Før musa over illustrasjonen, og klikk på bygningene for å få mer informasjon.

tinfos_vol2.gif
Illustrasjonen er utformet av Søndegaard Rickfelt AS, Notodden

Historien til bygningene på Øvre Tinfos og de ulike virksomhetene som har vært her, kan du lese ved holde musa over bygningene på tegningen.

fossen.jpg

Fossen

Tinnfossen er demt opp, og det går bare vann her når det er flom og for mye vann i vassdraget. Dammene demmer opp vannet som brukes i Nye Tinfos 1.

Før kunne denne fossen være vill. Det var vanskelig å fløte tømmer her. Tømmeret satte seg fast i svære vaser. Det var også vrient å bruke vannet til å drive en mølle. Bøndene i området forsøkte å temme fossen. På slutten av 1700-tallet gav de seg til å hakke ut en tunnel forbi fossen. De varmet opp fjellet til det sprakk. Så hakka de ut løs stein. 17 år tok det å hakke ut en 55 meter lang tunnel. Vannet som gikk gjennom tunnelen, dreiv skovlene til ei mølle.

bilde_42.jpg

Myrens Dam

Denne dammen er en steindam som ble bygd i 1807. Den skulle først regulere vanninntaket til mølla ved fossen. Siden har den vært nødvendig for tresliperiet og kraftverket. Dammen har vært tørrlagt siden 1955. Da ble kraftverket Tinfos 1 lagt ned. Nå er det en scene i dammen.

tinfos_12.jpg

Det første tresliperiet

I 1875 ble det bygd et tresliperi ved Tinnfoss. Å slipe tømmer til en masse det ble lagd papir av, var en ganske ny industri i Norge. Bruket ved Tinnfossen ble overtatt av nye eiere noen år seinere. Disse bygde nytt sliperi og en papirfabrikk. H.C. Kirsebom fra Kristiansand, en av de nye eierne, fikk bygd en hestejernbane fra sliperiet til lasteplassen ved brygga.

_DSC7791.jpg

Forbokstavene

Etter store tap ble anlegget budt fram på auksjon i 1894. Kjøpere ble grossererne O.H. Holta og H.H. Holta sammen med brukseierne H.C. Hansen, N.Kittilsen og Thorvald Schiøtt. Initialene (forbokstavene) til de fem kjøperne finner vi på en av veggene til kraftstasjonen Tinfos 2. O.H. Holta ble formann og administrerende direktør ved Tinfos Papirfabrikk.

I 1928 ble tresliperiet flyttet ned til Heddalsvannet. Fabrikken ble nedlagt i 1972.

bilde_43.jpg

Sliperihallen

Denne bygningen er fra 1898. Her var det tresliperi. Der ble det produsert tremasse ved at trekubber ble slipt mot en slipestein som roterte (gikk rundt). Da løsnet fibrene i treet fra hverandre. Treet ble blandet med vann til en tyktflytende masse. Tremassen ble brukt til å produsere papir.

Seinere ble bygningen bygd om til sagbruk.
pano_01.jpg

Den gamle Papirfabrikken

I denne bygningen fra 1888 var det tresliperi og papirfabrikk. Tremassen ble brukt til å produsere papir. På Notodden har det blitt produsert hvitt papir, brunt papir og kartong.

Seinere har det vært verksteder og smie her. Nå holder Postverket til i bygningen.
pano_02.jpg

Administrasjonsbygget fra 1895

I det lille huset ved elva fra 1895 lå det første administrasjonsbygget til Tinfos. Nå er det galleri og keramikkverksted her.

_DSC4837.jpg

Nye administrasjonsbygg

Dette bygget stod ferdig i 1908. Huset er bygd på pynten ut mot fossen. «Tinfos papirfabrik» står det med snirklete bokstaver i metall over inngangen. Inni er huset flott dekorert med utskjæringer rundt dører og i trapper. Foran en stor peis i andre etasje ligger en av de to første jernbarrene som ble støpt ved forsøksfabrikken her på Øvre Tinfos. Det er det første jernet i Norge som er smeltet ved hjelp av elektrisk kraft. I 1913 skrev en som het J. Borchenius om dette: «I 1909 paabegynte eierne af Tinfos Papirfabrikk anlægget af en elektrisk masovn med smeltning af jernmalm til fremstilling af rujern, og den 29.januar det paafølgende aar kl 1 30 nat randt, for første gang i Norge, jern fremstillet af raamalm ved hjælp af elektrisk kraft.» Foran huset står en byste av Halvor B. Holta.
_DSC7826.jpg

Det gamle Tørkehuset

Tremassen som ble produsert i tresliperiet, inneholdt mye vann. Denne massen, som det skulle lages papir av, ble tørket i dette huset.
_DSC7790.jpg

Gamle Tinfos 1

Kraften i Tinnelva hadde drevet mølle, sagbruk og tresliperi. På slutten av 1800-tallet produserte de noe strøm på Øvre Tinfos til belysning av fabrikken.

«Det tør være af interesse at notere, at der allerede i 1877 var bygget et elektrisk anlæg til belysning af fabriken, med 1 turbin, som merkelig nok gaar den dag i dag.» skriver J. Borchenius i 1913.

I 1901 stod kraftstasjonen Tinfos 1 ferdig. Kraften herfra ble brukt i Notodden Calsium Carbidfabrikk, som lå nede ved Heddalsvannet. Karbiden de produserte, ble blant annet brukt til å lyse opp Londons gater med karbidlampene de benyttet i storbyen. På den siden av bygningen som vender mot elva, er veggen dekorert med to lyn.

I 1904 leide Sam Eyde kraft av Tinfos for å bruke i en forsøksfabrikk ved Heddalsvannet. Dette var begynnelsen til det som skulle bli til Norsk Hydro. Kraften fra Tinfos 1 ble også brukt til elektrisk smelting av jernmalm for aller første gang i Norge.

I 1955 ble gamle Tinfos 1 lagt ned. Kraftproduksjonen ble overført til nye Tinfos 1, en helt ny kraftstasjon lenger oppe i fossen. Nå er det mekanisk verksted i gamle Tinfos 1.

_DSC7828.jpg

Tinfos 2

På Tinfos var det funnet en metode for å smelte jernmalm med elektrisk kraft. Den ville folkene på Tinfos bruke i et jernverk. Til et slikt smelteverk trengte de mye kraft. Derfor ble kraftstasjonen Tinfos 2 bygd. Dette kraftverket ligner en borg der det ligger ved elva. Mange kaller det også for «Borgen». I den store hallen står det tre aggregater fra 1912, men disse er ikke i drift lenger. Aggregatet fra 1926 er nyoverhalt og produserer strøm. På den andre siden av veien ligger vanninntaket. Tre store vannrør går fra Holtakanalen til turbinene. Disse er murt igjen nå. Bare vanninntaket til det nyeste aggregatet er åpent.

En trapp opp fra den store hallen ligger et lite rom med et nedsenket badekar.

bilde_23.jpg

Holtakanalen

For å øke fallet inn til Tinfos 2 ble vannet fra Sagafossen ledet inn i den nybygde Holtakanalen. Jo høyere fall, jo mer elektrisk kraft er det mulig å produsere. Kanalen er bygget opp med en jordvoll, som skiller den fra elva. Anlegget er 900 meter langt. Det kom folk fra Japan da kanalen var ny for å studere både den og norsk kraftutbygging.

bilde_37.jpg

Nye Tinfos 1

Det nyeste kraftverket ble bygd i 1955. Dette overtok først for gamle Tinfos 1, så for Tinfos 2. Kraftverket utnytter fallet i Tinnfossen og Sagafoss, som ligger litt høyere opp i elva. Fallhøyden er til sammen 29,5 meter. Fallhøyde vil si høyden fra vannmagasinet ned til aggregatet der strømmen produseres. Hvert år blir det produsert 220 GWh. Dersom en bolig bruker omlag 20.000 kWh pr år, produseres det strøm til ca 11.000 boliger.  

_DSC4840.jpg

Tømmerrenna

Tømmerrenna som går over Tinfosområdet, har frakta tømmer forbi fossene der det ble bygd kraftverk. Den går fra Kloumansjøen som ligger ovenfor Svelgfoss kraftverk, og er over fire kilometer lang. I 1976 var siste sesongen det ble fløta tømmer her.

165a.jpg
_DSC7804.jpg

Kanalveien

Det første huset som ble satt opp i Kanalveien tidlig på 1900-tallet, var dette mørke tømmerhuset. Det er et hus i dragestil tegnet av en arkitekt som het Heinrich Karsten fra Skien. Huset var gevinst i et lotteri i Skien. Det ble satt opp på brygga der, men ble vunnet til Notodden og ført opp i Kanalveien. Seinere ble det bygd flere hus her som var boliger for ansatte på Tinfos. Funksjonærboligene langs Holtakanalen ble bygd i 1920-årene. I nummer 29 var det direktørbolig. Nå er det galleri i huset.

bilde_19.jpg

Hyttebyen

Øverst i Kanalveien ligger Hyttebyen. De små, røde husene her ble bygd fra 1912 til 1920 og var boliger for arbeidere på Tinfos. Da de 27 husene var nye, hadde de innlagt strøm. Det var ikke noe alle hadde. De som bodde i Hyttebyen måtte hente vann i et felles spring, og utslagsvannet måtte bæres ut igjen. I flere av husene holdt de gris.
bilde_20.jpg

Her snur vi

Når vi kommer opp til denne betongbrua som strekker seg ut mot tømmerrenna, snur vi og sykler Kanalveien og O.H. Holtasgate til Notodden kirke.

 

_DSC7787.jpg

Slipesteinene

Gjerder av runde steiner finnes flere steder på Tinfos-området. Disse steinene er gamle slipesteiner som ble brukt i tresliperiet. Der ble det produsert tremasse ved at trekubber ble slipt mot en slipestein som roterte (gikk rundt). Da løsnet fibrene i treet fra hverandre. Treet ble blandet med vann til en tyktflytende masse. Tremassen ble brukt til å produsere papir.

Nye slipesteiner var mye tykkere enn de vi ser i gjerdene på Tinfos-området. Det var stor slitasje på de roterende steinene. Når de var nedslitt, ble de skiftet ut, og noen av dem ble til gjerder rundt Tinnfossen.
_DSC8020.jpg

«Linna»

I våre dager er «Linna» gang og sykkelsti som starter ved «Borgen» på Øvre Tinfos og går ned til byen. I forrige århundre var «Linna» strekningen der den gamle jernbanelinja gikk fra fabrikkområdet ned til havna. På slutten av 1800-tallet ble det bygd en hestejernbane her. Banen bestod av skinner som det rullet vogner på. Disse ble trukket av hester. Seinere ble det brukt elektriske lokomotiver til å trekke vognene. De ble kalt for «Trikken». Enda seinere kom det et dieseldrevet lokomotiv.

Tinfos 2Det gamle administrasjonsbyggetFossentømmerrennaMyrens DamDet gamle tørkehusetDet gamle Tinfos 1Det nye administrasjonsbyggetHoltakanalenSliperihallenDen gamle papirfabrikkenKanalveienTinfos 1Slipesteinene





| More