rasteplass_oera.jpg
Rasteplassen på Øra
Når vi står på rasteplassen ved Øra, ser vi et landskap av slake åser rundt Norsjø. For 580 millioner år siden så det helt annerledes ut her. Da raget en svær vulkan høyt over et nakent sletteland.

Ut fra denne vulkanen rant det en merkelig lava, en steinsmelte rik på grunnstoffet kalsium. Kalkstein består for det meste av kalsium, og da lavaene på Fen ble avkjølt, ble det dannet nettopp kalkstein. Vanlige vulkaner inneholder ikke mye kalk, derfor er bergartene vi finner på Fen i dag spesielle. Geologene kaller dem for karbonatitter.


tur01.jpg

Brøgger, Fen og en afrikansk vulkan
Det spesielle med bergartene på Fen er at de er dannet av vulkanisme og samtidig inneholder kalk. Det er sjeldent. Første gang noen beskrev slike bergarter var i 1921. Waldemar Christopher Brøgger er en av Norges mest kjente geologer. Han var den første som mente at berggrunnen på Fen var dannet av en vulkan. Fensfeltet og bergartene her er kjent for geologer i hele verden.

Vulkanfjellet på Fen er slitt bort av istider, vær og vind. Deler av Ulefoss ligger i området med vulkanske bergarter.

Det finnes bare en aktiv vulkan i hele verden som er lik Fenvulkanen. Den ligger i Tanzania. Vulkanen heter Ol Doinyo Lengai og er masaienes hellige fjell.

 

 

Ved foten av Ol Doinyo Lengai: Regiongeolog Sven Dahlgren sammen med Bjørn Haavind og Per Ole Lindhjem fra NRK/Ut i Naturen.
Foto: Per Bjørn Solvang
brua.jpg

Brua over Søvebekken
Brua over Søvebekken ble bygd da gangstien fra Øra ut til Cappelenbruddet ble laget. Her ved brua heter bekken Søvebekken, men den har mange navn der den renner gjennom Fensfeltet. Bekken skifter navn etter gårdene den renner forbi. Noen av de samme gårdsnavna brukte geologen Waldemar Brøgger da han ga navn til ulike mineraler han fant i Fensfeltet: Damtjernitt, vipetoitt og søvitt. 

kart_ny_lite.jpg

Her var vulkanen
Deler av Ulefoss ligger i området med vulkanske bergarter. Kartet viser dette området. Søvebekken er markert med sort. Den skifter navn etter som den renner gjennom Fensfeltet forbi ulike gårder. Disse gårdsnavna – og flere navn fra Ulefossomraådet – brukte Brøgger da han satte navn på mineraler han fant i Fensfeltet.

Oera_fra_everket.jpg

Våtmarksområdet på Øra
Tidlig på 1900-tallet, for mer enn hundre år siden, var Øra et stort deltaområde der Eidselva munner ut. Øra hadde store fuktenger og sumper med starr (en planteslekt) på land. I mer enn hundre år har Øra blitt fylt igjen. Først ble området brukt som søpleplass for Ulefoss. Nå går riksveien (Rv. 36) gjennom området der fuktengene og starrsumpene lå. Innenfor riksveien ligger nå idrettsanlegg og butikker. Utover i Norsjø strekker grunnene seg ut til den vesle øya Torva, som er en viktig hekkeplass for flere fuglearter.

Oera.jpg

Planter og dyr
Øra er et våtmarksområde. Det vil si at planter og dyr i området passer spesielt til å leve i et vått miljø. Et slikt område er næringsrikt for fugler. Det er registrert 151 ulike fuglearter i Øraområdet (2011). Det fryser sjelden helt igjen her på vinteren. Derfor er Øra særlig viktig for overvintring av fugler. Vi har valgt ut fire fuglearter som det er sannsynlig at du kan få øye på når du besøker Øra: Knoppsvane, stokkand, toppand og fiskemåke.

Vi har også valgt ut fire ulike plantearter som du kan se på Øra: Bred dunkjevle, vasshøymol, vassrørkvein og flaskestarr.

midt_telemark_energi.jpg

Midt-Telemark Energi AS
Midt-Telemark Energi AS startet opp i 2003, men historien til selskapet begynner i 1916. Da ble Holla kommunale Elektrisitetsverk opprettet. Midt-Telemark Energi AS selger og produserer kraft og sørger for at nettet av strømlinjer fungerer.
Nome kommune eier Midt-Telemark Energi AS med 40 prosent sammen med Bø kommune (36 prosent) og Sauherad kommune (24 prosent) (2012). Det betyr at det er dette selskapet som leverer energi i disse kommunene. Les mer om elektrisk kraft og kraftproduksjon her.

_DSC3648.jpg
Tuftestollen
Bak metalldøra i fjellveggen ligger en gruvegang, en stoll. Når bergmenn snakker om en stoll, mener de en gruvegang som går nokså rett inn i fjellet. Slik er Tuftestollen.
Stollen er 1,3 km lang og går fra Tuftebruddet oppe ved Søve videregående skole og ned hit til Norsjø.  Den ble laget for å frakte stein som ble brutt ut i Tuftebruddet, ned til Norsjø og fabrikken på Søve.
Tuftestollen

Inne i Tuftestollen
I dag bruker Nome kommune berghallen, den store, ytre delen av stollen, som lager for strøsand. Inne i stollen ligger sanda frostfritt siden temperaturen her inne alltid er over 0 grader. Det er en fordel, for da klumper ikke sanda seg og er enkel å strø med.

Tuftestollen blir også brukt til tilfluktsrom.

rasteplassen.jpg

Utsiktspunktet med stabbesteinene
Noen av steinene som er lagt som stabbesteiner langs utsiktspunktet ved stien, er hentet fra ulike steder i Fensfeltet.

En stabbestein er en stor stein som er satt opp i veikanten. Stabbesteiner var gamle dagers autovern.

 Damkjernitt_01.jpg

Damkjernitt
Damkjernitt er en av bergartene Brøgger beskrev fra Fen, Bergarten er størknet smelte som har trengt seg inn i andre bergarter. Dette kunne gå for seg med stor kraft, og noen steder finner vi damkjernitt med store biter av den berggrunnen smelten har trengt seg gjennom. Slike bergarter kaller vien breksje  og vi kan tydelig se en blanding av kantete bruddstykker og mer finkornet masse. Et par av steinene her ved utsiktspunktet er slikdamkjernitt-breksje. Du kan se de store bitene sammen med krystaller av et glimmermineral som kan minne om kråkesølv. Det var Brøgger som gav bergarten Damkjernitt navn etter Damtjern, men han stavet navnet feil.


 

 

norsjokart.png

Norsjø
Norsjø er en innsjø som ligger i kommunene Nome, Sauherad og Skien. Navnet Norsjø kommer av gammelnorsk nór («trang» eller «smal»).  Du kan lese om landskapet rundt Norsjø og hvordan det er dannet, her.

Norsjø er drikkevannskilde for kommunene Skien og Nome.


geopark_01.jpg
Utsikt over Norsjø
Her ved utsiktspunktet med stabbesteinene er Norsjø på sitt breieste. Noe av det du ser når du står på utsiktspunktet, kan du lese mer om her.
svaberg_sovitt.jpg

Svaberg av søvitt
Landskapet Brøgger så da han kom til Ulefoss for omtrent hundre år siden, er stort sett borte. Nå er områdene han gikk i, bygd ut med hus og veier. På den andre siden av Grønvoldvegen, til høyre for gjerdet og opp en liten sti, ligger det noen fine svaberg av søvitt.
Denne søvitten har ligget gjemt under jorda, men har kommet fram når det er gravd i området. Her har vi sjansen til å se det samme som Brøgger en gang så: den hvite søvitten som ligger framme i dagen.
Selve svaberget er formet av vann og is under de siste istidene. Ordet svaberg betyr naken, glatt bergflate.

_DSC4067.jpg

Hydrobruddet
På den andre siden av Grønvoldveien er deler av et gammelt steinbrudd i ferd med å fylles igjen. En annen del av bruddet er sikret med et gjerde. Fjellskråningen bak gjerdet er rasfarlig.

Den store, hvite v-formen oppe i bergveggen er en gang av søvitt.
Dette steinbruddet har vært i drift i ulike perioder helt fra middelalderen og til våre dager. Du kan lese om noe av arbeidet som har vært gjort i steinbruddet, her.


stopp.jpg Stopp
Nå er det slutt på gangstien, og turen fortsetter på vanlig vei. Det kan være stor trafikk på Grønvoldveien, og vi må vise varsomhet om vi krysser veien for å ta en kikk på Renseanlegget og Cappelenbruddet naturminne. Vi må også ta hensyn til trafikken når vi går langs veien for å nå stien som fører ut til Simonsodden.
renseanlegget.jpg Renseanlegget i Cappelenbruddet
Norsjø er drikkevannskilde for Nome og Skien. Samtidig slipper begge kommunene ut kloakk i innsjøen. Det betyr at  kloakken må renses grundig, slik at vannet som slippes ut i Norsjø, ikke inneholder farlige stoffer.
Det største renseanlegget i Nome ligger i åpningen etter gruvedriften i Cappelenbruddet. Anlegget ble bygget om i 2012 til et moderne biologisk kjemisk renseanlegg. Kloakk fra Ulefossområdet - fra Fen til Lanna - blir renset her. Blant annet fjernes stoffer som gjør at det gror alger i vann. Vannet som er renset, blir sluppet ut i Norsjø på dypt vann. Dermed blir avløpsvannet kraftig fortynnet i den svære innsjøen, og vi kan trygt drikke vannet som kommer ut av springen både i Nome og i Skien.
fredet.jpg

Cappelenbruddet
Gruvedriften etter niob startet i 1953 i Cappelenbruddet. Her lå søvitten framme i dagen. Denne bergarten ble i sin tid tatt ut for å anrike niob. Anrike betyr å skille de mineralene vi skal bruke i en malm eller et råstoff, fra dem vi ikke skal bruke.
Søvitten i området er ganske lys hvit, og vi kan se årer av et brunere mineral på kryss og tvers av det hvite. Dette er ankeritt, et annet kalkrikt mineral som inneholder litt jern, mangan og magnesium. Når dette mineralet blir utsatt for vær og vind, «ruster» det og blir rødbrunt.
Denne forekomsten er vernet. Det betyr at den ikke skal hakkes i eller skades på annen måte. Hit til Cappelenbruddet naturminne kommer det geologer fra hele verden for å studere bergartene.

sove-fabrikker.jpg

AS Norsk Bergverk, Søve gruver
AS Norsk Bergverk begynte å bygge et gruveanlegg på Søve i 1951 for å utvinne niob fra søvitt. Nioben skulle selges til amerikanerne, som ville bruke den i rakettmotorer og til andre formål. Grunnstoffet niob kan blandes i stål slik at det tåler høye temperaturer. I 1953 var gruveanlegget i gang.
I starten ble råmalm hentet fra dagbruddet der Cappelengangen lå framme i dagen. Seinere ble det laget en sjakt dypt ned i fjellet for å få tak i råmalmen. Det laveste punktet i gruva lå 150 meter under overflata av Norsjø.

På det meste arbeidet det 147 mann i gruvene. Søve var det eneste stedet i Europa hvor det ble produsert niob. Likevel ble gruvene lagt ned i 1965. Da lønte ikke driften seg lenger. Det var funnet niob andre steder i verden, og prisen på grunnstoffet ble lav.

I våre dager er det AS Ulefoss Mekaniske som holder til der gruvebygningene lå.

pil_200.jpg

Stien til Simonsodden
Stien ut til Simonsodden er markert med et skilt: hvit pil på blå bunn og Geoparkens logo.

kalkdeponi.jpg

Slamdam
Bak denne betongklossen lå det en dam der det ble samlet opp «avgang», det vil si rester fra produksjonen av niob.
AS Norsk Bergverk vant ut niob fra søvitt i Søve gruver på 1950- og 60-tallet.

Søvitten ble malt til små korn for å skille ut de tunge niobmineralene fra andre mineraler. Den oppmalte søvitten ble blandet med vann og helt over et spesielt bord. Tunge niobmineraler sank ned i riller i bordet, og vannet skylte bort lette mineraler som kalsitt, et kalkmineral.

Denne blandingen av kalk og vann ble kalt «avgangsvann». Avgangsvannet ble ledet i rør til slamdammen. Der ble kalken fanget opp, mens vannet rant ut i Norsjø gjennom et rør i denne betongklossen.

En del av kalken fulgte med vannet ut i Norsjø. Etter at Søve gruver ble lagt ned, ble ganske mye av denne kalken tatt opp igjen fra bunnen av Norsjø og solgt som jordbrukskalk.

sovehavna_trapp.jpg

Havnehagen til Søve videregående skole
Vi klatrer opp ei trapp over et gjerde for å komme fram til Simonsodden. Det er fordi dette området er en havnehage som hører til Søve videregående skole. Søve vgs kaller dette området for Søvestranda, andre bruker navnet Søvehavna.

Det har vært skole på Søve siden 1893. Da ble skolen startet som Telemark Landbruksskole. Skolen bruker området til beiter for sau og mjølkeku med kalv og ungdyr. Det kan også brukes til hestebeite. For skolen er Søvestranda et viktig beite siden sau og ku trenger avveksling fra kraftig engbeite. Her har dyra fri tilgang til vann og skygge fra trærne på solrike og varme dager. Skolen bruker også området til undervisning i friluftsliv, fiskelære og ferskvannsøkologi.

sovehavna.jpg

Kulturbeite
Havnehagen er det vi kaller et et kulturbeite. Det vi si et beite som er stelt av mennesker for å gi bedre beiteområde for husdyra. Beitet blir rydda for trær og busker, og det blir gjødsla. Før var det vanlig å sprøyte ugresset. Nå er det mer vanlig å drive med det som heter beitepussing. Det betyr å knuse plantene dyra ikke kan spise, og bruke disse planterestene som gjødsel.

I beiteområder og innmark ellers er det svært viktig å ikke kaste søppel, ikke ødelegge gjerder og grinder og ikke forstyrre eller skremme dyra som beiter der. Søppel kan skade beitedyra, og hvis de svelger for eksempel plast, kan det drepe dyra.

simonsodden.jpg Simonsodden
Denne vesle odden er vakkert område med vidt utsyn over Norsjø. Her er det fint å raste, og det går an å ta seg et bad. Simonsodden er et vernet naturminne på grunn av bergartene. Derfor er det ikke lov å fjerne stein, og vi kan heller ikke tenne bål her.
Vi vet ikke sikkert, men det er rimelig å tro at odden har fått navn etter guttenavnet Simon. Noen mener at denne Simon var en mann som var ansatt på Søve den gang skolen het Telemark Landbruksskole. Han skal ha hatt denne odden som fristed og hvilested.
 geoparkskilt_simonsodden.jpg Geoparkskilt på Simonsodden
Geoparken, Gea Norvegica, har satt opp et informasjonsskilt på Simonsodden. Her kan vi lese at smeltemasse fra Fen-vulkanen har trengt inn i fjellet og laget striper. Den hvite kalkbergarten er søvitt, og den brune er ankeritt. Skiltet forteller også om den bergarten som har fått navn fra Fen, fenitt, og om jernmineralet hematitt.




| More