under de siste istidene. Ordet svaberg betyr naken, glatt bergflate.
Den hvite søvitten framme i dagen
På den andre siden av Grønvoldvegen for der gang- og sykkelveien går ligger det noen fine svaberg av søvitt.
Denne søvitten har ligget gjemt under jorda, men har kommet fram når det er gravd i området. Her har vi sjansen til å se det samme som Brøgger en gang så: den hvite søvitten som ligger framme i dagen.
Selve svaberget er formet av vann og is under de siste istidene. Ordet svaberg betyr naken, glatt bergflate.
Søvitt er en kalkbergart som er dannet ved vulkansk aktivitet. Søvitten består nesten bare av mineralet kalsitt, men kan også ha litt av kalk-fosfor-mineralet apatitt og glimmer i tillegg til noen andre mørke mineraler.
KALKBERGART: Søvitt er en kalkbergart som er dannet ved vulkansk aktivitet.
Siste istid
Den siste istiden startet for 117 000 år siden. Det er denne istiden vi ser flest spor etter. Iskappen som dekket Norge, var på sitt største for 20 000 år siden. Da var hele Skandinavia dekket av tykk is. Siden har isen smeltet, og det har vært store forskjeller i temperatur. Det har vært iskalde perioder hvor isen har rykket fram, og varme perioder hvor isen smeltet raskt.
Dalførene som fører ut til Norsjø – som fra Bø, Akkerhaugen og Flåbygd – er dannet av isbreene. I Norsjø der flere av disse brearmene møttes, ble sjøen effektivt gravd ut. Nå ligger Norsjøs overflate rundt 15 meter over havnivået. Innsjøen er veldig dyp, mer enn 150 meter flere steder.
Oversvømt av havvann
Den store innlandsisen var flere kilometer tjukk, og vekten av isen presset ned hele landet vårt. Da isen smeltet, ble landet delvis oversvømt av havvann. Havvannet trengte inn helt opp til Bø, og dalførene som breene hadde laget, ble til fjorder. Ved Ulefoss sto vannet ca. 135 meter over dagens havnivå. Topper som i dag er mer enn 135 meter stakk altså opp som øyer, og Skiensvassdraget var et mektig fjordsystem med mange mindre fjordarmer.
Etter at isen trakk seg tilbake, har landet hevet seg igjen. Det skjedde etter hvert som vekten av isen ble borte. Derfor trakk fjordvannet seg sakte tilbake, og vi har fått det landskapet vi kjenner i dag. Men sporene fra fjorden kan vi fortsatt finne, den gamle fjordbunnen kjenner vi igjen som tjukke lag av leire. I denne leira kan vi finne skjellbiter.