_DSC7995.jpg

Her møtes vi

Turen starter på jernbanestasjonen. Denne stasjonen ble bygd av Hydro og staten i 1916.

0032426.jpg

Byens første jernbanestasjon

Den første jernbanestasjonen på Notodden lå nede på Hydroområdet. Fra 1909 dannet Rjukanbanen og vannveien Notodden–Skien en sammenhengende transportvei på 130 kilometer. Kong Haakon VII åpnet Rjukanbanen 9. august 1909. Det kan du lese mer om på et opplysningsskilt som står på hjørnet utenfor museet inne på Hydro-området.

bilde_03.jpg

Båthavna

Notodden Motorbåtforening holder til i båthavna ved Heddalsvannet. Dette vannet er en del av Skiensvassdraget og ligger bare 16 meter over havet.

rjukanbrygga.jpg

Rjukanbrygga

For hundre år siden het brygga der Motorbåtforeningen holder til, Rjukanbrygga. Hit ble gjødsel som var produsert på Rjukan, frakta med tog. En rest fra Rjukanbryggas tid er det hvite fundamentet som «Seilhuset» står på. En gang var det fundament for lastekraner. Kranene lasta gjødselen om fra toget og om bord i lektere, som frakta lasten over Heddalsvannet gjennom kanalen til Menstad i Skien. Der ble den lasta om på skip, som seilte gjødselen ut i verden. Du kan lese mer om Rjukanbrygga på et opplysningsskilt som står ved vannkanten inne på Hydro-området.

free.jpg

«Free»

Fra båthavna på Notodden kan en seile ut i verden. Havna ligger i enden av det østre løpet av Skiensvassdraget. Hvis båten er opptil 31,4 m lang og 6,6 m bred, går den gjennom slusene på Løveid ved Skotfoss og i Skien. Derfra ligger havet og hele verden og venter.

I 1985 dro Tor Friis og Jan Oddvar Lia, begge født og oppvokst i Heddal, på jordomseiling med seilbåten «Free». De hadde brukt fire år på å bygge båten oppe i Heddøla mens de drømte om tropiske farvann. I to år seilte karene jorda rundt og førte «Free» gjennom både Panamakanalen og Suezkanalen. Men aller først måtte «Free» seile gjennom Norsjø-Skienkanalen på sin vei til havet.

_DSC4634.jpg

Til Hydro

Fra båthavna sykler vi inn på Hydroområdet. Langs Heddalsvannet er vannkanten dekket med skrå, flate steiner. Det er tårnsteiner som ble brukt i produksjonen. Ti steiner stod på høykant og danna tårn.

Hvis vi skal besøke Bedriftshistorisk Samling/Hydromuseet, blir vi møtt av en omviser ved inngangen til museet.

 

Litt info

Når vi skal vi sykle rundt på området på egenhånd, må vi se etter skilt slik at vi ikke sykler på steder hvor vi ikke har lov til å være. Det er fem spørsmål på observasjonsarket fra området her. Det er ikke laget noen spesiell løype. For å løse oppgavene må du se deg om. Seinere i teksten presenterer vi bygninger eller steder fra området som har med oppgavene å gjøre.

_DSC7229.jpg

Bedriftshistorisk Samling/Hydromuseet

Norsk Hydro har en grundig og god hjemmeside som blant annet forteller historien om oppstarten på Notodden og fortsettelsen på Rjukan og i Porsgrunn. Her er det svært mye stoff og mange fine illustrasjoner for dem som vil fordype seg i historien.

Bedriftshistorisk Samling/Hydromuseet ligger inne på det gamle Hydro-området i ovnshuset A fra 1907. I samlingen kan vi blant annet se professor Birkelands elektriske kanon, forskjellig produksjonsutstyr fra starten og mange gode og interessante fotografier fra den gang Notodden og Telemark var sentrum i norsk industriutbygging. Fem bilder av eventyrtegneren Th. Kittilsens viser utbyggingen på Notodden og Svelgfos på en fantasifull måte.

_DSC8017.jpg

Stiftet

Det var 2. desember 1905 at Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab ble stiftet på Sam Eydes kontor i Kristiania (Oslo). Sam Eyde ble den første generaldirektøren, og selskapet skulle holde til på Notodden-Admini.

Adminiet ligger på Villamoen i nærheten av Notodden kirke der vi avslutter turen. For dem som vil se det flotte huset, er det kort vei å sykle bortom.

 

_DSC7221.jpg

Birkelands elektriske kanon

Noen år før, i februar 1903, demonstrerte Kristian Birkeland en elektromagnetisk kanon han hadde prøvd å lage. Den kortsluttet, og det ble skapt en lysflamme. Dette «lynet» kunne Sam Eyde bruke til å trekke nitrogen ut av lufta. Dermed kunne de lage syntetisk nitrogengjødsel. De kalte det «kvælstofgødsel» den gang. Eyde og Birkeland utviklet en lysbueovn, og de søkte om patent på å bruke den elektriske flammen til å framstille kvelstofforbindelser. De stiftet et selskap, som skulle utnytte patentet.

0002237.jpg

Gnisten ble tent

2. mai 1905 ble gnisten tent på Notodden. Da ble A/S Notodden Salpeterfabriker satt i drift som en forsøksfabrikk. Dette var verdens første kommersielle fabrikk, der det ble produsert syntetisk gjødsel.

Mot slutten av 1800-tallet stod verden foran en mulig sultkatastrofe. Jordbruket trengte gjødsel for å kunne produsere nok mat til jordas befolkning som stadig økte, men det fantes altfor lite naturgjødsel.

Bildet fra Hydros fabrikkområde er tatt i 1907.

_DSC8000.jpg

Ny fabrikk

En ny salpeterfabrikk ble bygd ved Heddalsvannet, ved siden av forsøksfabrikken. Den nye fabrikken startet produksjonen av Norgesalpeter 2. oktober 1907. Da denne fabrikken stod ferdig, ble Norge ledende i verden i fremstilling av kunstgjødsel.

Slik ser det ut på Hydros gamle industriområde i dag.

0036064.jpg

Europa største kraftverk

Svelgfos kraftverk ble satt i gang samtidig med salpeterfabrikken. Den gang var det Europas største kraftverk og det nest største i verden til da. Kraften ble levert til den nye fabrikken. Svelgfoss ligger i østre del av Skiensvassdraget. Vannføringen (hvor mye vann det går i vassdraget) varierte naturlig gjennom året på grunn av snøsmelting og regn. Nå ble Tinnsjøen og Møsvatn regulert, og Svelgfoss ble sikret god minstevannføring.

Det å framstille kunstgjødsel var svært kraftkrevende, og kraftutbyggingen økte. Kraftstasjonene Svelgfoss, Såheim og Vemork ble bygget i Tinnåa og i Rjukanområdet i perioden fra 1905 til 1916.

0034635.jpg

Jernbane fra Rjukan til Notodden

I 1907 bestemte Sam Eyde at hovedvirksomheten til Norsk Hydro skulle flyttes til Rjukan. Det ble bygd en jernbane fra Tinnoset til Notodden. Over Tinnsjøen ble jernbanevognene fraktet på ferger. Bildet er av dampfergen «Hydro», som ble senket under en av tungtvannsaksjonene under 2. verdenskrig.

I 1909 ble banen tatt i bruk. I 1911 ble den første jernbanelasten med salpeter transportert fra Rjukan.

0016809.jpg

Bygging på Herøya i Porsgrunn

I 1928 satte Norsk Hydro i gang med bygging av fabrikkanlegget på Herøya i Porsgrunn. Porsgrunn lå nær havet, og transporten av produktene ble enklere. Etter hvert ble virksomheten på Notodden mindre viktig. For Notoddensamfunnet var det dramatisk. På det meste var om lag halvparten av innbyggerne i byen direkte eller indirekte avhengige av Hydro.

eyde.jpg

Sam Eyde (1866-1940)

Samuel Eyde vokste opp i Arendal og utdannet seg til ingeniør i Tyskland. Han bodde lenge i Tyskland også etter studietiden.

Da Bandak-Norsjøkanalen ble bygd, hadde Sam Eyde sommerjobb på anlegget. Sommeren 1890 arbeidet studenten Eyde på kanalanlegget med ingeniør Gunnar Sætren som sjef. Sætren var mannen bak planen for Bandak-Norsjøkanalen. Seinere samarbeidet de to om industrioppbygging i fylket.

Sam Eyde var industrigrunnlegger. Han skapte norsk nitrogenindustri sammen med Kristian Birkeland. Eyde var en gründer med stor arbeidskapasitet, som han brukte i mange retninger.

Han stod bak da Norsk Hydro ble opprettet 2. desember 1905 og var generaldirektør i selskapet fram til 1917.

På bildet snakker Sam Eyde med storbonden Ole Halvorsen Sem.

_DSC4672.jpg

Kristian Birkeland (1867-1917)

Kristian Birkeland ble født i Oslo. Han var professor i fysikk ved Universitetet i Kristiania. Da han begynte å forske, var det som matematiker, men han fortsatte med teoretisk fysikk og eksperimentalfysikk. Kristian Birkeland ble nominert til nobelprisen sju ganger, både i fysikk og i kjemi. Som industriforsker tok han ut 62 patenter. De handlet om alt fra den elektromagnetiske kanonen til fettherding, tørking av fisk og mekaniske høreapparat.

Birkeland hadde en sterk tro på vitenskapen og betydningen den hadde for moderniseringen av landet. For folk flest er Birkelands navn først og fremst knyttet til etableringen av Norsk Hydro og Birkeland-Eydes metode for salpeterfremstilling. For Birkeland selv var dette en av mange episoder i et rikt livsverk.

_DSC4664.jpg

Opplysningsskilt ved vannet

Her kan du lese om Notodden Saltpeterfabriker fra 1907, fabrikkområdet og Rjukanbrygga.

_DSC4670.jpg

«Minareten»/ Hydrotårnet

Det høye tårnet heter «Minareten», men mange kaller det for Hydrotårnet. I virkeligheten er en minaret et tårn ved en moské der det blir kalt til bønn. «Minareten» ble bygd i 1926/ 27 og er en inntakspipe for luft.

_DSC4675.jpg

Foran Bedriftshistorisk Samling/Hydromuseet

Huset der Bedriftshistorisk Samling/Hydromuseet ligger, ble bygd for å romme Birkeland-Eydeovnene. Det heter ovnshus A og er fra 1907.
_DSC7994.jpg

Grønnebyen

Når du står med ryggen til hoveddøra på Bedriftshistorisk Samling/Hydromuseet og løfter hodet, ser du Grønnebyen ligge oppe på skrenten.

Grønnebyen ble bygd fra 1906 til 1911 som arbeiderboliger for Norsk Hydro. Navnet kommer av at alle husa var grønnmalte. Hvert hus hadde to leiligheter. Nå har private eiere overtatt husene, og de er vernet. Notodden historielag driver Industrigata 6. En halvdel av huset er innredet som arbeiderbolig.

bilde_10.jpg

Kommunebrygga

Kommunebrygga på Notodden ble bygd i 1876 ved husmannsplassen Odden. De som bodde her, fiska med not i vannet utenfor Odden. En not er et stort fiskenett til å stenge fisken inne med i vannet. Det var dette som gjorde at byen ble hetende Notodden.

Kommunebrygga ble trafikknutepunkt for reisende til og fra Telemark. Fra 1880-åra gikk det to båter hver vei daglig i sommersesongen fra Skien til Notodden.

_DSC7991.jpg

Notodden videregående skole

Når vi er ferdige med turen inne på Hydro-området, sykler vi forbi en del av Notodden Videregående skole. Bygningen skolen holder til i, var en gang tresliperi. Tinfos bygde dette tresliperiet ved Heddalsvannet i 1928. Fremdeles står det «Tinfos» med store bokstaver på veggen.

Vi sykler videre langs brygga over Jernverkstomta.
bilde_14.jpg

Jernverkstomta

I 1910 startet Tinfos Jernverk opp. Fabrikken ble bygd nede ved Heddalsvannet der Tinnelva renner ut. Nå er det et stort, åpent område her. Ved brygga ligger en lekter som minne om den transporten som har gått fra jernverket. Transporten gikk over Heddalsvannet, Norsjø, gjennom slusene i Løveid ved Skotfoss og i Skien og ut til havet og resten av verden. Råstoff kom til Notodden over vannet, og de ferdige produktene ble sendt samme vei tilbake.

tinfoss_jernverk_eksteror.jpg

Tinfos Jernverk

Helt siden 1500-tallet har det vært jernverk i Norge. Jernmalm, stein som inneholdt jern, ble smelta i masovner ved hjelp av trekull. I Skiensvassdraget har Ulefos Jernværk vært drevet sammenhengende fra 1657. Du kan lese mer om jernutvinning i heftet om industri. I 1909 bygde Tinfos Papirfabrikk en elektrisk masovn. Denne ovnen stod oppe ved Tinnfoss. I januar året etter rant det for første gang i Norge ut jern som var smelta fra jernmalm ved hjelp av elektrisk kraft.

Tinfos jernverk ble lagt ned i 1986.

carbidfabrikken.jpg

Notodden Calsium Carbidfabrikk 

Her nede ved Heddalsvannet lå også Notodden Calsium Carbidfabrikk. Den kom i gang i 1899 og brukte etter hvert kraften som ble produsert i «gamle» Tinfos 1. Karbiden de produserte ble blant annet brukt til å lyse opp Londons gater med karbidlampene de brukte i storbyen. På begynnelsen av 1960-tallet ble fabrikken revet.

Vi sykler videre via Politihuset under hovedveien og over den gamle brua over Tinnelva.

_DSC7830.jpg

Brua

Etter brua tar vi til høyre opp Tinnesgata og fortsetter opp til krysset der vi tar ned til Øvre Tinfos.
 

På Øvre Tinfos

Informasjon om området ligger i en egen webside, og det er laget en egen PowerPointpresentasjon om Øvre Tinfos. Videre i denne presentasjonen, er det tatt med en kortversjon av hva som finnes på Tinfos-området.

Fra Øvre Tinfos sykler vi en tur opp Kanalveien før vi snur og drar samme vei tilbake. Vi sykler opp O.H. Holtasgate og ender opp ved Notodden kirke. Der avsluttes turen.

bilde_49.jpg

Oversiktsbilde over Øvre Tinfos

Øvre Tinfos-området består av mange industribygg fra tidlig i forrige århundre. Den gangen bygde de industribygg som både var til nytte og pryd. Bygningene her har detaljer som «bare» er til pynt: tårna i hjørnene på «Borgen», Tinfos 2, eller lyna som pynter sørveggen av gamle Tinfos 1.

bilde_31.jpg

Tømmerrenna

Tømmerrenna som går over Tinfosområdet, har frakta tømmer forbi fossene der det ble bygd kraftverk. Den går fra Kloumansjøen som ligger ovenfor Svelgfoss kraftverk, og er over fire kilometer lang. I 1976 var siste sesongen det ble fløta tømmer her.
165a.jpg
_DSC7804.jpg

Kanalveien

Det første huset som ble satt opp i Kanalveien tidlig på 1900-tallet, var dette mørke tømmerhuset. Det er et hus i dragestil tegnet av en arkitekt som het Heinrich Karsten fra Skien. Huset var gevinst i et lotteri i Skien. Det ble satt opp på brygga der, men ble vunnet til Notodden og ført opp i Kanalveien. Seinere ble det bygd flere hus her som var boliger for ansatte på Tinfos. Funksjonærboligene langs Holtakanalen ble bygd i 1920-årene. I nummer 29 var det direktørbolig. Nå er det galleri i huset.

bilde_23.jpg

Holtakanalen

For å øke fallet inn til Tinfos 2 ble vannet fra Sagafossen ledet inn i den nybygde Holtakanalen. Jo høyere fall, jo mer elektrisk kraft er det mulig å produsere. Kanalen er bygd opp med en jordvoll, som skiller den fra elva. Anlegget er 900 meter langt. Det kom folk fra Japan da kanalen var ny for å studere både den og norsk kraftutbygging.

bilde_37.jpg

Nye Tinfos 1

Det nyeste kraftverket ble bygd i 1955. Dette overtok først for gamle Tinfos 1, så for Tinfos 2. Kraftverket utnytter fallet i Tinnfossen og Sagafoss, som ligger litt høyere opp i elva. Fallhøyden er til sammen 29,5 meter. Fallhøyde vil si høyden fra vannmagasinet ned til aggregatet der strømmen produseres. Hvert år blir det produsert 220 GWh. Dersom en bolig bruker omlag 20.000 kWh pr år, produseres det strøm til ca 11.000 boliger.  

bilde_19.jpg

Hyttebyen

Øverst i Kanalveien ligger Hyttebyen. De små, røde husene her ble bygd fra 1912 til 1920 og var boliger for arbeidere på Tinfos. Da de 27 husene var nye, hadde de innlagt strøm. Det var ikke noe alle hadde. De som bodde i Hyttebyen måtte hente vann i et felles spring, og utslagsvannet måtte bæres ut igjen. I flere av husene holdt de gris.

bilde_20.jpg

Her snur vi

Når vi kommer opp til denne betongbrua som strekker seg ut mot tømmerrenna, snur vi og sykler Kanalveien og O.H. Holtasgate til Notodden kirke.

_DSC8008.jpg

Villamoen

På Villamoen like ved Notodden kirke bygde Hydro boliger for funksjonærene sine. Om arbeiderboligene i Grønnebyen hadde bra standard, var det ingenting i forhold til de fine villaene her oppe. De kunne likevel ikke måle seg med den staselige administrasjonsboligen – Adminiet. Her tok Sam Eyde mot fornemme gjester fra hele verden. I 55 år holdt Hydro generalforsamlingene sine her, helt fram til 1960.
_DSC8003.jpg

Notodden kirke

Notodden kirke stod ferdig i 1938 og har 650 sitteplasser. Kirken var en gave til byens befolkning fra Tinfos Papirfabrikk.

Her avslutter vi turen.





| More