Skip to content
Geoparksti fra Øra til Simonsodden

Landskapet rundt Norsjø

Innsjøen Norsjø og landskapet rundt er formet gjennom mange millioner år.

 

Landskapet rundt Norsjø er et resultat av mange ulike prosesser som har skjedd over svært lang tid. Selve jordkloden er veldig gammel. Geologene forteller at den er om lag 4 500 millioner år.

UTSIKT: Innsjøen Norsjø og landskapet rundt er formet gjennom mange millioner år.

UTSIKT: Innsjøen Norsjø og landskapet rundt er formet gjennom mange millioner år.

De eldste bergartene

De eldste bergartene rundt Norsjø tilhører det vi kaller grunnfjellet. De er mer enn 1 000 millioner år. Bergartene er i hovedsak gneiser og granitter. Det er gamle bergarter som har blitt tøft behandlet gjennom millioner av år, og som har vært dypt begravd i jordskorpa. Her har de blitt utsatt for høye trykk og temperaturer og er blitt helt forandret. Gneisene er eksempler på det vi kaller omvandlete bergarter (metamorfe). Granittene har også blitt dannet på store dyp i jordskorpa.

Istider

Slik Norsjøområdet ser ut i dag, med runde koller og langstrakte vann, er resultatet av mye nyere hendelser. De siste 2,6 millioner år har utallige istider slitt og skurt det gamle fjellet. Vann i strie elver har gravd seg vei i landskapet. Samtidig har både breer, elver, bekker og til og med fjorder lagt igjen steiner, sand og leire. Dette kalles løsmasser. Mye av det som utgjør landskapet på vestsida av Norsjø, er nettopp løsmasser. Der det er løsmasser, gror det vekster.

Løsmasser: leire stein, sang og grus

Den gamle leirrike fjordbunnen er i dag tørt land med rik leirjord. I området ved Søve og sørover mot Skien kan vi se et kupert landskap som er resultat av leirsletter og rennende vann i små bekker. Jorda er god å dyrke her, men det er litt vanskelig å drive effektivt i et slikt terreng med små forhøyninger med «minidaler» mellom. Leira er altså avsetninger fra fjorden, og den inneholder en del salt fra saltvannet som sto innover. På den måten vet vi at det var en fjord som strakte seg innover i landet. Noen steder kan vi se at det har gått mindre leirskred i eldre tider.

Sandtak

Breene førte med seg mye stein, sand og grus, og dette kan vi se langs hele dalføret i Telemark. Der hvor breen har smeltet, er det blitt liggende en usortert masse av sand og runde steiner. Det kaller vi en bunnmorene. I forkant av breen rant det ut store elver, de la også igjen masse. I områdene mellom Ulefoss og Flåbygd kan vi se store mengder med slike avsetninger fra breelvene. Neste gang du ser et sandtak, slik som på Geiteryggen, Nenset eller andre steder langs vannveiene i Telemark, kan du tenke på at dette er dannet av de store elvene som rant ut foran en mektig isbre for mange tusen år siden.

Tilbake til toppen