vikingskip.jpg Styrbord og babord

Vi har brukt noen sjømannsuttrykk i denne teksten. Når du står i båten og ser mot baugen, spissen lengst framme, er babord på venstre side. Styrbord er på høyre side.

Ordet styrbord stammer fra norrønt. Vikingene styrte [stýri] sine båter med styreåre (ror), som alltid var festet på høyre bord [borð]. Rormannen holdt styreåren med begge hender og stod med ryggen [bak] mot båtens venstre side (babord). Styrbord er blitt et engelsk ord [ starbord]. Babord heter port på engelsk. Det betyr havn, og ordet brukes fordi babord er havnesiden av båten. Styreåra kan ikke ligge inn mot kaia. Styrbord har grønn lanterne, og babord har rød.
akk_ulef001.jpg Akkerhaugen

Akkerhaugen er administrasjonssenteret i Sauherad kommune og ligger ved utløpet av Sauarelva. Sauarelva renner ut fra Heddalsvannet og ender i Norsjø.

I Akkerhaugen bor det om lag 600 mennesker.

Det er to brygger på Akkerhaugen, vestre brygge der M/S Telemarken ligger, og østre brygge på den andre siden av elva.
akk_ulef002.jpg Bruene

Det går to bruer over Sauarelva, en veibru fra 1981 og jernbanebrua fra rundt 1920. Når vi står på dekket av M/S Telemarken og ser mot bruene, ligger de bak hverandre. Det er jernbanebrua som har det bua bruspennet. Jernbanebrua var også veibru fram til den nye brua stod ferdig i 1981. Da gikk jernbanelinja i midten mens det var en ganske smal veibane på begge sider av linja.

Sørlandsbanen går gjennom Akkerhaugen. Akkerhaugen stasjon ble åpna i 1924, men nå er stasjonen nedlagt. Det var i alt seks betjente jernbanestasjoner i Sauherad kommune: Hjuksebø, Holtsås, Nordagutu, Dalsvatn, Akkerhaugen og Gvarv.
akk_ulef033.jpg M/S Telemarken

M/S Telemarken er oppkalt etter en av de første båtene på Telemarkskanalen. Den ble bygd i Sverige i 1951 ved Västerviks Nya Varv.

I 1988 kom M/S Telemarken til Norge og Telemarkskanalen og ble satt inn i rutetrafikk mellom Notodden og Lunde, seinere mellom Akkerhaugen og Lunde.

M/S Telemarken er 26 meter lang og 5,62 meter bred. Den stikker bare 1,60 meter dypt og kommer lett til på de grunne delene av kanalen. Båten har to propeller, noe som gjør den lett å manøvrere i sluser og i smale løp. M/S Telemarken eies og drives av Norsjø Hotell på Akkerhaugen.
akk_ulef004.jpg Patmos

Rett overfor Akkerhaugen brygge ligger skulpturparken Patmos. Patmos har Sauarelva på én side og utsikt utover Norsjø på den andre siden. Området heter egentlig Akkerhaugentangen, men er blitt kalt Patmos fra gammelt av. I virkeligheten er Patmos ei gresk øy som kanskje er mest kjent for at døperen Johannes hadde åpenbaringer der og ble inspirert til å skrive «Johannes åpenbaring».
akk_ulef032.jpg «Portal»

Akkerhaugentangen var et område med kratt, busker og trær før det ble ryddet og anlagt som park rundt 1991. Patmos ble Norges første skulpturpark for samtidskunst og er drevet av Sauherad kommune.

Parken har to faste skulpturer, «Portal» av Hagbart Solløs og «Mann i båt» av Asbjørn Høglund. Hver sommer er det utstilling på Patmos laget i samarbeid med Norsk Billedhoggerforening.

Patmos er Sauherads 1000-årssted. Stedet har en fin badeplass.
akk_ulef008.jpg

Sjømerker

Ut fra Akkerhaugen er det viktig å følge seilingsleden, røde staker på styrbord side og hvite staker på babord side. Slike staker viser hvor båttrafikken skal gå i hele vassdraget.

kart_kanal.jpg Norsjø

Norsjø er en innsjø som ligger i kommunene Nome, Sauherad og Skien. Navnet Norsjø kommer av gammelnorsk nór («trang» eller «smal»). Norsjø er regulert til en høyde over havet på 15,3 m ved en dam ved Skotfoss (nær Løveid).

De fleste elvene som tilhører Skiensvassdraget samles i Norsjø før vassdraget ender i Skienselva. De største av disse elvene er Eidselva, der det vestre løpet av Telemarkskanalen ender ved Ulefoss, Bøelva (Gvarvelva) fra Seljordsvatn og Sauarelva fra Heddalsvatnet.

Norsjø er drikkevannskilde for kommunene Skien og Nome.
akk_ulef010.jpg Norsjø ferieland

Etter en ti-minutters båttur fra Akkerhaugen brygge anløper M/S Telemarken Norsjø Ferieland. Ferielandet er en campingplass i nordre ende av Norsjø. Den eldste bygningen på området er lett å kjenne igjen på den høye pipa som rager over alt annet på plassen. I dette huset var det ei dampsag før. Det var spesielt mye skjæring her da Sørlandsbanen ble bygd mellom 1910 og 1920. Eiendommen der Norsjø ferieland ligger, heter Nordistugu Haukvik.

Norsjø ferieland ble kåret til Norges beste campingplass i 2005.
akk_ulef011.jpg Tjuvholmane

På styrbord side ligger to øyer, Tjuvholmane.

Mellom de to øyene er det utsikt mot Årnesbukta. Innerst i Årnesbukta ligger Gvarv. Langt i bakgrunnen ser vi bygningene på Årnes brygge.
Årnes brygge var en sentral plass den gang båt var det viktigste transportmiddelet i Telemark. Her ble det lasta og lossa varer til Bø og Gvarv.
akk_ulef012.jpg Fyret

På babord side et stykke lenger nede i Norsjø ligger det et lite, hvitt fyr med oransje tak. Fyret står der for å vise seilingsleden. Før lyste det hele vinteren. En gassflamme ble tent om høsten, og fyret lyste til det ikke var mer gass igjen i beholderen.
akk_ulef013.jpg Sannes brygge

På styrbord side, et stykke nedenfor fyret, ligger et lite gult hus ved siden av ei brygge, Sannes brygge. Det gule huset er et vareskur som ble bygd i 1894.
akk_ulef015.jpg Romnes

Det siste runde neset før vi svinger inn mot Ulefoss, heter Romnes. Romnes brygge er ei ganske stor steinbrygge. Før var det vareskur her, men nå er alle bygninger borte. Et stykke innenfor denne brygga, langs en gammel vei, ligger Romnes kirke.
akk_ulef014.jpg Valebø og Valøya

Når vi seiler inn mot Ulefoss, ser vi Valøya lenger nede i Norsjø. Øya ligger rett utenfor Valebø. Valebø brygge skimtes langt borte. Folk i Valebø brukte Romnes kirke og måtte ta seg over Norsjø når de skulle på kirkebesøk. Valebø fikk egen kirke tidlig på 1900-tallet.
akk_ulef016.jpg Ulefoss bru

Noe av det første vi ser av Ulefoss, er brua fra 1978. Vi passerer under brua for å komme inn i elva og inn til Ulefoss sluse. På babord side ligger gjestebrygga på Ulefoss.
akk_ulef017.jpg Røttere

Trekonstruksjonene på babord side ved innseilingen til Ulefoss sluse er røttere. Røttere finnes i hele vassdraget og ble brukt til å fortøye tømmer som skulle lagres. Tidligere var Skiensvassdraget lager for tømmer til sager og papirindustri.
akk_ulef018.jpg Ulefoss underkanal (underkanal og overkanal)

Ved flere av kanalanlegga er det under- og overkanaler. Det vil si at det er bygd korte eller lange inn- og utseilinger til slusene. Under- og overkanalene skiller ofte båttrafikken fra fossen.

Ulefoss underkanal er skjermet fra fossen og stryket med en steinskjerm. Det lager et rolig innløp til kanalen.
_DSC3165.jpg Ulefoss Jernværk

Ulefoss er et gammelt industristed. På 1500-tallet var det mange oppgangssager som var drevet av fossekraften i Ulefossen. På nordsida av elva var det sagbruk. På sørsida av elva var det jernverk.

Når vi seiler inn i underkanalen ved Ulefoss sluse, ligger Ulefos Jernværk på babord side. Jernverket har vært i drift fra 1657. Nå blir det drevet som moderne jernstøperi. Det blir blant annet laget kumlokk her.
akk_ulef020.jpg Ulefoss sluser

Vi kommer til Ulefoss klokka 11.00. I Ulefoss sluser er vi inne i Bandak-Norsjøkanalen. Alle slusene i denne kanalen ligger i Nome kommune. Ulefoss sluser har tre kamre med en total løftehøyde på 10,7 meter. Veggene i slusekamrene er bygd av tilhogd naturstein.
akk_ulef019.jpg Sluseporter av tre

Slusene i Bandak-Norsjøkanalen er ikke forandra siden de ble bygd i 1892. Hele kanalen ser ut nøyaktig som den gjorde da den ble bygd for over 100 år siden. Det er unikt. De fleste kanaler er modernisert.
_DSC3195.jpg Kraftverket

Når vi er i Ulefoss sluse, ser vi en murbygning på styrbord side. Det er Ulefoss kraftverk. Kraftverket er fra 1963 og ble bygd etter at Tokkeutbyggingen med fjellmagasin ga jevnere vannføring i vassdraget.
_DSC3197.jpg Lanna

Når vi seiler ut av Ulefoss overkanal, ligger Lanna på babord side. Her ligger gamle trehus som ble bygd etter at Bandak-Norsjøkanalen åpnet i 1892. Elva her heter Eidselva.
_DSC3207.jpg Ulefos Hovedgaard

På bakketoppen på styrbord side ligger Ulefos Hovedgaard. Gården ble bygd som sommersted av statsråd Niels Aall i 1802-07. Han kom fra Porsgrunn og bodde på Søndre Brekke i Skien, det som nå er Brekkeparken. I 1830 flyttet han til Ulefoss. Ulefos Hovedgaard er museum, men også privatbolig.
_DSC3228.jpg

Eidsfoss

Eidsfoss er neste sluse. Den har to kamre. Likevel er løftehøyden på hele 10 meter. Det første kammeret i Eidsfoss har den største løftehøyden av alle slusekamrene i kanalen. Sykkelruten langs kanalen går over Eidsfoss sluser, og en av sluseportene er gjort bredere slik at sykler kan trilles over den.
_DSC3243.jpg Løftehøyde

Et uttrykk som blir mye brukt i kanalen er løftehøyde. Da mener vi hvor høyt et sluseanlegg løfter båten opp. I Eidsfoss løftes båten fra 26 m.o.h. til 36 m.o.h.
DSC_5127.jpg Sti langs kanalen

Det går an å gå i land ved Eidsfoss, følge veien til fots til Vrangfoss og gå ombord i båten igjen i det øverste slusekammeret der. Turen er på en kilometer.
DSC_5135.jpg Utkikkspunkt

Langs stien er det et utkikkspunkt der det er god oversikt over Vrangfoss sluser og dammen der.
bilde_05.jpg Tidligere tider

Slik så det ut fra utkikkspunktet før.
_DSC3260.jpg Saga

Når vi seiler inn i Vrangfoss underkanal, ligger kanalens sag på babord side. Her skjæres materialer i grove dimensjoner, som brukes til å reparere og bygge nye sluseporter. Stokkene som brukes er store. Kanalen har ansatte som ennå kan teknikken med å bygge nye sluseporter. Smia ved Vrangfoss er fremdeles i bruk. Tidligere var det smier for reparasjonsarbeider ved alle sluseanleggene.
_DSC3254.jpg Kong Oscar IIs monogram

Kong Oscar IIs monogram er hogd inn i fjellet på babord side i underkanalen. Oscar den andre var konge i Sverige-Norge. Hvis du liker sardiner, har du sikkert sett bilde av ham på sardinboksen. Kong Oscar II var på kanalbesøk året etter at Bandak-Norsjøkanalen åpnet.

På toppen av berget her er det en utsiktsplass der det er god oversikt over Vrangfoss sluser og dammen.
_DSC3263.jpg Vrangfoss sluser

Vrangfoss sluser har fem kamre med en samlet løftehøyde på 23 meter. Slusene er hogd inn i landskapet ved siden av dammen, der fossen gikk før det ble kanal. Vrangfoss har fått navnet sitt fordi fossen var så stri, og det var så vanskelig å fløte tømmer her.
_DSC3280.jpg Dam

Da de fem slusene i Vrangfoss ble bygd i 1887-92, ble det samtidig bygd en 32 meter høy dam, 21 meter tykk i bunnen, som demte opp vassdraget til Lunde med et par meter. Vrangfoss kraftstasjon ligger inne i fjellet ved dammen på styrbord side.
_DSC3281.jpg Slusemesterbolig og vaktbu

Langs slusene i Vrangfoss er det en park med store, gamle trær. Øverst i parken ligger den gule slusemesterboligen. Her var det plass til slusemesteren og familien hans og en familie til. Nå er det kafé her.

Ved det øverste slusekammeret ligger det ei lita, gul vaktbu. Der har en hatt god oversikt over kanalen og båttrafikken.
_DSC3283.jpg Navnetrekk

På en stein øverst i slusene er navnetrekket til Kong Oscar II hogd inn. Prins Eugen, sønnen hans, har også navnetrekket sitt hogd inn her. Det ble gjort etter besøket deres ved Vrangfoss 29. oktober 1893. Mange berømte mennesker har besøkt kanalen.

Vi seiler inn i Nomevann. Dette vannet ble danna ved oppdemming da Bandak-Norsjøkanalen ble bygd. Her er det svært grunt. Dette er et fuglefredningsområde og ett av Telemarks beste raste- og beiteplasser for svaner, gjess og ender.
_DSC3293.jpg
Lundefaret i dag

Gjennom Lunde går det både jernbane, kanal og vei. Ved Lundefaret har det vært trafikk i alle tider.
DSC_0227.jpg

Teglverk i Lunde

Store deler av Lunde er leirgrunn. Denne leira er dannet under og etter siste istid og er godt egnet i teglproduksjon. Leirmasse blir tatt ut fra åkrer i Nome. Når leirtaket er avsluttet, blir arealene planert og satt i stand til jordbruksformål.

I 1957 ble Bratsberg teglverk flytta fra Skien til Lunde. I Skien var det slutt på leira nær teglverket, og produksjonsutstyret var slitt. Våkne politikere i gamle Lunde kommune sørget for at teglverket ble flytta dit. I 2001 ble teglverket kjøpt av Wienerberger AS. Dette selskapet er en av verdens største teglprodusenter. I dag er Wienerberger Bratsberg teglverk Norges eneste teglverk. Teglverket produserer fasadetegl, taktegl og marktegl.

H221.jpg
Lundefaret før

Før det ble bro her ble folk, dyr og varer frakta over elva med ferge som ble rodd.
_DSC3313.jpg Lunde sluser

Lunde sluser er et trafikknutepunkt i vassdraget. Her møtes kanalbåtene i høysesongen. I løpet av en snau time sluser tre båter opp og ned. Hit kommer busslaster med passasjer, og folkelivet er hektisk.
_DSC3320.jpg Manuell betjening

Slusene i Bandak-Norsjøkanalen er manuelle. Det betyr at de blir åpnet og lukket ved handkraft.
_DSC3322.jpg Europas første gummidam

Ved Lunde sluser ligger Europas første gummidam. Vannet holdes igjen av en gummipølse, som er fylt med luft. Når vannet skal slippes over dammen, tømmes bare noe av lufta ut av pølsa. Teknikken kommer fra Japan. Gummidammen erstattet en nåledam, som var vanlig i vassdraget før.
naaledam.jpg Nåledam

Det var nåledammer ved alle de seks sluseanleggene i Bandak-Norsjøkanalen. Nåledammene har navnet sitt fra «nålene», som ble brukt til å stenge for vannet. Nålene var fire til fem meter lange trebjelker på rett under 10x10 cm. De stod tett i tett i hele dammens lengde og stengte vanngjennomstrømmingen. Vannmengden som skulle gå gjennom dammen, ble regulert ved at slusevokterne tok opp eller satte ned nåler.

Ved kanalens smier var det laget spesiell redskap til å trekke (åpne) og sette (stenge) nåler. God teknikk og muskelkraft var viktig i dette farefulle arbeidet.

Samtlige dammer i Bandak-Norsjøkanalen er bygget om. I 1988 ble nåledammene ved slusene i Kjeldal og Lunde erstattet av luftfylte gummidammer.
_DSC3349.jpg Turen er over

Her slutter reisen vår. Kanalbåtene M/S Henrik Ibsen eller M/S Victoria går fra Lunde ned til Skien, 37 kilometer unna, eller til Dalen, en båtreise på 68 kilometer.




| More