Før musa over illustrasjonen, og klikk for å få mer informasjon.

oversikt.jpg
Illustrasjonen er utformet av siv.ark. Olav H. Skjeldal

Når du fører musa over tegningen av Nome, vil markøren noen steder endre seg fra å være en pil til å bli ei hand. Det betyr at her er det en link til mer informasjon.

pano_09.jpg

_DSC3207.jpg

Ulefoss Hovedgaard og familien Aall

Aall-familien var knyttet til Ulefoss helt fra 1700-tallet. Niels Aall den eldre var født i London, men flyttet til Porsgrunn (1712). Da var han 10 år gammel. Han startet trelastforretning i Porsgrunn (1734) og kjøpte store skogeiendommer i Telemark. Sønnen hans, Niels Benjamin, kjøpte gården på Ulefoss (1782). Utenom skoger og gårder i Telemark eide han sager på Ulefoss og i Skien.

Sønnen hans igjen, Niels, fikk bygd Ulefos Hovedgaard som landsted. Den ble påbegynt i 1802 og stod ferdig i 1807. Byggematerialene var slaggstein fra Ulefos Jernværk. Axel Otto Mørner, en greve og generalløytnant som var krigsfange på hovedgården, dekorerte hagestuen med fossemalerier. Niels kalte hovedgården for «min borg». I 1830 flyttet han hit. Siden den gang har familien Aall bodd på hovedgården.

Den Niels som bosatte seg på Ulefoss, var statsråd, og han og brødrene hans møtte på Eidsvoll i 1814. Niels var minister mens Jacob og Jørgen var valgte representanter.

I 1992 ble gården halvoffentlig museum og er åpen for publikum i sommerhalvåret.

 

Holden

Diderik von Cappelen kjøpte Ulefos jernværk i 1835. Herregården til familien Cappelen ligger i en stor park nær jernverket. Huset ble bygd i 1850-åra. Arkitekten var Hother Bøttger, som blant annet var byarkitekt i Skien. Hother Bøttger leverte også ovnstegninger til jernverket.

DSC_9737.jpg

Øvre Verket

Husa på Øvre Verket ble oppført på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet som boliger for arbeiderne på Ulefos Jernværk. Øvre Verket ligger mellom jernverket og herregården Holden, som er verkseierbolig. Forskjellene i det gamle Ulefoss-samfunnet blir tydelige når en ser de små, røde stuene på den ene siden av veien og herregården bak smijernsgjerdet på den andre siden.

Øvre Verket består av to uthus og sju bolighus som ligger rundt et tun. Ellers var det vanlig at arbeiderboliger lå ved siden av hverandre langs ei gate. Opprinnelig var det leiligheter for to eller tre familier i husa. Seinere ble flere av leilighetene slått sammen, og husa fikk tilbygg. Området ble fredet i 1982 og er restaurert utvendig og innvendig. En av leilighetene er innredet som museumsleilighet.

_DSC8126.jpg

Holla kirke

Denne kirken stod ferdig i 1867 og var en gave fra Cappelen-familien. Slik takket familien ulefossingene for innsatsen under flommen i 1860.

Det har ofte vært flom i Skiensvassdraget. Vårflom var det hvert år, men noen år var vannføringen mye større enn normalt. Høsten 1653 var det for eksempel storflom. Sager, kverner, vannrenner og lager med tømmer og ferdige bord ble tatt av vannet.

Året før Norsjø-Skienskanalen åpnet (1860) var det storflom igjen. Den skadet sagbruket og truet jernverket. Norsjø steg til 18,9 moh – mot normalt 15 moh. Ulefossingene bygde voll mot vannmassene, og verket ble reddet. Det var den innsatsen verkseier Cappelen takket for ved å bygge ny kirke.

 

Teglverk i Holla og Lunde

I 1739 kom det en ny industri til Ulefossområdet. Herman Leopoldus Løvenskiold eide jernverk og sager. Nå satte han i gang et teglverk i tillegg. Vannet fra fossen var drivkraft for leirkvernene. Leira ble hentet opp fra elvebunnen. Når leira skulle brennes, brukte de sagflis og annet avfall fra sagbruket i ovnen.

To år seinere startet kjøpmann Diderik von Cappelen pottemakeri og teglverk på gården sin, Dorholt i Lunde. Det de lagde her ble levert i Skien by og Bratsberg amt og klarte seg bra i konkurranse med varer levert fra hollandske båter som kom til Skien. Dette teglverket ble drevet helt fram til 1947. Seinere ble det starta flere teglverk i området. Vassdraget var den viktigste transportåren for de tunge produktene.

 

Bratsberg Teglverk

Bratsberg Teglverk lå opprinnelig i Skien, men ble flyttet til Lunde i 1957. Teglindustrien hadde lang tradisjon i bygda. Store deler av Lunde er leirgrunn, og denne rødbrennende leira, som ble dannet under og etter siste istid, er godt egnet i teglproduksjonen. Leirmassen blir tatt ut fra åkrer i Nome. Når leirtaket er avsluttet, blir arealene planert og satt i stand til jordbruksformål. Bonden får inntekt fra leira som selges, og har mer dyrka mark etterpå.

Bratsberg Teglverk har hatt skiftende eiere. I 1978-79 ble teglverket bygget ut og modernisert. I 2001 ble det kjøpt av Wienerberger, som er verdens største teglprodusent. Bratsberg teglverk, som er landets eneste teglverk, har gjennomgått store forbedringer de siste åra og framstår som ett av Europas mest moderne teglverk.

naaledam_bw.jpg

_DSC3322.jpg

Nåledammer

Det var nåledammer ved alle de seks sluseanleggene i Bandak-Norsjøkanalen. Nåledammene har navnet sitt fra «nålene», som ble brukt til å stenge for vannet. Nålene var fire til fem meter lange trebjelker på rett under 10x10 cm. De stod tett i tett i hele dammens lengde og stengte vanngjennomstrømmingen. Vannmengden som skulle gå gjennom dammen, ble regulert ved at slusevokterne tok opp eller satte ned nåler.

Ved kanalens smier var det laget spesiell redskap til å trekke (åpne) og sette (stenge) nåler. God teknikk og muskelkraft var viktig i dette farlige arbeidet.

Alle dammene i Bandak-Norsjøkanalen er bygd om. I 1988 ble nåledammene ved slusene i Kjeldal og Lunde erstattet av luftfylte gummidammer.

 

pano_37.jpg

Ulefoss sluser

Ulefoss sluser er det første sluseanlegget i Bandakkanalen. De seks sluseanleggene mellom Norsjø og Vestvannene er ikke bygget om eller modernisert etter at de ble åpnet i 1892. Fremdeles foregår alt slusarbeidet med handkraft.

Ulefoss sluser har tre kammer og en løftehøyde på 10,7 meter.

_DSC4473.jpg

Eidsfoss sluser

Eidsfoss sluser har to kamre. Likevel er løftehøyden på hele 10 meter. Det første kammeret i Eidsfoss har den største løftehøyden av alle slusekamrene i kanalen.

Sykkelruten langs kanalen går over Eidsfoss sluser, og en av sluseportene er gjort bredere slik at sykler kan trilles over den.

ibsen_vrangfoss.jpg

Vrangfoss sluser

Vrangfoss sluser har fem kamre med en samlet løftehøyde på 23 meter. Slusene er hogd inn i landskapet ved siden av dammen, der fossen gikk før det ble kanal. Vrangfoss har fått navnet sitt fordi fossen var så stri, og det var så vanskelig å fløte tømmer her.

_DSC3320.jpg

Lunde sluser

Lunde sluser er et trafikknutepunkt i vassdraget. Her møtes kanalbåtene i høysesongen. I løpet av en snau time sluser tre båter opp og ned. Hit kommer busslaster med passasjer, og folkelivet er hektisk.

Lunde sluser har ett slusekammer. Løftehøyden er tre meter.

_DSC6664.jpg

Kjeldal sluser

Kjeldal sluser er det nest siste sluseanlegget på veien oppover i vassdraget. Den har ett kammer og en løftehøyde på tre meter.

Ved Kjeldal sluser ligger en svært spesiell damløsning. Den gamle nåledammen er erstattet av en «gummipølse».

000012.jpg

Hogga sluser

Hogga sluser har to kamre og en løftehøyde på sju meter. Fra Hogga er det 62 kilometer til Dalen.

Ved siden av Vrangfoss var Hogga ett av anleggene som krevde mest arbeid da kanalen ble bygd. Åtte meter dype løsmasser måtte graves vekk for hånd. Dammen ved Hogga demmer opp de tre vestvannene Flåvatn, Kviteseidvatn og Bandak. Vannene blir til et vannmagasin på ca. 15 mill. kubikkmeter.

 

Jerngruver på Fen

Hans Siegel var en tysk smed som fant rødsteinsjern på Fen rundt 1650. Navn i området forteller om den jernholdige jorda der. Et slikt navn er Rauhaug. Rau betyr i denne sammenhengen jern.

Eierne av Fossum jernverk satte raskt i gang gruvedrift på Fen. I starten ble malmen fraktet over Norsjø til Fossum. Snart ble det bygd masovn på Ulefoss, og Ulefos Jernværk startet virksomheten sin i 1657.

I tillegg til at jernverkene på Ulefoss og Fossum brukte malm fra Fen, henta også jernverkene i Bolvik, Eidsfoss, Moss og Bærum malmen sin herfra. Fra 1901 til 1905 ble 90 prosent av Norges jernmalm hentet fra Fen. I 1927 ble gruvevirksomheten nedlagt.

Link til rundtur i Fensgruvene

pano_38.jpg

Ulefos Jernværk

I 1657 ble Holden Jernverk, seinere Ulefos Jernværk, grunnlagt. På slutten av 1700-tallet var jernverket den største produsenten i landet av rujern, stangjern og støpegods. I 1835 kjøpte Didrik Cappelen jernverket på auksjon. Siden da har Cappelen-familien eid Ulefos Jernværk.

I 1877 ble masovnen slukket på Ulefoss. Det vil si at råjernsproduksjonen tok slutt. Støpjernsproduksjonen forsatte. Fram til slutten av 1950-tallet var ovnene hovedproduktet. Etter det overtok gategodset som det viktigste produktet. Det blir fortsatt produsert vedovner etter modeller fra 1766. Ulefos Jernværk skriver på hjemmesiden sin: «Ovnen kan være, ikke bare Norges, men verdens eldste industriprodukt som fremdeles er i produksjon.»

Hogga sluserKjeldal sluserLunde sluserVrangfoss sluserEidsfoss sluserØvre verketUlefos HovedgaardUlefoss sluserUlefos JernverkHolla kirkeHolden